– Entreprenør Kruse Smith og rådgiver Asplan Viak kom med en idé om å lage en ”landsby”, i stedet for ett, massivt skolebygg – som ville bli veldig dominerende på tomten. Dette ble et godt grep også for naboer, som ellers ville fått et stort bygg som ville vært godt synlig fra hovedveien. Vi har fått en veldig flott, beskjeden skole, mener prosjektleder Camilla Lárudóttir Gjernes hos byggherre Færder kommune.

Labakken skole blir ny og moderne for 550 elever og drøyt 80 ansatte. Skolen ligger i landlige omgivelser, nært tilknyttet skog og jorder.

– De første brukerne kommer i midten av desember. Det er temmelig mange brukergrupper, så flyttingen er delt inn i faser. De på forsterket avdeling har behov for å flytte inn mens det ennå er tomt, slik at de blir vant til de nye omgivelsene, mens det fortsatt er rolig rundt dem. Det gjør det mulig for dem å gå uforstyrret rundt i starten. Samtidig ankommer kulturskolen. Senere tar idretten flerbrukshallen i bruk. Herstad skole og Vestskogen skole flytter inn etter nyttår.

Bygget for nysgjerrige barn

Grensene mellom å være ute i naturen og inne i klasserommet er mindre tydelige, sier arkitekt og rådgiver i Asplan Viak, Trygve Svalheim:

Illustrasjon: Asplan Viak

– Tomten har et veldig fint område mot vest, som består av svaberg og furuskog. Området er veldig godt egnet for læring. Det kommer i tillegg til at det selvsagt er gøy å klatre i trær og være ute mellom læringsøktene. Vi la derfor innganger og adganger slik at det ville være naturlig å bruke disse arealene, også i læringssammenheng.

Skolen skal heller ikke virke skumlere enn nødvendig første skoledag.

– Vi så skolen med seksåringens øyne. Det kan være både spennende og litt skremmende å begynne på skolen. Vi ønsket derfor å lage en desentralisert struktur, slik at alle de forskjellige trinnene har sine områder. Meningen er å gi litt ekstra trygghet til elevene. Vi tok derfor ned skalaen, og delte opp bygningsmassen, slik at vi unngikk en stor, samlende bygningskropp. Vi laget også en kjerne i fellesarealet. Det er der folk møtes, og det utgjør en slags hovedinngang til skolen. Vi ville binde uteanlegget sammen, på samme vis som bygningsmassen. Da ble taket over fellesarealet et grønt lokk, som knytter arealene fra dette friområdet eller skogsområdet i vest med skolegården på sørsiden.

Grønn både inni og utenpå

Fossilfri byggeplass har hovedsakelig vært basert på at alle anleggsmaskiner har gått på biodiesel i stedet for vanlig diesel, opplyser prosjektleder hos totalentreprenør Kruse Smith, Børre M. Johansen. Færder kommune ville også redusere klimagassutslippene i forbindelse med materialbruk.

– Vi har et krav til minimum 30 prosent lavere klimagassutslipp enn tilsvarende referanseprosjekter. Det ga oss noen føringer i materialvalg og vi måtte dokumentere med miljødeklarasjoner (EPD) for hovedproduktene vi tenkte å bruke. Dette ble så redegjort for i klimaregnskapet, slik at vi oppfylte de krav som var satt, opplyser Johansen.

Foto: Håvard Horpestad

– Beregninger i etterkant viser at vi har redusert vårt fotavtrykk etter planen, målt mot et sammenlignbart TEK 17-bygg. Dette har vi gjort, blant annet ved å bruke mye tre i fasadekledning og yttervegger. Det er også brukt mye tre innvendig. Videre har vi brukt både plasstøpt og prefabrikert betong, klasse A – som er lavkarbon. Vi har også redusert materialbruk der vi kan, som for eksempel å bruke lett-tak, i stedet for hulldekke-elementer, legger Svalheim til.

Bruker bygget i undervisning

– Det mest imponerende med dette bygget er energibruken. Den er svært lav. Det er solceller på alle tak, samt jordvarme via energibrønner i bakken. Vi har en nullvisjon på energibruk i snitt per år. Vi skal altså generere like mye strøm på årsbasis som vi bruker. Energi og miljø er noe som opptar barna, og da er det viktig at energiregnskapet i bygg som dette også blir tatt i bruk i undervisningen. Her kan lærerne forklare hvordan bygget får strømmen og varmen sin, og hvordan det virker i praksis. Det er et poeng for oss at når vi bygger skoler, er det også mye viktig læring i det avslutter Svalheim.

Driften blir litt mer komplisert i en ”landsby” som Labakken skole.

– Det er mye lettere for oss på teknisk å kjøre jevn temperatur og inneklima i én stor kloss, men det er en utfordring vi gjerne tar. Vi bygger ikke skole for at de skal være enkle å drifte. Vi bygger den for brukerne; for lærere og elever som skal være der. Vi får litt flere ventilasjonsanlegg enn hva vi ellers ville hatt. På en annen side blir det mindre maskiner, forteller teknisk leder Fritz Rye-Andersen hos Færder kommune.

Rektor Lill Kristin Høier Sandvik er stolt av den nye skolen:

– Min jobb og store utfordring er hvordan jeg skal få alle vi som skal flytte inn til å bli én gjeng. Ikke bare er det flere skolemiljøer som skal inn her, men på toppen av det hele har vi vært gjennom en krevende tid med pandemi. Et samlende element for oss har vært at vi alle har sett at det vokser frem et fantastisk nytt skolebygg i skogholtet ved Vestskogen. Vi får en tomt som er helt unik. Arkitekten fortalte oss tidlig i prosjektet at han knapt hadde sett en finere skoletomt i løpet av sin karriere. Vi får en skog å leke i, og en skolegård som blir noe helt for seg selv.

– Vi legger opp til å bruke omgivelsene rundt oss så mye vi kan. Det skal være mulig å sette seg rundt et bord i skogen, og vi skal dyrke i skolehagen. Vi skal bruke både bygg og uteområder i undervisningen. De eldre barna skal få lov til å regne litt på hva solcellene på taket bidrar med i energiregnskapet, sier Høier Sandvik.

– Det er også et poeng for oss å fortelle dem at alle maskinene som har bygget skolen er miljøvennlige. Det gir en ekstra verdi når de faktisk flytter inn, og kan ta og titte på bygget, samt se materialene som er brukt. Det er viktig å få dette inn i læringen.