Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Skanska setter sikkerhet først

Emner
Hms

Publisert
20.mai.2019

Skanska setter sikkerhet først

Denne uken arrangerer Skanska i Norge Sikkerhetsuka 2019 – bransjens største sikkerhetskampanje. På alle våre prosjekter over hele landet forplikter tusenvis av medarbeidere seg til å bedre sikkerheten på bygge- og anleggsplassene våre, og sørge for at alle kommer hjem hele.

Mesterutdanning Articleboard

Siden starten av 2000-tallet har Skanska jobbet systematisk med å bedre sikkerheten på prosjektene våre. Det gode arbeidet har gitt resultater, og vi har sett en stor nedgang i antall dødsulykker og alvorlige skader. Gjennom disse årene har vi også bygget opp en sterk HMS-kultur, hvor Sikkerhetsuka er en av bærebjelkene. I år arrangeres Sikkerhetsuka for 15. gang og årets tema er risikohåndtering.

– Jeg er stolt over den innsatsen som har vært lagt ned de siste årene innenfor HMS, både av oss i Skanska, men også i hele bransjen. Vi ser resultatene av det gode arbeidet, og sikkerheten på norske bygge- og anleggsplasser har aldri vært bedre enn den er i dag. Samtidig er det fortsatt alt for mange som blir skadet og syke av å jobbe på våre prosjekter. Det kan vi rett og slett ikke akseptere. Alle må bidra inn i dette arbeidet og vi må være villige til å lære av hverandre. Bransjen har et felles ansvar for å sørge for at alle kommer hjem hele og friske hver eneste dag, sier konsernsjef i Skanska Norge, Ståle Rød.

Kom hjem hel

Skader på jobben rammer ikke bare ansatte hos oss selv og våre kontraktspartnere. De som ofte rammes hardest er jo de nærmeste – familien og vennene våre. Alle som jobber på Skanskas prosjekter skal komme hjem hele etter at arbeidsdagen er over. Økt risikoforståelse og evnen til å håndtere risiko er avgjørende hvis vi skal lykkes med dette.

– Vi må bli flinkere til å håndtere risiko i alle faser av et prosjekt gjennom forbedring av prosesser og verktøy. Vi må øke forståelsen vår for risikoen vi utsettes for, både når det gjelder sikkerhet og helse. God planlegging, med fokus på rutiner, systemer og prosedyrer er avgjørende. Når vi kombinerer dette med en sterk HMS-kultur tar vi ytterligere steg mot målet vårt om null skader og ulykker, sier HMS-direktør i Skanska, Peer Christian Anderssen.

Seriøse aktører leder an i sikkerhetsarbeidet

Arbeidshverdagen på et typisk byggeprosjekt er komplisert og hektisk. Det kan til enhver tid være flere hundre personer fra en rekke ulike selskaper som utfører risikofylt arbeid. Skanska er en pådriver for seriøsitet i byggenæringen og i år skal Sikkerhetsuka også rette fokus på dette temaet. Vi har nulltoleranse for arbeidsmarkedskriminalitet på våre bygge- og anleggsplasser, og vi skal benytte samarbeidspartnere og leverandører som driver virksomheten på en bærekraftig og seriøs måte. Dette bidrar også til å øke sikkerheten og ivareta helsen til alle som jobber i bygg- og anleggsbransjen.

Våre egne ansatte, UE-er, innleide, byggherrer og myndighetene må gå sammen om å tenke HMS i alt vi gjør. Skal vi nå målet vårt om null skader og ulykker på våre prosjekter, må alle bidra. Vi har alle et ansvar for å sikre at alle kommer hele hjem.

Les Også

Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering

Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i bruk digitale verktøy.

Les Også

Fornyet åremål for statsbyggsjef

Statsbyggs administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen har fått forlenget sitt åremål med en ny seksårsperiode.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.