Vi ser frem til dagen der regjeringen skriver om arkitektur som et aktivt verktøy for å løse mange av samfunnets utfordringer, sier administrerende direktør Egil Skavang. Foto: Arkitektbedriftene
Publisert
07.okt.2020

Statsbudsjettet: Arkitektbedriftene skuffet over mangelen på øremerkede midler til kommunene

– Det snakkes om økte bevilgninger til kommunene, og de frie midlene som bevilges er vel og bra. Men skal man unngå langtidseffekter i landets største fastlandsnæring, må man øremerke midler, eller i det minste gi garantier, så kommunene kan gjennomføre alle planlagte byggeprosjekter, og kanskje også noen av de man la vekk fordi man manglet midler, påpeker administrerende direktør i Arkitektbedriftene, Egil Skavang.

I forkant av statsbudsjettet håpet Arkitektbedriftene blant annet på at investeringene i offentlige bygg og anlegg skulle forseres for å ta igjen det som er blitt utsatt under korona, samt at finansieringen av kommunale helsebygg, undervisningsbygg og barnehager skulle sikres gjennom øremerkede garantier og tilskudd.

– Vi kan ikke se at årets budsjett er tilstrekkelig konkret på dette, og det er vi skuffet over, sier Skavang. - Vi kan håpe at det varslede tilleggsnummeret til Prop nr. 1S (2020-2021) som skal komme i november, vil tilgodese dette, men frykter det kanskje er ønsketenking.

Arkitektbedriftene registrerer for øvrig at offentlige anskaffelser løftes frem, men at det konkretiseres mot andre områder enn bygg, anlegg og stedsutvikling.

– Offentlige anskaffelser må i større grad fokusere på hvordan arkitektur og stedsutvikling kan bidra til kvalitet og verdiskapning, mener Skavang.

Han trekker imidlertid frem det positive i at det sikres penger til gjennomføring av både vikingtidsmuseum og byggeprosjekter ved universiteter. Slike hensyn er viktig for å sikre realisering av konkurranser hvor norske arkitektkontor legger ned betydelige ressurser for verdiskapende arkitektur.

Kompetanse og frafall i skolen

Som et apropos er det interessant å lese budsjettets omtale av regjeringens satsning på kompetanse, der blant annet viktigheten av å få flere unge til å fullføre videregående skole fremheves. Satsning på god arkitektur kan beviselig bidra til å heve gjennomføringsprosenten. Færder VGS i Tønsberg halverte sin frafallsprosent med nytt skolebygg. Dette skyltes, ifølge byggherren, i stor grad fokuset på arkitekturen og de valgene kommunen tok sammen med arkitektene.

– Vi ser frem til dagen der regjeringen skriver om arkitektur som et aktivt verktøy for å løse mange av samfunnets utfordringer. Bærekraftige løsninger med tanke på sosiale og miljømessige utfordringer, er nevnt flere steder, men de kommer ikke av seg selv, avslutter Skavang.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring