Fra venstre: Scott Doig og Philip Stensrud. Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Kjetil S. Grønnestad
Publisert: 19.04.2023 

Nytt urbant liv ved gammelt flytårn

Tårnkvartalet blir mer enn en skole. Ved å legge til rette for ulike publikumsfunksjoner, skal kvartalet skape liv på Fornebu også om kvelder og i helgene.

– Jeg er særlig glad for at vi vant med et byplangrep som vokste ut fra et sterk ønske om å styrke og utvide det eksisterende og levende kulturkvartalet rundt det gamle flytårnet, sier Philip Stensrud, fagleder arkitektur hos Pir II Oslo.

Sammen med Haptic Oslo, vant arkitektkontoret Bærum kommune sin konkurranse for det nye skole- og nærmiljøsenteret som skal fylle et kvartal på den nedlagte hovedflyplassen på Fornebu.

Vil skape urbant folkeliv

Tårnkvartalet skal bygges vis-à-vis det gamle flytårnet. Det skal bestå av to bygg. Sentralhallens hovedfunksjon blir å være skole for 900 elever. Men ikke bare skole. Her blir det også plass til nytt folkebibliotek, helsestasjon, kafé og kultursaler. Disse publikumsfunksjonene, som skal være til for Fornebus tusenvis av nye innbyggere, legges til førsteetasjen ut mot gater og uteareal. Folk skal inviteres inn ved at fristende innhold eksponeres mot de som går forbi.

Fra venstre: Philip Stensrud og Scott Doig. Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Sportshallen ved siden av, får innendørs idrettsfasiliteter og fotballbane med kunstgress på taket.

Stensrud håper at Tårnkvartalet kan få litt av den samme effekten på folkelivet på Fornebu, som nye Deichman fikk for Bjørvika i Oslo.

– Det viktigste er at Tårnkvartalet blir et åpent og kjært bygg, som både naboer og andre besøkende tar i bruk, sier han.

Ifølge Scott Doig, faglig leder i Haptic Oslo, er det et bevisst valg at kulturarenaer og folkebibliotek legges på bakkeplan med innganger direkte fra gateplan.

– Det gjør ikke bare for at folk kan bruke disse fasilitetene på kveldstid eller i helgene, det gir også aktivitet og urbant liv til gatene rundt, sier Doig.

En forutsetning for urbant uteliv, er å gi det armslag. For å få til det, opprettes flere torg og aktivitetsområder rundt de to byggene. Disse uterommene kan brukes til idrett eller knyttes opp mot kulturarrangement inne i Tårnkvartalet.

Legger til rette for fremtidig ombruk

Målet er at Tårnkvartalet skal sette nye miljøstandarder for skolearkitektur. Det er en hårete ambisjon. For at det ikke skal forbli fine ord i et prospekt, ønsker Stensrud og Doig å gå litt lenger enn å «kun» fokusere på bærekraftig materialbruk og energiforbruk.

For å styrke grønnfargen i Tårnkvartalet, vil de ta ut potensialet som ligger i å utnytte bebygget areal mer enn det som er vanlig å gjøre i dag. At et skolebygg har flere funksjoner, er for så vidt ikke noe nytt. Det er ikke uvanlig at en kommunes folkebibliotek er samlokalisert med et skolebibliotek. Det de to arkitektene ønsker å oppnå med Tårnkvartalet, er å legge bedre til rette for tilsvarende samlokaliseringer allerede før bygget er påbegynt.

– Vi har jobbet mye med å få til en planløsning som legger til rette for at samlokaliseringen også gir økt sambruk og merbruk av arealene. Vi har blant annet plassert verksteder og andre sentrale undervisningsrom, slik at de lettere kan brukes utenom skoletid, sier Stensrud.

Det legges også til rette for at bygget enkelt kan få nytt fremtidig innhold. Både Sentralhallen og Sportshallen utformes med tanke på ombruk. Korte og regelmessige akseavstander, stram og ryddig utforming, og modulbasert organisering, skal forenkle planleggingen for potensielt framtidig ombruk av lokalene.

Kompakt bygg med store takhager

Sentralhallen får en stor og iøynefallende glassfasade mot nord, med et stort urbant uterom som naturlig samlingsplass. Det fem etasjer høye skolebygget får også et særpreget, nærmest pyramidelignende utseende inspirert av hangar og fabrikkonstruksjoner, der tre av etasjene med klasserom og lærerværelser er trukket inn. Det skaper tre store takhager rundt hver etasje som vender mot øst, sør og vest. Elever og lærere som ikke går ned til skolegården, vil oppholde seg på torget foran sørfasaden, eller vil spille sandvolleyball eller baskeball på aktivitetsområdet som vender mot Nansenparken, kan nyte frisk luft og god utsikt over Fornebulandet fra disse tre takhagene. Samtidig kan takarealet brukes til fordrøyning av regnvann og produksjon av solenergi.

Illustrasjon: Haptic Architects/PIR2

– Solcelleanlegg på takflater kan kombineres med intensive grønne tak for å kombinere overvannshåndtering og energiproduksjon, sier Stensrud.

Bygningsvolumet er kompakt. Det reduserer overflatearelet, og med det behovet for oppvarming eller kjøling. Samtidig sørger den store glassfasaden, samt vindu midt på taket, for at dagslys når inn i bygningskroppen.

Bygges på sokkel av gjenbrukt tegl

For å sikre bærekraftig utbygging, legges det vekt på at byggematerialene helst skal være gjenbruksmaterialer.

– Materialitet er en stor del av hvordan vi reduserer byggets karbonavtrykk. Vi ønsker at gjenbrukte materialer og element er førstevalget. For eksempel vil sokkelen som skal bestå av gjenbrukt tegl, ikke bare redusere energiforbruket, men også knytte det nye bygget opp mot dets historiske naboer i flytårnet, sier Doig.

Oppå basen av rød tegl, skal de etasjene som er trukket inn utføres i lettere materialer.

– Der det ikke er mulig å få tak i gjenbrukbare materialer, ønsker vi å bruke materialer som er produsert mest mulig miljøvennlig, fortsetter Doig.

Ferdig om fire år

Foreløpig finnes Tårnkvartalet kun på tegnebrettet. Grunnarbeidene skal etter planen starte i fjerde kvartal 2024. De to byggene skal stå klart til å ta i mot elever, lærere, bibliotekbrukere og andre som bor på eller besøker Fornebu, i 2027.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring