Illustrasjon: Nordic Office of Architecture/SUS
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
19.nov.2020

SUS2023: Økt trivsel med riktig lys

Belysningen i det nye universitetssykehuset i Stavanger skal øke trivselen, og dempe institusjonspreget. 37 millioner kroner er satt av til 27.000 lysarmaturer.

– Det heter seg at du på et undersøkelsesrom skal ha «hvitt» lys. Altså et ganske kaldt lys. Der fraviker jeg – på lovlig vis – normen. Jeg velger et «varmere» lys, et gul/hvitt lys. Det gjør jeg, fordi pasienten ellers vil føle seg mer avkledd, enda mer naken, forteller belysningsplanlegger Mona Kvassheim i det rådgivende ingeniørselskapet Cowi AS.

– På sengerommene vil jeg ha en leselampe nær vinduet. Med nedadrettet lys, et «koselys». Det gir mulighet til å slukke veggarmaturet, som ellers lyser opp hele rommet. Hvis pasienten ønsker å gjøre sengerommet koseligere, kan hun eller han altså skru av armaturet, og heller bruke kun leselyset. Vi gir med det en mulighet til å dempe «institusjonspreget» i rommet.

Moderne, men ikke for komplisert

Det nye Stavanger universitetssykehus skal sikre fremtidens spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i Sør-Rogaland. Første byggetrinn skal stå klart i 2023, derav prosjektnavnet SUS2023. Bygget skal bli 105 000 kvadratmeter stort, totalt 640 enerom med bad.

Illustrasjon: Nordic Office of Architecture/SUS

Cowi og arkitektene Nordic – Office of Architecture bistår i SUS2023-prosjektet, som i fjor ble kåret til verdens beste digitale byggeprosjekt av den amerikanske IT-giganten Autodesk. Målet er å utvikle et innovativt konsept som muliggjør industrialisert arbeidsmetodikk.

Likevel er de smarteste løsningene ofte også de enkleste, understreker Kvassheim. Som for eksempel innen belysning.

– Det er lett å gå seg bort i ny teknologi. Min jobb er å sørge for at sykehuset har løsninger som er intuitive. Vi mennesker er veldig forskjellige, hvilket gjør at jeg ikke har så stor tro på fancy systemer hvor du kan sette én standardinnstilling for dagtid, for eksempel. Saken er at jeg vet ikke hvordan du ser, og du vet ikke hvordan mitt syn er. Vi er forskjellige. Kanskje trenger jeg 1000 lux, der du lett kan sitte i mørket og jobbe på din laptop.

– Jeg har derfor ikke så stor tro på fancy systemer hvor du kan endre belysningen automatisk, for eksempel i forbindelse med overgang til dagtid. Det kan gjøre pasienter engstelige. «Hva skjer nå? Hvorfor ble lyset plutselig sterkere?» På sengerom er det derfor kun manuell styring. Jeg vil ikke at lyset plutselig skal slukke, fordi dagslyset kommer inn. Det er ikke fordi jeg synes teknologien er idiotisk, men fordi jeg ikke ønsker at pasienten skal føle mer usikkerhet i en allerede sårbar situasjon. Dimming og manuell styring gir en følelse av kontroll.

Trygghet og trivsel

– Vi deler opp belysningen i to områder. Det er det som kalles «arbeidsområder», hvor vi bruker firkantede 60/60-armaturer. Så har vi det jeg kaller «mykere områder», som blant annet spiserom for pasienter og pårørende. Der bruker vi sirkulære pendler, som gir et mykere preg. Vi gjør det samme i vestibyler, venteområder og andre fellesarealer, fortsetter Kvassheim.

– Vi kan ikke skape gode forhold kun gjennom å sørge for mye lys. I dette sykehuset har vi sidemonterte, smale armaturer i korridorene, med god avskjerming foran. Da unngår vi at de som ligger der ikke blir blendet. Samtidig ser du takten bortover. Ser du at intervallene blir kortere og kortere bortover, forstår du intuitivt at korridoren er lang.

– I universell utforming er det viktig med kontraster, slik at du kan se forskjell på vegger, tak, gulv og dører. Du må lett kunne orientere deg. Dette sorterer under arkitekturen. De sørger for at flatene har kontraster, slik at dørkarmene har en annen farge enn døren eller veggen bak. Universell utforming er et samarbeid mellom belysningsansvarlig og interiørarkitekt.

Arkitekten er Elise Simonsen hos arkitektselskapet Aart, som samarbeider med Nordic:

Foto: Rikard Vinningland/Vest Betong/SUS

– Vi har ikke jobbet med en belysningskonsulent så tidlig i et prosjekt tidligere. Det var en god løsning. Da er noen prinsipper inne, helt fra starten. I korridorene er ikke fargevalgene helt avklart ennå, men de blir nok ganske lyse. For oss handler det mer, på dette stadiet, om hvor vi legger farger, mer enn akkurat hvilke farger vi velger. Vi jobber også med materialitet, som også gir en farge. Vi går for duse farger i korridorene, og litt sterkere farger inne på rommene.

– Dette skal også være et hyggelig sted å komme til. Det er viktig at det er et godt og ordentlig bygg, at det går frem at det er reist med omtanke for de som er brukere. Det er noe av det som er bra med et stort prosjekt som dette; det er satt av timer til å gjennomarbeide løsninger i fuksjon og arktitektur, sier Simonsen.

Eget anbud for belysning

Fagerhult Belysning AS, Glamox AS og Louis Poulsen Norway AS som leverer armaturer til SUS2023. Senioringeniør innen elkraft hos Cowi, Øyvinn Gullvåg, er den som har holdt orden på bestillinger og anbudskonkurranser.

– Det er noen gjennomgående krav til disse leveransene. Det skal være industriell produksjon, og vi krever mest mulig standardisering. I praksis betyr det at armaturene kommer ferdig pakket, med alt det som skal leveres innenfor de enkelte områdene. Det er entreprenøren på elektro som står for monteringen og tilkoblingen av hele lyspakken, sier Gullvåg.

– Med eget anbud på belysning får vi bedre kontroll på tekniske løsninger og kvalitet på belysningsutstyret. Det er gjennomgående valgt samme type utstyr på samme type rom, uansett hvilket bygg du befinner deg i. De ulike armaturene ble evaluert etter kostnad og kvalitet. Vektingen mellom de to forholdene varierte med type rom og bruksområder.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring