Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Rigmor Sjaastad Hagen
Publisert: 22.05.2023 

– Utenforskap er det vi må jobbe aller mest med

Norsk eiendomsbransje har kommet langt på bærekraftmålestokken ESG. Men det gjenstår fortsatt noe, særlig knyttet til sosiale aspekt, mener advokat Stig L. Bech.

ESG (Environmental, Social, Governance) har fått voksende betydning i eiendomsbransjen de siste årene. Det har blitt en fellesnevner for alt som har med bærekraft å gjøre; miljømessig, sosialt og forretningsetisk. ESG-føringer gjør seg nå gjeldende i alle deler av eiendomsbransjen. Kunder, utbyggere, eiere, investorer, leietakere, takstfolk og myndigheter forventer høy ESG-standard.

– Det er ikke mange år siden folk lurte på hva ESG var for slags bokstavsammensetning. De siste fem-seks årene har det snudd. Nå står ESG høyt på agendaen hos de fleste profesjonelle aktører. Vi bygger samfunn og miljøer, og de må være i tråd med ESG-forventningene, sier advokat Stig L. Bech, som er styreleder i Norsk Eiendom og partner i Wiersholm.

Idealisme

Høy ESG-oppfyllelse er et konkurransefortrinn, og det handler ikke om å velge mellom god business og idealisme. Det ene utelukker ikke det andre.

Advokat Stig L. Bech, styreleder i Norsk Eiendom og partner i Wiersholm. Foto: Wiersholm

– På samme måte som at det forventes høy bygningsstandard, forventes det et tilhørende høyt ESG-nivå. Boligprodusenter og kjøpere av boliger blir stadig mer opptatt av det. Bankene har også begynt å stille krav til høye ESG-relaterte nivåer. I visse sammenhenger vil man ikke få lån hvis man ikke har sertifisering, for eksempel på et av de øvre nivåene i den internasjonale miljøstandarden BREEAM.

EUs rolle

Bech påpeker at eiendomsbransjen aldri har vært en miljøversting, men at de tidligere har ligget noe etter på sertifisering.

– 80 prosent av regelverket vårt har basis fra EU. ESG-kravene gjennomsyrer i dag bransjen på en god måte. Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse har over flere år tatt grep og pushet politikere videre i arbeidet med konkrete miljøkrav. Politisk har man kommet etter, og er et stykke på vei. Et positivt initiativ fra Kommunal- og distriktsdepartementet var blant annet Bygg 21, som for noen år siden inviterte bransjen til en dugnad for hvordan man kan få til et samlet løft. Et av de viktigste temaene var bærekraft. Høy ESG-oppmerksomhet har også betydning for omdømmet til en utbygger, eier eller leietaker.

Implementere krav

Gode, tekniske manualer må utvikles, slik at arbeidet med ESG ikke blir fordyrende. ESG-kravene må bygges inn i den alminnelige byggeprosessen. Du finner mindre byggeiere som fortsatt ligger etter, men de fleste legger seg nå i selen for å etterkomme gjeldende og kommende bærekraftskrav. Særlig vil det merkes når EU-taksonomien sakte men sikkert trer i kraft på flere områder, påpeker Bech.

Sosial bærekraft

Deler man opp ESG-begrepet, ser man at det gjenstår utfordringer. E-en, miljøbiten, har kommet langt, ifølge Bech. Det er utarbeidet detaljerte regelverk knyttet til krav og prosesser. Det gjenstår noe, eksempelvis knyttet til drift av bygg.

Der det står mest igjen er imidlertid S-en. Hvordan skal politikere og utbyggere bidra til sosial bærekraft? Det er ikke lett å måle.

– Hva skal til for at noe er et godt, sosialt prosjekt?

– Utviklere som bygger ut store områder må jobbe med møteplasser. Det bør ikke bare innebære ballbinge og lekeplass. Sosiale møtesteder bør også gi rom for inneaktiviteter, som ikke er idrett. Fellesarealer som gjør at folk kommer sammen. Idrett er en viktig del, også uorganisert, men det er like viktig er å ha steder å henge. Det må satses på mennesker. Utenforskap er det vi må jobbe aller mest med, sier Bech.

Bech ser at mulighetene i noen tilfeller vil være begrenset der man opererer på mindre areal, men påpeker at det finnes gode, rettslige virkemidler, for eksempel avtaler mellom utviklere i samme område, og ikke minst samarbeid mellom eiere og offentlige aktører i de ulike planprosessene. Stikkordene er samarbeid, rolleforståelse og gjensidig tillit.

God styring

Den siste bokstaven, G-en, som handler om eierstyring, forretningsetikk og regeloppfyllelse, har vi ganske god koll på.

– Vi er flinke på «governance». Vi har gode rutiner og måter å drive virksomheter på. Norge er et av verdens mest åpne og transparente samfunn.

– G-en er avgjørende for at man skal kunne krysse av på de to andre ESG-punktene?

– En del av god «governance» er at man følger marked og regelverk, har gode strategier og rutiner og tar til seg hvordan omgivelsene påvirker virksomheten og hvordan virksomheten påvirker omgivelsene. Vi er en del av et samfunn, og må skape trygge og gode arbeidsplasser, trygge og gode bomiljø og sette god styring og forretningsskikk i fokus, sier Bech.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring