– Det er regnet ut at vi årlig sløser bort drøyt 40 terrawatt timer strøm i Norge. Så vidt jeg vet, betyr det at vi årlig skusler bort sånn cirke 40 milliarder kroner på det. Det er vel mer eller mindre tre ganger det totale bompengebudsjettet – for de som er interessert i det, forteller administrerende direktør Andreas Thorsheim.

– Jeg flyttet selv for ti år siden inn i et hus fra 1969. Da vi flyttet inn, kostet strømmen oss rundt 40.000 kroner i året. Etter at vi etterisolerte vinduer og dører, og installerte solceller på taket, er vi nå nede i 8.000 kroner i året. Ingen blir lykkelige av å fyre for kråka, for å si det slik. Kråka kan se dette annerledes, selvsagt.

– Solceller lønner seg

– Rundt 2016 ble panelprisene såpass rimelige at det å investere i solceller – pluss betaling til elektriker eller montør for å få dette opp på taket – kunne gjøres så billig at det kunne utkonkurrere strømprisen i Norge. Panelprisene har sunket videre. Sonen hvor solceller er lønnsom har dermed utvidet seg fra å være Østfold og Vestfold til nå å dekke stort sett hele Sør-Norge, sier Thorsheim.

– Det er fortsatt slik at de som bor på solrike steder får mer ut av denne investeringen enn de som bor i en skyggefull dal. Vær spiller også inn. Fredrikstad er en fin plass for solceller, mens Bergen fortsatt har noe å gå på.

– Investerer du i et solcelleanlegg som koster 100.000 kroner, vil det systemet lage strøm for mer enn 300.000 kroner over de neste 30 årene – avhengig av hvor systemet står. Sånn sett tredobler du investeringen, selv om det er en kostnad å vente på pengene. Systemet står i 30 år. Produktgarantien er på 25 år, men erfaringsmessig varer solcellesystemet lenger enn det. En typisk norsk forbruker vil se en årlig avkastning fra 6 til 10-12 prosent, på det aller beste. Sånn sett slår det jo bank- og boligrenter med klar margin.

Solceller i takstein

Otovo er en av nordens Nordens ledende totalleverandører av solceller for privat- og bedriftskunder, med mer enn 2.000 anlegg levert i Norge og Sverige. Administrerende direktør Andreas Thorsheim mener privatmarkedet fortsatt er relativt lite, men at større interesse blant husholdninger, samt innovasjoner i byggenæringen, vil endre dette:

 – Solcellepaneler er masseprodusert industrivare. Det er det samme panelet som blir solgt overalt. Det gjør at prisen blir lav, og at investeringen blir lønnsom – selv her oppe i nord. Industriproduktet er rektangulært, og kan iblant utfordre estetikken på visse bygninger. Men du kan putte solceller i hva det skal være av bygningsmaterialer. Der skjer det i dag en voldsom innovasjon. På en rekke nytte- og næringsbygg kommer det solceller i fasadeplater. Det begynner også å bli vanlig med solceller i rekkverk.

– Otovo selger også solceller i takstein. Det monterer vi på samme måte som tradisjonell skifer, og produktet gjør nytten som takstein i 50 år – samtidig som det produserer energi. Selv om disse panelene er litt dyrere, ender de opp med å betale seg i lengden. Det kan være et billigere alternativ mange steder. De tykke glassplatene tåler fem tonns trykk med is og snø, så det skulle holde også over en norsk vinter.

Ser muligheter i hyttemarkedet

– Norge var verdensledende på solceller i 1980, på grunn av alle hyttene våre. Det kan vi fort bli igjen. Jeg tror ikke det blir off-grid, som før. Vi er blitt for godt vant til komfort. Det skal være både Netflix og jacussi på hytta, for å si det sånn. Men solcellepaneler er veldig aktuelt for nye hyttefelt, for eksempel. Det vil dekke mye av behovet på slike steder.

– Det er to ting som driver frem hyttemarkedet i Norge. Det ene er at disse feltene ofte ligger i områder med svakt utbygget infrastruktur. Det gjør det mer attraktivt å bygge ut alternativ strømproduksjon, med batterier, for å spare utgiftene ved tilkobling til strømnettet. Dessuten er hyttene nå kommet inn under ordningen for Enova-støtte. Det betyr at hytteeiere kan få tilbake mellom 15.000 og 20.000 kroner ved ferdigstillelse av et solcellesystem.