EU gav Norge frist om å ta inn EUs Fornybardirektiv før 13.august 2024. Fristen ble ikke holdt. Senere kom kontrabeskjeden, og mye tyder på at direktivet kan bli implementert i løpet av høsten 2024 likevel.
Fornybardirektivet er en del av EUs 4.energimarkedspakke. I Norge har diskusjonene rundt direktivet vært preget av utbygging av fornybare energikilder som vindkraft og europeiske kraftkabler. Norgessjefen i Schneider Electric, Alexandre Vermot, håper at svært viktige og vesentlig mindre kontroversielle grep, som energieffektivisering, kan bli en enda større del av samtalen.
– Å bygge ut nye energikilder er viktig, men effekten blir liten hvis vi ikke har kontroll på forbruket. Vi bør ikke utelukkende bygge oss ut av strømkrisen vår. Vi må redusere strømforbruket vårt.
Vermot understreker at energieffektivisering kan frigjøre mye fornybar kraft, mens vi planlegger utbyggingen av nye energikilder.
– Vi må snakke mer om hvordan vi bruker energien, ikke bare hvordan vi produserer den, sier topplederen.
Kan spare 10 prosent av Norges strømforbruk
Norge har i dag verdens 5.høyest energiforbruk, og ligger foran både USA og Kina på energiforbruk per innbygger.
En undersøkelse fra NVE viste i 2021 at bygningsmassen i Norge har et samlet lønnsomt potensial for energieffektivisering på 13 TWh.
Dette tilsvarer rundt 10 prosent av Norges strømforbruk. Næringsbygg peker seg særlig ut. Til sammenligning ventes en økning i Norges strømforbruk på 23TWh frem mot 2040.
Norge på produksjonstoppen for fossilfritt
Norge har allerede en svært høy produksjon av elektrisitet, sammenlignet med andre EU-land: Ifølge tall fra Our World Data produserer Norge årlig 28.056kwh elektrisitet per capita mens EU-gjennomsnittet ligger på 6.208kwh per capita.
Videre kommer også en svært høy andel av elektrisiteten vår fra lavutslipp (98 prosent), sammenlignet med gjennomsnittet i EU (60 prosent).
Topplederen håper at Norges allerede høye fornybare fornybarandel og strømproduksjon ikke blir en hvilepute for energieffektiviseringen.
– Norge er fortsatt blant få land i EU med nesten utelukkende fornybar energi. Det er en fantastisk posisjon, men vi kan ikke stanse her. For Norge er også et land med mye kraftkrevende industri, som vil trenge mer energi til elektrifisering i årene fremover.
Effektivisering må ikke hindre elektrifisering
Vermot sier at implementere EUs 4. energimarkedspakke vil være krevende på noen områder. For eksempel må vi passe på at energieffektiviseringsdirektivets makstak for energibruk ikke kommer i konflikt med den storstilte elektrifiseringen vi skal gjennomføre.
– Elektrifiseringen av en rekke tunge og energikrevende industrier vil i årene fremover medføre høyt energiforbruk. Det samme gjelder etablering av nye kraftkrevende industrier som datasentre, som fortsatt vil være mer bærekraftig å etablere i Norge enn andre land.
– Energieffektivisering av bygningsmassen vår kan frigjøre mye fornybar energi til elektrifisering av kraftkrevende industrier.
- EU's 4.energipakke ble vedtatt i EU i 2018 og 2019. Den kalles også for Ren energi-pakken.
- Den består av åtte ulike rettsakter, blant annet et fornybardirektiv, et energieffektiviseringsdirektiv, et direktiv for energisparing i bygg og en revidert forordning for energibyrået Acer.
- Blant de andre direktivene er et energieffektiviseringsdirektiv med mål om minst 32,5 prosent energisparing innen 2030, og et direktiv for energisparing i bygg. Førstnevnte hadde høringsfrist 12. mars i år, med frist for innlemming i oktober 2025. Norge, og de andre EØS-landene, har fortsatt ikke implementert den 3.energimarkedspakken fra 2012.
- Norge fikk frist til 13.august på å implementere Fornybardirektivet.
- Tall fra outworlddata.org viser at Norge i 2023 hadde et energiforbruk på 101.032kwh/per capita. Dermed slår Norge både Canada, USA og Kina, i tillegg til EU-gjennomsnittet (34.888kwh), Finland (59.897kwh), Sverige (56.304kwh) og Danmark (33.078kwh).