Publisert
20.feb.2019

Støv ved bergboring – en helseutfordring?

STAMI jobber med å dekke kunnskapshull om helserisiko ved bergboring. Økt risiko er allerede påvist ved tunnelarbeid, nå venter vi på resultatene av en ny studie om bergboring i dagen. Risikoen for helsefare fra støv ved bergboring avhenger av eksponering. Her kan det være store variasjoner, ifølge Dag Ellingsen, avdelingsdirektør ved Avdeling for kjemisk og […]

STAMI jobber med å dekke kunnskapshull om helserisiko ved bergboring. Økt risiko er allerede påvist ved tunnelarbeid, nå venter vi på resultatene av en ny studie om bergboring i dagen.

Risikoen for helsefare fra støv ved bergboring avhenger av eksponering. Her kan det være store variasjoner, ifølge Dag Ellingsen, avdelingsdirektør ved Avdeling for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hos Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

– Denne yrkesgruppen har meg bekjent ikke vært systematisk undersøkt før. Det er bakgrunnen for den undersøkelsen vi har gjort, sier han om STAMIs nye studie, Bergboringsprosjektet.

For å bedre kunne forebygge helseskader, er det viktig med mer kunnskap. I den nye studien ser man på helserisiko som følge av støveksponering ved bergboring i dagen. Studien er i ferd med å ferdigstilles og sluttrapport skal etter planen avlegges i mars.

– Det er litt tidlig å fortelle om resultater, sier Ellingsen.

Høye konsentrasjoner

En tidligere studie, pilotprosjektet Støveksponering ved bergboring i dagen i samarbeid med TT-Anlegg AS og Kjell Foss AS, ga grunnlag for å se nærmere på helserisiko.

– Der var det ikke helseundersøkelser, men det var grunnlag for at vi burde undersøke den yrkesgruppen nærmere, forklarer Ellingsen.

Pilotprosjektet påviste at operatørene utsettes for betydelige konsentrasjoner av alfa-kvarts. Hele åtte av 11 prøver der det ble utført kvartsbestemmelse overskred tiltaksverdien.

Rapporten konkluderte at «alle som jobber i umiddelbar nærhet til boreriggen vil potensielt kunne bli eksponert for høye luftkonsentrasjoner av alfa-kvarts. Problemet var størst på rigger med fastmontert panel. Bruk av lukket operatørhytte ga betydelig reduksjon av eksponering for støv.

Den nye studien fokuserer da også først og fremst på helseeffektene ved kvartseksponering.

– Vi har undersøkt folks lungefunksjon. Vi er på jakt etter silikose og KOLS, presiserer Ellingsen.

Han er usikker på om dagens eksponering ved bergboring i dagen er stor nok til å kunne gi silikose, men det er nettopp dette undersøkelsene skal søke å avklare. Det er også litt tidlig å si om det trengs endringer av regelverk eller grenseverdier.

Økt risiko ved tunnelarbeid

Mens Bergboringsprosjektet ser på helseeffekter ved bergboring i dagen, har STAMI tidligere kartlagt eksponering for støv og gasser blant tunnelarbeidere. «Studier av tunnelarbeidere generelt har vist at eksponering for støv og gasser gir økt risiko for nedsatt lungefunksjon og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)», het det i STAMIs rapport Eksponering for luftforurensninger ved moderne tunneldrift og reduksjon i lungefunksjon hos tunnelarbeidere (2015).

Denne undersøkelsen viste svært høye luftkonsentrasjoner av alfa-kvarts under sjaktdriving. Det ble påvist store forskjeller i eksponeringsnivå mellom ulike jobbgrupper, og sjaktdrivere og bakstuffarbeidere var utsatt for de høyeste luftkonsentrasjonene av alfa-kvarts.

Det ble påvist et betydelig fall i lungefunksjon etter bare to uker på jobb.

Alfa-kvarts kan forårsake alvorlig lungesykdom og rapporten konkluderte med at «luftforurensningen ved dagens tunnelarbeid kan fortsatt ha en skadelig innvirkning på luftveiene». Det het videre at det kunne «være økt risiko for redusert lungefunksjon og utvikling av KOLS».

Ny tunnelstudie

STAMI er nå involvert i en ny studie i samarbeid med Bane NOR og entreprenøren i forbindelse med konstruksjon av Follotunnelen. Byggingen av Nordens lengste jernbanetunnel (20 km) involverer fire tunnelboremaskiner og nærmere 500 arbeidere.

Målet for studien er å beskrive hva arbeidstakerne eksponeres for og eventuelle forandringer i lungene som følge av fjellstøv og kvarts. Forskningsresultatene antas å være overførbare til andre typer eksponering for kvarts. Resultatene vil også kunne få betydning for fremtidige grenseverdier for kvartseksponering.

Det gjenstår å se om ny teknologi med tunnelboremaskiner bidrar til mindre eksponering.

– Når det gjelder tunnelboremaskiner vet vi egentlig ikke så mye. Det er forholdsvis ny teknologi. Men vi mener det er viktig, derfor er vi involvert i prosjektet med Follobanen, avslutter Ellingsen.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring