1000 flere søkere til læreplasser i bygg- og anleggsteknikk i 2018

Publisert
09.May.2019

1000 flere søkere til læreplasser i bygg- og anleggsteknikk i 2018

4578 søkte læreplass innen bygg- og anleggsteknikk i 2011, mens tallet økte til 5531 i 2018, ifølge nye tall fra UDIR (Utdanningsdirektoratet). Den mest populære yrkesfaglige retningen er fortsatt helsefag: Totalt 5890 søkte seg til læreplass innen helse- og oppvekstfag i Norge i 2018. Men det er fortsatt kun 359 flere enn de 5531 som søkte på læreplass innen bygg- og anleggsteknikk.

– Myter om tunge løft, at man kun er ute i dårlig vær, og dårlige arbeidsforhold i byggebransjen, er nok ikke like rådende lenger. Bygg- og anleggsbransjen tar i bruk ny teknologi og er mer opptatt av moderne kundebehandling og drift. Det er nok flere årsaker til at flere søker seg mot yrkesfag. Men både myndighetene, regjeringen, media, næringsliv og interesseorganisasjoner, også NHO, har løftet frem viktigheten av flere faglærte. Dessuten har det vært gjort en rekke politiske grep med utdanningsforløpet, som gjør at det nå er flere veier til mål. Nå er det lettere å velge yrkesfag, uten være redd for å ikke kunne gå videre på en mer akademisk utdanning. Det har kommet fleksible overgangsløsninger og det har kommet hybridløsninger der man kan få studiespesialisering og fagbrev på samme skole, sier Rune Foshaug, avdelingsdirektør for avdeling kompetanse og innovasjon i NHO.

Nå er det flere søkere til yrkesfag

For første gang på flere år søker rundt halvparten av elevene på VG1 seg inn på yrkesfag. Tallene fra UDIR viser at det i 2018 faktisk er 1000 flere søkere til yrkesfag enn til studieforberedende, på første året av videregående opplæring. Helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon er alle fagretninger som har en sterk økning i antall søkere fra i 2017. Medier- og kommunikasjon har betraktelig færre søkere.

Foreldre er viktige påvirkere på yrkesvalg. Det har tydeligvis skjedd noe med foreldrenes holdninger.

– Det er gledelig med flere søkere til bygg- og anleggsteknikk. Byggenæringen i Norge er stor og viktig, og bransjen har sterkt behov for flere lærlinger. De har slitt med rekrutteringen av nok faglærte. At flere norske ungdommer velger en fremtid innen byggfagene er kjempepositivt, for her er det et skrikende behov for faglært kompetanse, sier Foshaug.

Tallene fra UDIR viser at flere søkere nå også får læreplass. Siden målingene startet i 2011, har antall godkjente lærekontrakter økt. Rune Foshaug minner om at det var i bygg- og anleggsbransjen det var flest søkere som fikk plass.

– Hele 85 prosent fikk lærekontrakt i bygg- og anleggsbransjen. Dette henger jo sammen med etterspørselen etter denne faggruppen i markedet, og det viser i tillegg at det er vekst i bransjen. Bygg- og anleggsnæringen er svært konjunkturavhengige og det går ofte litt opp og ned. Dessuten har jeg inntrykk av at det er en del regionale forskjeller. Veksten er likevel stabil i hele Norge. Jo flere lærlinger selskapene tar inn, jo større aktivitet har de trolig i markedet, sier Rune Foshaug.

Foreldre er mer positive til yrkesfag

Rune Foshaug mener at foreldres holdninger har en stor påvirkning på hvilken yrkesretning unge tar. Nå ser han et skifte i foreldres holdning mot yrkesfag og praktiske yrkesretninger.

– Foreldre er viktige påvirkere på yrkesvalg. Det har tydeligvis skjedd noe med foreldrenes holdninger. Yrkesfag har blitt mer anerkjent, og det har nok igjen mye å gjøre med at viktigheten og verdien av yrkesfag i samfunnet er løftet de siste årene, og at det nå er innført flere fleksible utdanningsløp . Karriereveiledere har også blitt bedre til å fremme de positive sidene ved en karriere innen yrkesfag, sier han.

Nå er det lettere å velge yrkesfag, uten være redd for å ikke kunne gå videre på en mer akademisk utdanning.

Han trekker frem både tidligere jobb og tidligere lønn for unge mennesker, når de går inn i yrkesfagretningen.

– Lærlingelønn er lavere, men det gir i det minste mulighet til å slippe stor lånekasse-gjeld under opplæring. Selv om man kanskje får dårligere lønn i noen yrkesfaglige retninger enn i de akademiske, så gjelder det definitivt ikke for alle, og uansett ikke i et livsløpsperspektiv. Det er i tillegg store muligheter for å starte eget firma ved å ta Mesterbrevs-utdanningen opp mot flere typer yrkesfag, sier Foshaug.

 

Se alle tall fra UDIR her.

Les Også