Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Trengs det en regelendring for rehabilitering? Foto: iStock

Emner
Rehabilitering


Tekst
Jørn Wad

Publisert
22.august.2019

Trengs det en regelendring for rehabilitering?

– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet før det eventuelt tas beslutninger, for vi vet i grunnen for lite om dette sakskomplekset. En utredning kunne ha avklart mye.

Mesterutdanning Articleboard

Knut Holtan Sørensen er professor og forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved Det humanistiske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er opptatt av at vi trenger å vite mer om hvordan energieffektivisering ivaretas i oppussings-prosesser, framfor alt når det gjelder næringsbygg. Han tar til orde for at vi må gå grundigere til verks for å danne et grunnlag for de beslutninger som bør tas seinere om en eventuell endring av regelverket.

Utredning

– Hvilken type utredning er det du ser for deg – kan det bli en NOU tror du?

– Det er ikke en fremmed tanke. Uansett er jeg ganske sikker på at myndighetene må inn i bildet her på en eller annen måte, så en NOU ville muligens være formålstjenlig. Byggebransjen er jo ikke kjent for å gå foran når det gjelder nyskapning, men er i stedet ganske regelstyrt. Dersom det er slik at vi ønsker å påvirke sektoren til å endre prosesser i retning av bedre energieffektivitet ved rehabilitering, er det nok viktig at vi ser på regelverket. Et av spørsmålene vi bør stille til en eventuell utredning, er «Hva slags tiltak bør gjøres for å sikre bedre ivaretakelse av hensynet til energieffektivisering ved rehabilitering av bygg, fram for alt næringsbygg»?

Foto: NTNU

– Er det ikke private byggherrer som utgjør den største gruppen av tiltakshavere, og de er vel blitt ganske bevisste?

– Vel, jeg observerer at mange sier de er opptatt av det grønne skiftet og mer energieffektive bygg. Men jeg er ikke sikker på at det er dette som driver oppussingsprosessene deres. Tvert om er det mer generelle ønsker om bedre komfort og høyere estetisk standard. Bedre komfort kan gjerne handle om å gjøre noe med at det er gulvkaldt, at det trekker i de gamle husene, og så videre. Dermed skjer det en utskifting av vinduer og dører og kanskje også en viss forbedring når det gjelder isolasjon. Det gir i sum den effekten at man også blir mer energieffektiv, men dette er mer et resultat av ønsket om økt komfort enn at man har tenkt på energieffektivisering. I næringsbygg kan rehabilitering være spesielt innrettet mot mer effektive kontorløsning eller et mer moderne utseende. Slik sett er det ikke energieffektiviseringshensyn som driver prosessene. Dette er en av mange grunner til at jeg gjerne skulle ha sett en god og grundig utredning om disse spørsmålene og hvordan energieffektivisering kan få en mer framtredende plass, sier han ettertenksomt.

Økonomi

– Er det andre faktorer du ser for deg er viktige for dem som skal pusse opp?

– Ja, det er uten tvil viktig for både private og profesjonelle tiltakshavere at man får en god økonomi i prosjektene sine. Det betyr kanskje at du skal ha gjort ting så rimelig som mulig, men det kan også bety at du gjør litt andre valg fordi du ønsker å spare penger over tid. Ved det siste alternativet er vi igjen inne på at dette kan ha et element av energisparing, men det er ikke nødvendigvis tilfellet og det er neppe regelverket styrer. Kortsiktige økonomiske har antakelig betydning, og derfor er det positivt at vi har Enova, som i flere tilfeller kan gi et visst tilskudd til gode oppussingsprosjekter. Dessuten er de også et eksempel på at den som søker god informasjon for sitt oppussingsprosjekt, kan finne det hos dem. I det hele tatt er kunnskap om hva som er klokt å gjøre, og som ikke er avhengig av leverandører, et viktig punkt. Vi må altså finne ut av hvilken informasjon som er etterspurt og relevant, og kanskje gjennom denne peke folk i riktig retning. Det betyr at det er viktig med opplæring av håndverkere, for eksempel.

– Dermed er det ikke sikkert at det trengs et nytt regelverk?

– Saken er at det vet vi ikke sikkert. Det er imidlertid på tide at man setter seg ned for å vurdere dette, og at det gjøres målrettet. Det er derfor jeg tenker at for eksempel en NOU ville ha vært en mulig vei å gå. Det er komplisert å gjøre gode valg for å ivareta hensynet til energieffektivisering i et oppussingsprosjekt. Folk søker etter informasjon og lærer mye av hverandre, men det er ikke nødvendigvis energieffektivisering de snakker mest om. Som nevnt er nok energieffektivisering ofte en side-effekt som kanskje er kjærkommen, men som ikke uten videre var noe de selv siktet seg inn mot, minner professoren om.

– Er det samme tilfellet for næringsbygg?

– Det vet vi faktisk mindre om. Her er nok økonomiske hensyn mer styrende, men dette er et veldig åpent felt når det gjelder kunnskap. Så om vi skulle oppsummere, så er det nok mulig at vi har noe å hente ved å foreta endringer i regelverket for å sikre større oppmerksomhet om energieffektivisering, men for å få en god effekt av slike endringer er det viktig at vi skaffer oss mer kunnskap først, slår han fast.

Les Også

Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger

Ting må være på stell – lenge før bygging. Det er det aller viktigste når eksisterende bygg skal gjøres om. Multiconsult tar deg gjennom noen kjente fallgruver.

Les Også

Statsbygg-kontrakt for NHH til HENT

Statsbygg har inngått kontrakt for totalentreprise med HENT når hovedbygget ved Norges Handelshøyskole nå skal rehabiliteres. Kontrakten er på om lag 300 millioner kroner eksklusive mva. Statsbygg har fått klarsignal av regjeringen til å gå i gang med…

På Forsiden Nå

– Bærekraft må bli «breddeidrett»

Sirkulærøkonomi og bærekraftig ressursbruk er på vei inn i bygg og anlegg, faslår Byggevareindustrien. Men skal det virkelig monne, må mindre bedrifter få hjelp.

På Forsiden Nå

På vei mot byggesaks-BIM

Gjennom samarbeid med aktører i bygge- og eiendomsnæringen bidrar Direktoratet for byggkvalitet til at byggesaksprosessen digitaliseres. Digitalt nabovarsel og nye søknadsløsninger for byggesak er allerede på plass. Fremtiden bringer bedre digitale kartløsninger

På Forsiden Nå

Digitale verktøy gjør byggebransjen mer bærekraftig: Gir også færre feil

Når byggebransjen tar i bruk digitale verktøy i større omfang, gir det mange positive effekter, sier direktør for digitalisering og utvikling hos Statsbygg. Digitaliseringen gjør bransjen mer økonomisk bærekraftig og mer miljøvennlig. Dessuten gir det færre feil under byggeprossene.

På Forsiden Nå

– Vi trenger tydelige digitaliseringskrav

Næringen kan bli både grønnere og mer effektiv. Mye kommer til å skje, dersom byggherrer blir tydeligere på krav om digitalisering, mener sjefen i BNL.

På Forsiden Nå

Arbeidstilsynet: Ser bedring i næringen

Siden 2014 har antall dødsfall og antall skader i byggenæringen gått ned. Mye av æren skal aktørene selv ha, mener Arbeidstilsynet.