Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Større stas med solenergi Foto: FUSen AS

Emner
Solenergi


Tekst
Thor Lynneberg

Publisert
02.July.2019

Større stas med solenergi

Stadig flere bruker tak og fasader til egenprodusert strøm, melder ekspertene. Nå modner også markedet for integrerte solceller i bygningselementene.

– Solenergien er kommet til Norge, selv om det fortsatt er en tidlig fase. Det tar særlig av i privatmarkedet, hvor Enova har tatt en aktiv rolle. Vi er også opptatt av ny teknologi. Den kombinasjonen er virkningsfull. Mange vil være med å skape en ny fremtid, samtidig som den økonomiske barrieren er blitt lavere, konkluderer Thor Christian Tuv, administrerende direktør i leverandøren av solcellepaneler for tak og fasader FUSen AS.

– Vi har lett for å tro at solenergi ikke er særlig egnet her til lands, med seks måneders vinter. Vi har derfor fortsatt en jobb å gjøre med å vise at solcelle på tak og fasader gir mening – også i Norge.

Venter mer av byggenæringen

En annen som ser at solenergi «gir mening» også her oppe i nord, er forsker ved Institutt for energiteknikk Josefine Helene Selj. Når hun sitter i et fly og ser ned på norske bygninger, ser hun først og fremst et stort potensiale for produksjon av ren, fornybar energi.

– Det er dumt å ha tak og fasader som ikke yter noe. De kan og bør produsere strøm.

Foto: UiO

Og det er lenge siden solcellepaneler kun var noe skjeggete menn monterte på hytteveggen.

– Teknisk er vi kommet ganske langt når det gjelder solcelleanlegg integrert i bygningselementer. Produktene finnes, i alle mulige varianter. Men de er ikke like billige som vanlige solcellepaneler, fordi slike elementer er mye mindre brukt. Produkter som dette må masseproduseres, for å få prisene ned. Vi har ikke fått slike «bestselgere» ennå.

Trenger standardløsninger

For å få fart på bruk av bygningsintegrerte solceller og solceller i bygningsfasader etterlyser Selj større kunder som går etter standardiserte løsninger, selv om hun mener det offentlige gjør svært mye riktig allerede.

– Omsorgsbygg og Undervisningsbygg gjør mye bra, og det offentlige er svært viktige kunder for å få etablert ny teknologi. Det er viktig at alle ser at dette er en investering som både er grønn og samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Kompetanse om solceller bør i større grad inn i utdanningen. Det skjer ting allerede. Kuben videregående skole har mye om solceller i sin elektroutdanning. Elektrikerne må vite hva dette dreier seg om. Arkitektene bør ha sett slike anlegg før, og vite hvilke produkter som er tilgjengelig. Vi må også fortelle hva kostnadene er, og hva de kan bli. Det er også viktig å vite når solceller fungerer best, og hva vi må tenke på når vi setter solceller på et bygg.

– Et eksempel på det er kulturhuset i Os kommune, Oseana Kunst & Kultursenter. De har brukt solceller på en veldig kreativ måte. Fasaden er buet, og det er blitt veldig lekkert. De har brukt ganske standard paneler, men estetisk og arkitektonisk er det blitt svært bra.

Maskinlæring og bedre ytelse

Selj mener vi i fremtiden får enda mer effektive solceller. Samtidig advarer hun mot å utelukkende «tenke som fysikere».

– Vi jobber mye med å øke ytelsen på solcelleanlegg i felt. Hvordan kan vi få cellen til å leve så lenge som mulig? Hvordan kan vi oppdage feil på anlegg? Produksjonen avhenger naturligvis mye av vær og solforhold. Da kan det være vanskelig å skille ut hva som er naturlig variasjoner i produksjon og hva som er feil på anlegget. Så vi jobber med å overvåke ute, og bruker maskinlæring til å finne ut av hvordan det egentlig står til med solcellene.

– Det estetiske er også viktig. Det må være mulig å vektlegge også andre ting enn hvor mye effekt vi kan få ut av hver solcelle. Hvis det skal være et fasadeelement, må det kunne komme i forskjellige farger. Da må vi også tåle at et rødt panel ikke vil produsere like mye strøm som et sort panel.

– Solsmaragden i Drammen er et innovativt energibygg med fargede solceller. De var tidlig ute med det. Det var Thor Christian Tuv og Fusen som fikk jobben med å få tak i litt andre typer solcellepaneler å bygge med. Panelene skulle være byggeelementer også, ikke bare panel. Det var en stor jobb å få tak i noen som kunne produsere det. De måtte gå opp løypa.

Les Også

Skole med hydrogenlagring

Nye Vestsiden ungdomsskole på Kongsberg kan bli en av de første skolene i verden med hydrogenlagring.

Les Også

Strømnerdenes drøm: Skal samarbeide om solstrøm

Kundene til solcelleselskapet Otovo og strømappen Tibber har mast om det i tre år: Nå skal Norges smarteste energistartups samarbeide om solceller og strøm.

På Forsiden Nå

Fremtidens tak er flerfunksjonelle

Hager og terrasser. Idrettsanlegg og lekeplasser. Solfangere og solcellepaneler. Men også bikuber. Alt kan plasseres på et tak. Salgsdirektør Frank Utheim hos Protan, sier fremtidens tak er flerfunksjonelle og bærekraftige.

På Forsiden Nå

Bør bygge omdømme på klimasaken

Byggenæringen har ennå ikke helt «draget» på de unge, og særlig ikke unge kvinner. Slik bør det ikke være, mener konserndirektør Hanne Rønneberg hos Sintef. Er du ung og brenner for klimasaken, gir det mening å velge byggfag og byggenæringen.

På Forsiden Nå

Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Hvor miljøvennlige er trebygninger? Og hvorfor bruke tre som materiale i store byggeprosjekter? NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en fornybar ressurs, og at tre er godt egnet som byggemateriale også i høyhus. Det er ikke uten grunn at verdens høyeste trehus står i Brumunddal.

På Forsiden Nå

Vi kan automatisere alt vi vil

– Med vår teknologi er det i prinsippet mulig å automatisere alt vi ønsker innenfor et bygg. Man kan spare store utgifter på denne måten, og samtidig skape sikkerhet.

På Forsiden Nå

Eiendomsbransjen er teknisk konservative

– Eiendom som en aktivaklasse er preget av forholdsvis lav risiko. Av denne grunn har eiendomsbransjen vært trege med å ta i bruk teknologiske nyvinninger, ettersom innovasjon tilfører et risikoelement. Således skiller eiendomsbransjen seg fra entreprisebransjen, hvor bruken av teknologiske nyvinninger drives frem av et sterkt ønske om å øke bransjens forholdsvis lave marginer. Likevel blir entreprisebransjen ofte fremhevet som en bransje som er treg med å ta i bruk ny teknologi.