Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Nytt psykiatribygg i Tønsberg tas i bruk I mai tas det nye psykiatribygget ved Sykehuset i Vestfold i bruk.

Emner
Ent, Sykehus

Publisert
13.mai.2019

Nytt psykiatribygg i Tønsberg tas i bruk

I midten av mai tas den moderne og brukertilpassede psykiatribygget ved Sykehuset i Vestfold i bruk. Nybygget på 12 000 kvadratmeter inneholder sykehusfunksjoner innen psykisk helsevern.

Mesterutdanning Articleboard

– Psykiatrien gleder seg til å ta i bruk de nye byggene som er blitt fantastisk fine. Dette er et stort løft for psykiatrien i Vestfold, sier prosjektdirektør for Sykehuset i Vestfold, Tom Einertsen.

– Målet har vært å skape et godt sted å være, for pasienter, pårørende og personale. Prosjektet har hatt fokus på at arkitekturen skal understøtte prosessen pasientene må gå igjennom, fra syk til frisk, og å skape omgivelser som skal motivere og engasjere pasienten i helbredelsesfasen, sier Morten Staubo hovedarkitekt for psykiatribygget for CURA-gruppen.

Sykehuset i Vestfold (Siv), CURA-gruppen og Skanska med sine tekniske underentreprenører gjennomfører sykehusbyggingen som et IPD-samspillsprosjekt. I et slikt prosjekt er blant annet prosjektresultatet styrende for alle parters suksess, og i dette prosjektet går samspill mellom partene lenger enn i andre prosjekter.

Sikkerhet og trivsel i fokus

Torsdag 9. mai ble psykiatribygget overlevert til Sykehuset i Vestfold. Nybygget består av et kontor- og poliklinikkbygg for dagbehandling og et sengebygg som skal dekke behandlingstilbud for til sammen 50 pasienter. Psykiatribygget har en terapihage, takhage for alderspsykiatri og åpent atrium for pasientene. Sengebygget er et høysikkerhetsbygg med strenge krav til pasienters sikkerhet og trivsel.

– Bevissthet om brukerne har vært førende for utforming av bygget. Vi har vært i kontinuerlig dialog med pasienter og personalet for å tilrettelegge på best mulig måte. Pasientene er i en helt spesiell situasjon hvor interaksjon og sosialt samvær i trygge rammer er vesentlig. Personalet har en utfordrende arbeidshverdag hvor det er viktig å tilrettelegge for sikkerhet, gode rutiner og trivsel, sier Staubo.

Godt samarbeid

Nytt psykiatribygg er en del av en større utbygging på ca. 45.000 kvadratmeter ved Sykehuset i Vestfold. Byggestart var i 2017 og hele utbyggingen er planlagt fullført i 2021, og omfatter også nybygg for somatikk med blant annet nytt akuttsenter.

– I dette prosjektet har vi blant annet hatt fokus på tidlig involvering av alle parter og deling av informasjon. Det har fungert veldig godt at alle parter tar ansvar og jobber mot et felles mål, sier Hans Ole Haugen, leder for CURA-gruppen.

CURA-gruppen står bak for- og detaljprosjektering, samt oppfølging i byggetid, og består av partnerne Bølgeblikk Arkitekter, LINK Arkitektur, Erichsen & Horgen og Multiconsult. Skanska er totalentreprenør, og har med seg Assemblin AS som teknisk underentreprenør på rør, Haaland Klima AS på ventilasjon og Bravida Norge AS på elektro.

– Et så omfattende prosjekt krever tilstedeværelse og godt samspill mellom de ulike aktørenes komplimentere kompetanse, med felles fokus på å skape et godt resultat som møter kunden og de fremtidige brukernes behov. På prosjektet har hele prosjektgruppen vært samlokalisert for å effektivisere beslutningsprosesser, og vi har hatt utstrakt bruk av digitale verktøy og modeller for å forbedre og effektivisere gjennomføringen av prosjektet. Skanskas visjon er «vi bygger for et bedre samfunn», og vi er ydmyke og stolte over å ha fått være med å skape et fremtidsrettet og moderne psykiatrisk helsetilbud for befolkningen i regionen, sier Hans-Thomas Gaarder, Skanskas prosjektdirektør.

Fakta om prosjektet:

  • Sykehuset i Vestfold (Siv), CURA-gruppen og Skanska, med sine tekniske underentreprenører gjennomfører prosjektet som ‘Integrated Project Delivery (IPD).
  • IPD er et samspillsformat utviklet for å heve effektivitet og minske konfliktnivå i bygg- og anleggsbransjen. Viktige prinsipper er tidlig involvering av alle parter, samt felles risiko- og beslutningstaking.
  • CURA-gruppen står bak for- og detaljprosjektering, samt oppfølging i byggetid, og består av partnerne Bølgeblikk Arkitekter, LINK Arkitektur, Erichsen & Horgen og Multiconsult.
  • Skanskas tekniske underentreprenørene Assemblin, Haaland Klima og Bravida har også vært med i IPD-gruppen helt fra begynnelsen.
Les Også

Mer realist enn optimist styrer Sykehusbygg

– Jeg er vel mer en realist enn optimist i grunnen. Og jeg har ikke kjedet meg i de 25 årene jeg har vært i byggebransjen til nå. Jeg går til denne oppgaven med forventninger og ydmykhet, og har møtt massevis av fantastiske medarbeidere og kolleger.

Les Også

NCC bygger sikkerhetsbygg for St.Olavs hospital

NCC har inngått avtale med St.Olavs hospital HF om byggingen av nytt sikkerhetsbygg på Østmarka i Trondheim. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprisekontrakt og har en verdi på om lag 270 millioner kroner eksklusive mva.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.