Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
22.jan.2021

Strengere miljøkrav vil gjøre bransjen mer bærekraftig

Direktør i EBA, Kari Sandberg, sier bransjen ønsker å ta ansvar på bærekraft. Hun mener lovpålagte klimakrav, i tillegg til flere motiverende insentiver fra myndighetene, kan gjøre bransjen enda bedre.

– Entreprenørene er godt rustet til å ivareta klimaforpliktelsene Norge har. Medlemmene våre har vist at de kan levere godt på bygg og anlegg, og til høyere standarder enn myndighetsforskriftene krever. Medlemsbedriftene våre innen bygg- og eiendom har vært spydspisser på flere klimavennlige bygg de siste årene. Akkurat nå er EBA i gang med å utvikle en EPD-generator, som vi ønsker skal bli en faktabasert og troverdig oversikt over miljøprestasjonene til et bygg. Slik standardisering skaper forutsigbarhet og sikrer en viktig tredjepartskontroll. Vi er også med i en komité i Standard Norge, der veileder for standard for klimagassberegning, NS 3720, nå er i støpeskjeen. EBA har også utviklet en enkel miljøkravspesifikasjon som passer for enkle og mindre bygg, sier Kari Sandberg til Fremtidens Byggenæring.

Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) har 660 medlemsbedrifter. Samlet omsetter medlemmene for 112 milliarder kroner i året. Bygg-, anleggs-, og eiendomsbransjen i Norge totalt, har en årsomsetning på rundt 350 milliarder kroner.

Strengere regelverk og motiverende insentiver

Hun sier EBA ønsker at myndighetene får et strengere klimaregelverk, spesielt ønsker de nasjonale krav om klimabudsjett og CO2-regnskap for hvert eneste større bygg- og anleggsprosjekt i Norge.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– I regelverket for anskaffelser står det at man «kan» stille miljøkrav, men dette bør endres til «skal». Dessuten bør myndighetene som bestillere kreve et nivå av BREEAM-NOR og CEEQUAL (anleggsbransjens svar på BREEAM. Red. merk.). Bygg- og anleggsnæringen står for store CO2-utslipp globalt. I Norge forårsaket aktiviteter i bygg- og anleggsnæringen rundt 15 prosent av de norske utslippene i 2017, ifølge en BNL-rapport fra Asplan Viak. Krav til maksimale CO2 utslipp må skjerpes gradvis, sier EBA-direktøren.

Kun slik vil spesielt de mindre aktørene får mulighet til å enklere omstille seg.

– Kommer det miljøkrav vil bransjen kunne levere, men det bør være mer romslighet i starten. Slik sørger vi for at så mange som mulig av foretakene kan imøtekomme dem. For å sikre god nok konkurranse på anbud, er det viktig å få flere med på konkurranser og kontrakter, sier hun.

På transport- og logistikk arbeider bransjen med å bytte ut flere maskiner og kjøretøy med modeller som går på fossilfri diesel, eller er helt utslippsfrie:

– Her skjer utviklingen raskt, og spesielt når de miljøvennlige alternativene etterspørres mer og mer. Det må være god dialog med bransjen når kundene stiller krav, for næringen trenger forutsigbarhet. Utfordringen er fortsatt at noen maskiner har litt lang nedetid, og det finnes ikke sammenlignbare, effektive alternativer, sier Kari Sandberg.

God kommunikasjon øker effektiviteten og skaper bedre samarbeid. Men god kommunikasjon har også en annen, positiv bieffekt: Færre feil og mer bærekraft i prosjekter.

– I dag bruker mange av de større aktørene også visualiseringsverktøy og andre digitale verktøy som gjør samarbeidet enklere og bedre. Prosjekter med god tillit, godt samarbeid og kommunikasjon blir bedre på alle måter – også på bærekraft. Et bygg skal ikke kun fungere for bestilleren, det skal fungere for samfunnet, sier hun.

Må bli mer lønnsomt å rehabilitere

Det oppstår store mengder avfall fra bygg- og anleggsaktiviteter. Hele 24 prosent av de norske avfallsmengdene er knyttet til dette. De årlige mengdene varierer med aktiviteten i næringen.

– Det er et mål for næringen å minimere avfallet og sørge for høyest mulig materialgjenvinning og forsvarlig håndtering av det farlige avfallet. Her trengs drahjelp og insentiver for avfallsminimering og gjenvinning i form av krav i regelverk og ambisiøse byggherrer. Av hensyn til klimagassutslipp og bedre ressursutnyttelse bør man prioritere rehabilitering fremfor rivning og nybygging, sier Kari Sandberg.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Hun mener gode insentiver fra myndighetene kan være hurtigere saksbehandlingstid av rammesøknader for rehabiliteringsprosjekter.

– Alle vet at rehabilitering er mer miljøvennlig enn å bygge nytt, og derfor må dette bli enda mer lønnsomt. Andre aktuelle insentiver kan være lavere dokumentavgifter og lavere byggesaksgebyrer. Vi anbefaler uansett alltid kundene å gjøre en behovs- og mulighetsanalyse for rehabilitering, på hvert enkelt prosjekt, sier Kari Sandberg.

Sirkulærøkonomi-tankegang på bygg- og anleggsprosjekter har kun nylig kommet sterkere inn. God kildesortering og materialgjenvinning er viktig, men ikke minst må byggherrene tenke optimal ressursbruk og planlegge for dette både på nybygg og eksisterende bygg og anlegg.

– Utfordringen med å få til ombruk på byggeprosjekter, er at man er avhengig av at det rives eller rehabiliteres et gammelt bygg med materialer som kan ombrukes i det nye. Logistikken blir viktig. Rehabilitering og ombruk i stor skala har vært gjort av noen ambisiøse byggherrer i Oslo sentrum, blant annet av ENTRA. Et godt samarbeid mellom byggherre og entreprenør var her et av suksesskriteriene. Ombruk av materialer på mest mulig effektiv, lovlig og miljøvennlig vis, er krevende og ganske kostbart i Norge akkurat nå: EBA mener det viktigste akkurat nå er å sikre at vi dokumenterer digitalt alle materialer og løsninger som går inn i nye bygg og anlegg slik at fremtiden kan bli mer sirkulær, sier Kari Sandberg.

For at materialgjenvinning, rehabilitering og ombruk skal fungere best mulig må alle involverte faggrupper på et prosjekt virkelig sette sirkulærøkonomi høyt på agendaen: Helt fra start.

– Blant annet må arkitektene interessere seg for å designe sirkulært. Dessuten er det viktig at entreprenørene kommer tidlig inn når bygg planlegges, slik at miljøvennlige materialvalg kan tas helt i startfasen, sier Kari Sandberg.

Verden er kun rundt 8,6 prosent sirkulær, viser tall fra Circular Norway. Bygg- og anleggssektoren er en av sektorene som har størst potensiale for å bli mer sirkulære, ifølge Deloittes rapport for Klima- og miljødepartementet (KLD).

– Rapporten er utarbeidet i anledning KLDs lansering av strategi for sirkulær økonomi i Norge i slutten av 2020. På sikt er målet at vi skal ha tilnærmet avfallsfrie byggeplasser, hvor alt ombrukes eller gjenvinnes. En enkel metode for å bygge mer bærekraftig er å bruke byggevarer som i stor grad består av resirkulerte materialer. Om bestiller har tatt alle valg på løsninger og materialer når entreprenørene kommer inn, uten å prosjektere for ombruk, blir det utfordringer på å bygge sirkulærøkonomisk, sier Kari Sandberg.

Avfall fra byggeaktivitet øker i Norge:

  • SSB-tall viser at 144, 6 prosent mer avfall fra byggeaktivitet i Norge ble deponert i 2018 enn i 2013.
  • 313 171 tonn mer avfall fra rivning, nybygging og rehabilitering ble levert inn til deponering i 2018 (507 205 tonn), sammenlignet med året 2013 (207 371 tonn). Avfall fra rivning og nybygging har økt mest siden 2004.
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring