Foto: Defga Lighting AS
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
10.jun.2020

Trenger mer enn bare skolelys

Trenger mer enn bare skolelys Det er ikke slik at «bare det er nok lys, blir det bra» i alle offentlige bygg, forteller lysekspert hos Defa Lighting AS. Han etterlyser mer kompetanse hos utbyggere og konsulenter.

– Stadig flere offentlige byggherrer krever lysteknologien «tunable white», som gjør det mulig å regulere lystemperaturen. Men vi ser allerede i kravspec at kunnskapen om belysning er alt for liten. Det står sjelden noe om funksjonen: Hva dette skal brukes til, og hva skal de oppnå? Resultatet er at byggherre går for billigste variant av lyssystemet, noe som sjelden blir så bra som løsningen kunne vært – om de hadde satt seg konkrete mål for optimal belysning, sier distrikssjef hos Defa Lighting AS, Tor Inge Danielsen.

– Blir det for sterkt lys, eller for høy blending, kan folk oppleve tretthet eller hodepine etter lunsj. Kanskje får de litt vondt rundt øynene, fordi de helt ubevisst kniper øynene litt igjen – slik vi gjør det når vi er ute i solen. Norsk lyskultur har laget veiledere, som gir helt konkrete vurderinger av hvor mye blending det skal være i forskjellige miljøer. De bør vi forholde oss til. Hvis ikke, risikerer vi å lage et nytt problem etter at for lite lys er blitt for mye blending.

Bedre skoledag med riktig lys

– Vi ser i dag at stadig flere går fra 3.000 kelvin i klasserom, til «hvitere lys» - 4.000 kelvin. Det gir mer våkne studenter. Med «tunable white» kan du i tillegg styre fargetemperaturen, for eksempel fra 2.700 til 6.000 kelvin. 2.700 er «varmt lys», omtrent slik det vi bruker hjemme i stuen. 6.000 kelvin vil vi oppfatte som veldig «hvitt» lys, nesten som dagslys. Du har i dag mulighet til å starte skoledagen med høyere kelvin, for at elevene skal «komme igang» på en bedre måte.

Foto: Defga Lighting AS

– Videre kan du justere fargetemperaturen ut fra hvilke fag du har. Ved naturfag vil det være naturlig å ha et «hvitere» lys, enn hvis elevene skal lese på egenhånd eller barn i barnehagen har en «kosestund» med bildebøker eller noe annet. Da er «varmere» lys på sin plass. Dette er muligheter vi har i dag, som vi ikke hadde tidligere.

Godt lys er bra for alle

Råd og tips til kunder utgjør mye av jobben til Danielsen. Og det er ikke snakk om å selge inn dyrere løsninger enn nødvendig, forsikrer han. Ofte er det snakk om for at det blir brukt for mye og for kraftig lys.

– Et konkret eksempel er at folk har hatt for lite lys, for eksempel i en korridor eller et klasserom. Så fjerner de gamle lamper, og setter opp et nytt system, med masse lys. Men nok lys er ikke nødvendigvis bra lys. Refleksene i de hvite tavlene gjør det vanskelig å se hva læreren skriver, og belysningen i korridoren gir ikke lenger skyggene som skapte kontrastene slik at den svaksynte så at det var et lite trinn i veien.

I offentlige bygg gjelder ofte kravene i universell utforming. For Danielsen betyr det kort og godt løsninger som er helt nødvendig for noen få, men som også er veldig bra for alle.

– I skoler kan vi legge opp armaturer som også blir en ledelinje. I områder der det ferdens mye folk, eller hvor det er mye møbler eller mange hindringer, kan vi lage armaturbelysning i taket som viser vei. Det kan være til stor hjelp for svaksynte, som kan oppleve rom med bord, stoler og benker som kaotiske. Slik belysning vil hjelpe dem å finne frem.

Lys løser ikke alt

– Det er også viktig å huske at lys ikke kan løse alle ting alene. Lyskultur sier også mye om at Universell utforming ikke bør løses med å øke lysmengden. Det ser vi er et problem. Kunden krever ofte 300 lux i stedet for 100 lux i korridorene. Problemet er at hvis alle veggene er hvite, hjelper det ikke å ha mer lys. Veggene er fortsatt like hvite, og om dørene også er det så flyter ting bare enda mer inn i hverandre. Det er derfor veldig viktig å skape kontraster, med farger og skygger. Dette er ting jeg må poengtere i nær sagt annenhvert oppdrag.

– For en bruker med et synsproblem, er ikke lysstyrken avgjørende. Problemet er at vedkommende ikke ser døren i veggen. Vi trenger kontraster; for eksempel røde dører på ellers hvite vegger. Dører til fellesområder kan være blå. Vi trenger bedre, mer funksjonelle løsninger – i tillegg til riktig belysning. Setter du en spot på døren til hvert klasserom, blir det lettere å se disse dørene for alle, og på den måten kan det løses med lys. Men det kreves nesten alltid at også andre fag tenker på kontraster, for å få til en samlet løsning som ivaretar flere formål og brukergrupper samtidig.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring