Foto: BNL
Publisert
03.des.2021

Statsbudsjettet 2022: BNLs innspill har gitt resultater

Byggenæringens Landsforening (BNL) jobber aktivt inn mot Stortinget og regjering for å etablere best mulig rammevilkår for medlemsbedriftene. Gjennom høringer og innspill til ulike stortingskomiteer har BNL tatt opp saker som blant annet går på styrking av yrkesfagene, økt arbeidsgiverperiode, formuesskatt og samferdsel. Dette er saker som ikke minst er viktig for de små- og mellomstore bedriftene.

Flere av bransjeforeningene har også deltatt i høringer, og vi oppfattet at den informasjonen og de innspill vi har kommet med har blitt tatt imot med interesse i alle parti.

– BNL er meget fornøyd med at vi har fått gjennomslag for hvor viktig det er å spare energi i bygg. Regjeringen skal utarbeide en plan for å redusere energibruken i bygg med minst 10TWh i 2030. Planen skal også beskrives hvordan strømproduksjonen i bygg kan økes, og skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, sier administrerende direktør i BNL, Nina Solli.

I forbindelse med revidert statsbudsjett, som legges ferm før sommeren, skal regjeringen også vurdere om Husbanken kan få et ansvar for ENØK-tiltak med kjent teknologi. Hvilken offentlig etat som har dette oppdraget, er mindre viktig for BNL.

– Det som er viktig er at en offentlig etat har dette ansvaret og at det etableres et godt samarbeid med byggenæringen og andre interessenter om å spare mest mulig energi i bygg. Trinnvis energieffektivisering er et effektivt tiltak, særlig for husholdningene. BNL ser frem til samarbeid med regjeringen i denne saken, sier Nina Solli.

Regjeringen skal også utrede forslag om krav om null-utslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i løpet av 2022. BNL støtter dette arbeidet, men det er svært viktig at hele byggenæringen klarer å være med på det grønne skiftet og at kravene ikke utformes slik at vi mister de små og mellomstore bedriftene.

– Nettopp derfor har BNL foreslått at det innføres en ordning med investeringsstøtte/tilskudd for bedriftene slik at de kan klare å skaffe nødvendige produksjonsmidler; maskiner og utstyr. BNL har også sammen med NHO pekt på at det er svært uheldig med økte skatter for bedriftene og deres eiere. Vi trenger alle de ressurser vi har for å gjennomføre det grønne skiftet i byggenæringen, men dessverre, det ligger flere økte skatter i avtalen mellom regjeringen og SV, sier Solli.

Det er finanskomiteen som er den viktigste arenaen for BNL, og stikkordmessig er sakene vi har tatt opp med finanskomiteen følgende:

  • Trinnvis energieffektivisering. Vi argumenterer for at det er viktig å spare elektrisk kraft slik at denne kan brukes på andre områder i samfunnet. Det vil si at vi trenger system for støtte til trinnvis energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse.
  • Fagutdanning og tilbud i Vg2. Vi peker på at det er alt for dårlige tilbud i Vg2 landet rundet, og at tilbudet må styrkes.
  • Etablering av nasjonalt senter for yrkesfag. BNL har i mange år ønsket og bedt om at et slikt senter etableres og vi ba komiteen legger inn midler for oppstart av dette.
  • Arbeidslivskriminalitet og arbeidstilsynet og tilsyn med innleie. Vi støtter forsterket tilsyn, og da særlig med innleie.
  • Forslag om økt arbeidsgiverperiode. BNL støttet ikke forslaget om økning av arbeids-giverperioden fra 10 til 15 dager.
  • Samferdsel og NTP. Samferdselsbudsjettet er stort, og vi støttet forslaget, men i sum blir det også etter dette budsjettet økt vedlikeholdsetterslep.
  • Vi støtter ikke økningen i formueskatt.
  • Samordningsrådet for digitalisering. BNL har tatt initiativet til rådet og støtte til rådet lå inne fra Solberg, men er tatt ut av Støre. Vi har bedt om at dette tas inn igjen.
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring