Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Sjelden anledning til nytenkning Illustrasjon: COWI

Emner
Byplanlegging


Tekst
Jørn Wad

Publisert
07.november.2019

Sjelden anledning til nytenkning

– Det er ikke ofte man kan starte byplanlegging helt fra grunnen av, slik vi har fått anledning til på Sollihøgda-prosjektet. Dette gjør at vi har fått nær sagt unike muligheter til å skape et fremtidsrettet bolig- og mobilitetsprosjekt som vi venter oss veldig mye av.

Mesterutdanning Articleboard

Prosjektleder Kathrine Strøm i COWI AS er travelt opptatt – med å se inn i fremtiden, om vi skal tro beskrivelsene. Men til Fremtidens Byggenæring beroliger hun med at fremtidsvyene er ganske så jordnære, selv om de kanskje kan utfordre enkelte mer tradisjonelt tenkende.

Nye tanker

Prosjektet er likevel sett på som noe ganske spesielt?

– Ja, vi har jo benyttet oss av den nær sagt unike muligheten vi etter norsk målestokk har fått her. I blant annet England er jo dette overhode ikke spesielt, for begrepet «Newtowns» er blitt ganske godt kjent i de seinere årene. Her hjemme er imidlertid dette såpass spesielt at vi til og med har fått noen som er kritiske til oss. Men heldigvis er det en del visjonære grunneiere som sammen med solide finansieringskilder står bak dette prosjektet, så det skjer ganske så mye samtidig nå. Blant annet så søker vi forskningsmidler fra COWI sentralt i størrelsesorden 3 millioner kroner for å se på mulighetene for å bruke servicetunnelene i enkelte jernbanestrekk og eventuelt kollektivfilene for å få på plass autonome kjøretøy. Dette er et veldig spennende prosjekt, og det sies at ideen kom da Elon Musk for en del år tilbake besøkte daværende samferdselsminister Solvik Olsen, og lanserte forslaget.

Må dette til for å få skikkelig fart på autonome kjøretøy?

– Det er jo det vi skal undersøke, da vet du. Men mye kan tyde på at det er fornuftig å legge opp til egne traseer om man skal være sikker på at autonom kollektivtransport skal bli en suksess i overskuelig fremtid.

Autonomt

 Men selvgående kjøretøyer har vært mye fremme i debatten?

Illustrasjon: COWI

– Ja, og det synes vi er spennende. Men flere foredragsholdere har pekt på at det nok ligger ganske langt frem i tid, så det ville ikke være formålstjenlig å satse alt for mye på det nå. Når det gjelder kollektivtransport derimot, så er situasjonen en ganske annen. Der går det raskere. Dessuten tror jeg også at det kan komme til å gå ganske raskt når det gjelder det vi kan kalle mikromobilitet, altså el-sykler og lignende. Hvorfor ikke en el-sparkesykkel, forresten? Der kan det også hende at vi får fram autonome løsninger som ikke ligger alt for langt inn i fremtiden, sier hun fornøyd.

Men det er ikke bare mobilitet dere er opptatt av i Sollighøgda-prosjektet?

– Nei, det skjer mye på bred front: På byggematerialer er vi i gang med flere spennende prosjekter, og det er sirkulærøkonomien som står i fokus.

Kommer folk til å trives i dette området, tror du?

– Ja, det håper jeg da virkelig, sier hun – plutselig engasjert: Det er viktig for henne og for prosjektet at folk virkelig skal kunne ha det godt i de boligene som vil komme, og at fokuset på bærekraft, sirkulærøkonomi og en ny og spennende mobilitet bare blir en ekstra bonus.

Utfordre

 Hva sier kritikerne om dette da?

– Vel, vi utfordrer jo markagrensen på en måte. Når vi søker å bygge i grenseland mellom eksisterende bebyggelse og naturområder, så oppnår vi jo en svært høy grad av tilgjengelighet til naturen. Dette er på mange måter det motsatte av det som har vært «god latin»» hos byutviklerne i de seinere årene, nemlig fortetting og atter fortetting. Etter at etterkrigstidens feltbygging ble faset ut, er det blitt fortetting som har vært gjennomgangsmelodien. Ulempen med dette er klar: Man mister helt kontakten med naturen i nærmiljøet. Det kommer vi til å utfordre ganske mye i Sollihøgda-prosjektet, så det blir mange spennende debatter fremover. Vi kommer til å mene at fortetting har ført til en alt for grå hverdag, og vi ønsker oss en som er grønnere. Akkurat nå er det som jeg sa veldig mange prosjekter som pågår samtidig, og vi er glade for å ha så solide og spennende grunneiere og finansieringskrefter å jobbe med som her. Vi tar sikte på å ta i bruk teknologi som allerede finnes, og legge til noe av det som vi har tro på vil komme. Når vi så legger til at dette skal bli et område som i utgangspunktet skal produsere strøm i stedet for å forbruke den, tror jeg vi har fått med oss det meste av det som skjer foreløpig, slår hun fast.

Les Også

Suksessfaktorene for vellykket by- og sentrumsutvikling

Byplanarkitekt Isaak Bashevkin fra Norconsult ble nylig intervjuet i Arkitektnytt. Reportasjen tar for seg byutvikling og sammenlikner utviklingen i henholdsvis Asker sentrum og Elverum sentrum.

Les Også

– Folk må ha råd til å bo i byen!

Stor geografisk utbredelse av storbyer gir mye pendling. Det tar mye tid og er uheldig for miljøet. Som byens sjefsplanlegger bidro Jennifer Keesmaat til at Toronto har blitt en tettere by, uten at de har fått flere biler. Jennifer Keesmaat, inntil nyl…

På Forsiden Nå

Digitale verktøy gjør byggebransjen mer bærekraftig: Gir også færre feil

Når byggebransjen tar i bruk digitale verktøy i større omfang, gir det mange positive effekter, sier direktør for digitalisering og utvikling hos Statsbygg. Digitaliseringen gjør bransjen mer økonomisk bærekraftig og mer miljøvennlig. Dessuten gir det færre feil under byggeprossene.

På Forsiden Nå

– Vi trenger tydelige digitaliseringskrav

Næringen kan bli både grønnere og mer effektiv. Mye kommer til å skje, dersom byggherrer blir tydeligere på krav om digitalisering, mener sjefen i BNL.

På Forsiden Nå

Arbeidstilsynet: Ser bedring i næringen

Siden 2014 har antall dødsfall og antall skader i byggenæringen gått ned. Mye av æren skal aktørene selv ha, mener Arbeidstilsynet.

På Forsiden Nå

Bruker digitale tvillinger for å skape bedre bygg og kommunale tjenester

Alta kommune ønsker å bli en heldigital bestiller av bygg- og anleggs-oppdrag. Men da skal både næringsliv og beboere involveres. Leder for Smart Construction Cluster, Tor Arne Bellika, håper bransjen og kommune-Norge kan la seg inspirere.

På Forsiden Nå

Vinnerkonseptet er å tenke annerledes

– Vi forsøker å bruke hodet, rett å slett. Hos oss er vi ikke opptatt av flotte diplomer til å ha på veggene. Det skal bygges etter TEK 17, og vi skal ha ned det samlede klimaavtrykket. Dessuten bygges hele greia på timer. Ingen anbud stappet fulle av forbehold.