Arrangementet ble holdt i selveste St. Olavsgate 23, et bygg fra 1890-tallet som har huset blant annet fekteklubb, metodistkirke og punkepub – og som nå skal fullt rehabiliteres og programmeres etter at det ble kjøpt opp av SiO sommeren 2021. Blant deltakerne var Byantikvar i Oslo, Janne Wilberg.

– Vi må virkelig forstå tåleevnen av våre bygg, og kutte ut urealistiske mulighetsstudier i tidlig fase. Hva egner en bygning seg til? Jeg tror vi kan få langt bedre og mer kostnadseffektive prosesser når man tar utgangspunkt i det som allerede er der, og aksepterer rammebetingelsene man må ta stilling til, sier hun.

Vil bevare flere brukbare bygninger med sjel

I dag står ca 11 prosent av Oslos bygninger på gul liste. Dagens gule liste består igjen av tre grupper: de som er fredet etter kulturminneloven, de som er regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven og de som står på listen uten noe formelt vern. Den siste gruppen har så høy verdi at de kvalifiserer for bevaringsregulering vern hvis de er truet. Enkelte er i tillegg i fredningsklasse.

– Det er hele 89 prosent av Oslos bygninger som ikke står på gul liste, og som ikke skal gjennom oss. Og det er her det store volumet for transformasjon – ombruk og gjenbruk – ligger. Her må vi legge et fokus fremover, sier Wilberg.

Det kommende studenthuset i St. Olavs gate står i dag på gul liste, og arkitektene og interiørarkitektene i DARK Arkitekter og Zinc samarbeider med Resirquel for å vurdere mulighetene for ombruk og gjenbruk, også med bygningselementer fra andre bygg. I dialog med byantikvaren er det besluttet å bevare flere trapperom med historisk materialitet, mens samtlige trapper skal rehabiliteres. I tillegg ønsker prosjektet å hente frem den iboende materialeten som bygget allerede har og vise frem de originale materialene, eksempelvis å eksponere teglsteinen innvendig.

Må inngå tidlig dialog

Kapasitetsbegrensninger blir fort et tema når problemstillingen rundt treg saksbehandling i det offentlige tas opp. I løpet av de siste tiårene har DARK Arkitekter og Zinc vært involvert i flere enn 30 rehabiliteringsprosjekter i Oslo. Behandlingstiden og dialogen med de offentlige myndighetene varierer, men Myklestad mener at arkitekten tidlig kan bistå med å kartlegge potensialet som ligger i rehabiliteringsprosjekter.

– Prosjektets natur varierer, og det vil ofte være nye eller ulike spilleregler. Men til tross for at man kan møte flere byggtekniske utfordringer underveis ligger det fantastiske muligheter i transformasjonsprosjekter, sier han.

– Det handler ikke kun om byggene i seg selv, men også om å kunne utvikle en identitet som spiller godt med omgivelsene og historiene rundt selve huset. Studenthuset skal være identitetsskapende for studentene. Samtidig er det viktig at det kobler seg på byen for øvrig i både bruk og utforming.

Wilberg mener tidlig dialog er helt avgjørende for gode prosesser der Byantikvaren skal involveres, og trekker frem Sentralen i Oslo som starten på en rekke kompliserte prosjektene i Oslo.

– Kommer vi i tidlig dialog, er det enklere å forstå argumentene til hverandre – som å forstå fordelene ved løsningene som arkitekten foreslår. Et eksempel er Sentralen, der man ønsket å innføre grep for å gjøre sammenkoblingen mellom de to gårdene mer spektakulære. Dette støttet vi, for god arkitektur er viktig for oss også. Start tidlig, vær åpne og ta hverandre på alvor – så får vi til noe bra, sier Wilberg.