Publisert: 10.12.2018 

Prosjekterer Nord-Norges største solcelleanlegg

– Kaldt klima er et gode når man satser på solenergi, sier Swecos Mikael af Ekenstam. Han har vært energi-...

– Kaldt klima er et gode når man satser på solenergi, sier Swecos Mikael af Ekenstam. Han har vært energi- og miljørådgiver under prosjekteringen av det nye bygget for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø.

I 2020 får lærerstudentene ved UiT et flunkende nytt undervisningsbygg. Et fremtidsrettet, energivennlig, nesten-nullenergibygg, med et 1250 kvadratmeter stort solcellepanel på taket.

– Tidligere har man tenkt at solforholdene i nord er så dårlige at det ikke er økonomisk gunstig med solceller her. Det stemmer ikke. Det vil alltid være forskjeller fra prosjekt til prosjekt, men alt i alt fungerer solceller godt også her, sier Mikael.

Energi- og miljørådgiveren forklarer at solforholdene i nord faktisk ikke er så mye verre enn andre steder i landet, spesielt med tanke på at solen står på himmelen 24 timer i døgnet om sommeren.

– En annen faktor som gjør solceller gunstig i denne delen av landet er kulden. Det kalde klimaet øker nemlig virkningsgraden til solcellene, og det gjør det attraktivt å benytte seg av denne energiformen her. I tillegg har solcellene blitt mye bedre til å håndtere solstråling som oppstår ved refleksjon, fra for eksempel snø. Nå finnes det også dobbeltsidige solceller som kan være ypperlige for bruk her i nord, hvor vi under store deler av året har sol døgnet rundt, utdyper han.

Statsbygg er oppdragsgiver for prosjektet, Econor er totalentreprenør og Filter Arkitekter har tegnet bygget. Sweco er inne med elektro, VVS, miljø, energi og BIM, og har bidratt i hele prosessen fra skisseprosjekt til bygging.

Store energiambisjoner

Statsbygg har de seneste årene satset mer på solenergi i sine bygg, noe Mikael mener at sender et viktig signal. Ikke minst i lokale markeder der det kanskje ikke finnes så mange slike systemer fra før.

– At en så stor aktør satser på energivennlige bygg er avgjørende. I dette bygget er målet er å tilfredsstille passivhusnivået og litt til. Dette samsvarer med de nye energikravene som forventes å komme om et par år. Vi har hatt et sterkt fokus på å lage et godt og energieffektivt bygg, med systemer og løsninger som fører til lavt energibehov, forteller han.

De ulike tekniske tiltakene og strømmen solcellepanelet produserer gjør at bygget havner i nesten-nullenergikategorien. Energien solcellepanelet produserer skal gå til blant annet belysning, ventilasjon og drift av servere.

– Dette er et undervisningsbygg, så det er mye teknisk utstyr som trenger strøm gjennom hele året. Solcellepanelene vil også kobles til strømnettet, og det er mulighet for å selge strøm til andre forbrukere om man får overskuddsproduksjon.

For universitetet vil det energiproduserende taket bidra med mer enn bare strøm.

– UiT forsker mye på solceller og ønsker å bruke anlegget i undervisningen.

Nå håper Mikael at flere kaster seg på solcelletrenden.

– Vi ser at stadig flere byggherrer etterspør bruk av solenergi i sine prosjekt, og det er positivt. Solceller har blitt vesentlig mye billigere de seneste årene og er plutselig blitt et økonomisk realistisk alternativ. At Statsbygg går foran ved å bruke solceller i sine prosjekter gjør at andre lokale byggherrer og leverandører ser at det er mulig. Nå håper jeg flere kaster seg på trenden og benytter seg av det store potensialet som ligger i solenergi. Også i Nord, sier Mikael.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring