Studiet vil dessuten gi innsikt i hvordan man planlegger urbane områder som er bedre rustet mot ulykker, energikriser, terror og naturkatastrofer: En samfunnssikker byplanlegging som er basert på flere av bærekraftmålene til FN.

– Samfunnssikkerhet og byplanlegging blir viktigere å koble sammen, fordi samfunnet har blitt mer komplisert og sektordelt. Klimaendringer gir flere naturkatastrofer. Samtidig vil flere mennesker bosette seg i urbane områder, og det er behov for byer som kan være selvforsynte på energi. Vi som har jobbet lenge med byplanlegging og samfunnssikkerhet har over flere år sett behovet for dette nye studiet. Om flere faggrupper begynner å snakke sammen på tvers av sektorene, vil man kanskje unngå tragedier som det som skjedde i Gjerdrum, men også rivning av historiske bygg, som Y-blokka i regjeringskvartalet, sier Harald Nils Røstvik, arkitekt og professor i bærekraftig urbanisme ved UiS.

Røstvik og Falnes Olsen. Foto: Kjersti Riiber/UiS

Røstvik og hans kollega Odd Einar Falnes Olsen, professor i samfunnssikkerhet, er initiativtagerne til etablering av den nye bachelorgraden.

Byene må være forberedte

Studiet åpnet først opp for kun 20 søkere. Men responsen var så stor at tilbudet ble utvidet til totalt 32 plasser. BYSAM ble det tredje mest søkte studiet på hele UiS i 2021.

– Urbane områder er i en høyrisiko-posisjon, på grunn av alle farene som omgir dem. Enten det er snakk om klimaendringer, terrorisme eller jordskred, blir byer og bysentra alltid rammet verst. Med tanke på nåværende prognoser, og tidligere feil gjort i byplanlegging, så må vi fremover kombinere kompetanse innen byplanlegging, samfunnssikkerhet og risikostyring. Dagens og fremtidens byer må være mer forberedte, tilpasningsdyktige og robuste, forklarer førsteamanuensis Tegg Westbrook, som er studieprogramleder for BYSAM. Westbrook har spesialisert seg innen samfunnssikkerhet og byplanlegging.

– Bachelorgraden er veldig unik og viktig i norsk og internasjonal sammenheng. For vi trenger flere mennesker, både i Norge og globalt, som forstår byplanlegging i kombinasjon med samfunnssikkerhet, tilføyer Harald Nils Røstvik.

Røstvik er kjent som en av de første talspersonene for solenergi og elektrifisering. Sammen med a-has Morten Harket, Magne Furuholmen og Fredric Hauge i Bellona, fikk han i 1989 importert den første elbilen til Norge: Et klimastunt som gikk verden rundt.

– Den gangen ble vi møtt med stor skepsis og mye motvilje. Kampen vi kjempet da er et godt eksempel på hvordan store, strukturelle samfunnsendringer tar veldig lang tid. Vi tenker ofte altfor tradisjonelt, og det gjelder også for lærestedene. Den nye bachelorgraden kan være med på å få flere fag til å snakke sammen, sier han.

Mulig med energiselvforsynte byer?

I 2050 vil rundt 7 av 10 mennesker på jorda på i urbane områder, ifølge FN-prognoser. Samtidig øker belastningene fra klimaendringene, og behovet for flere miljøvennlige energikilder.

– Byer som er selvforsynte med strøm i Norge er mulig å få til, og en viktig del av mer sikker byplanlegging. Men da må vi tenke forbi kun tradisjonelle solcellepaneler. Å plassere småskala solcellepaneler på privathus i Norge, tilkoblet hvert sitt separate anlegg, er ikke veien å gå. Det er mye mer rasjonelt å utnytte store takarealer på næringsbygg, i tillegg til solceller i fasadene på større bygninger, sier Røstvik.

Spesialbygde fasader som egentlig er solcellepaneler, har flere positive effekter. Bygningsintegrerte solceller fanger opp solenergi fra en lav, norsk vintersol, som er mer effektivt på vinteren.

Foto: Kjersti Riiber/UiS

– I tillegg spares penger, fordi dyre fasadematerialer erstattes av solceller. Bygningsintegrerte solceller blir stort i fremtiden. Men til nå har kun to doktorgrader på mulighetene med bygningsintegrerte solceller blitt fullført i Norge. Den første ved UiA, og den andre her ved UiS, sier han.

«Usynlig» sikkerhet for folkehelsen

Men det er andre grunner enn klimaendringer og energiproduksjon, som gjør at byplanlegging trenger å ta mer hensyn til samfunnssikkerhet. En by som også gir rask og sikker beredskap for å håndtere uønskede hendelser.

– Sikkerhet og trygghet er en viktig verdi og kilde til trivsel eller mistrivsel for alle de som bor og oppholder seg i en by, forteller Odd Einar Falnes Olsen.

God sikkerhet utformet på en «usynlig» måte: Som både er barrierer for å hindre farlige situasjoner, og pynter opp i bybildet. Det vil øke trivselen og dermed folkehelsen.

– Det kan være store blomsterpotter eller betongbenker i havneområder som enkelt kan omgjøres til flombarrierer. Stadig flere mennesker vil bo i byer i fremtiden, noe som gjør at man har mulighet til å bygge sikkerhet og trygghet inn i nye og gamle byområder. Men da må risikoer identifiseres på et tidlig stadium i utbygginger, sier han.

Dette hindrer sikker byplanlegging

Effektivitet og økonomi som de sterkeste drivkreftene for byutviklingen i Norge, enten det gjelder transport eller plassering av arbeidsplasser og bosteder, hindrer utvikling av sikre byer.

– Mye kan gjøres for å øke sikkerhet og trygghet i urbane områder. Men da må man allerede i planleggingsfasen ha kunnskap om samfunnssikkerhet og metoder for å identifisere og analysere risikoer, samt gode mottiltak, sier Odd Einar.

Ofte er det kostnader, fortjeneste og utnyttingsgrader som får mest oppmerksomhet, mener han.

– En slik ensidighet kan skape og forsterke mange risikoer man er fullt klar over allerede i dag, sier han.

Klassedelte byer gir problemer for alle

Han nevner at Stavanger nå gjennom et nytt boligprosjekt, ønsker å bygge flere små, og relativt rimelige, leiligheter svært tett og helt sentralt inn mot sentrum av byen. Falnes Olsen tror prosjektet kan gi en ugunstig ghetto-effekt.

– Segregering av folk etter sosiale og økonomiske kriterier er en type byplanlegging som ikke tar hensyn til hvordan gode, sikre byer skapes. Prosjektet er et eksempel på byplanlegging som kan gi opphopning av sosiale problemer i enkelte byområder, og skape en generell utrygghet både for de som bor der og for andre, sier han.

Når byområder i tillegg bygges ut med store områder som står uten liv deler av døgnet, og uten samvirke mellom ulike funksjoner og aktiviteter, blir de negative effektene forsterket.

– Det har lenge vært neglisjert hva de langsiktige og usikre konsekvensene av en bestemt byutvikling kan bety for sikkerheten. Målet for fremtiden må være å få til en helhetlig byplanlegging, der ulike faktorer i byens liv og utvikling, kan planlegges uten å skape konflikter og dermed risikoer, sier Odd Einar Falnes Olsen.