Illustrasjon: Statsbygg
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
19.nov.2020

Nå rehabiliteres Norges største ambassade i Washington D.C.

Når kanselliet til Norges ambassade i Washington D.C. fra 1977 skal moderniseres, beholder Statsbygg råbygget. Det gir prosjektet et mindre CO2-avtrykk. Kortreiste materialer skal brukes og gamle fasadestein gjenbrukes. Anlegget bindes sammen med et flerbruksrom i hagen: En hagestue på 250 kvadratmeter.

I januar 2020 startet arbeidet med å rehabilitere kanselliet til det norske utenriksdepartementets 81 ambassader. Ambassader er tradisjonelt todelte, og består av et kanselli og en embetsbolig. Embetsboligen i Washington D.C. fra 1931 ble rehabilitert mellom 2014 og 2016. Kanselliet ble bygget i 1977, og er kontorlokale for ambassadens ansatte.

Mindre CO2-utslipp ved å beholde råbygget

Rehabiliteringsarbeidet av de rundt 3000 kvadratmeterne med bygningsmasse fra 1977 ferdigstilles sommeren 2021. Kostnaden er 230 millioner kroner. Gjenbruk og bevaring har vært del av Statsbyggs overordnede plan for rehabiliteringsprosjektet til kanselliet.

– Vi får til et bedre CO2-regnskap ved å beholde råbygget og ikke rive bærende konstruksjoner. Store deler av den opprinnelige fasadesteinen i kalkstein blir beholdt, selv om en del faste felt byttes ut med store glassflater, forteller Arild Ravlo Hersleth, Prosjektleder Eiendom Utland i Statsbygg.

Foto: Sturlason

Kanselliet brukes i dag av rundt 50 ansatte og er et kontorbygg over to etasjer, med garasje i kjelleren. Etter rehabiliteringen vil 66 ansatte få plass i kanselliet, og bygget vil fungere mye bedre som arbeidsplass for de ansatte.

– Kontorlokalene har i lang tid vært modne for oppgradering. Alt teknisk utstyr for vann, ventilasjon og elektrisitet var utdatert og har blitt fjernet. I grove trekk så har vi nå revet ut alt innvendig, mens råbygget og fasaden som sagt beholdes. Kanselliet åpnes da opp med større glasspartier i fasaden, som vil gjøre lokalene lysere og mer funksjonelle. Det vil få åpent kontorlandskap, men faste plasser, sier han.

Et ambassadebygg har naturlig nok høye krav til sikkerhet: Sikkerhet for dem som arbeider der, men også med hensyn til informasjon.

– Som på departementene i Oslo, er det skuddsikre sluser som beskytter de ansatte på ambassaden. Den norske ambassaden ligger i et område av Washington D.C. hvor 175 land har ambassader. Det er ikke en lukket bydel, men det er høy tilstedeværelse av Secret Service, og er et trygt, hyggelig og grønt område av byen, sier Arild Ravlo Hersleth.

Lokale tresorter og granitt til hage og hagestue

Hagen på den 3,5 mål store ambassadetomten har tidligere ikke vært mye brukt. Etter rehabiliteringen vil den være tilrettelagt for arrangementer og få en fin tilkomst. Her kommer også en stor hagestue.

– Slik får ambassaden enda mer rom å spille på, noe som vil bli viktig, siden ambassaden har arrangementer hver eneste dag, sier han.

Illustrasjon: Statsbygg

Den nye hagestuen på 250 kvadratmeter er et innendørs lokale som kan åpnes opp mot hagen. I hagestuen vil 200 mennesker få plass.

– Kortreist, lokal granitt fra Washington skal brukes i hagen, og det skal benyttes lokal eik til gulvet i hagestuen og lokal gran til takkonstruksjonen i limtre, sier Ravlo Hersleth.

Overvannshåndteringen til bygget, vil som ved moderne anlegg i Norge, gå via regnbed for lokal flomdemping.

Andre utfordringer som engangsbyggherre

I alle Norges ambassadeprosjekter benyttes lokale entreprenører til å utføre arbeidet. I noen prosjekter benyttes norske arkitekter i forprosjekt, men ikke i Washington D.C.- prosjektet - der er alle aktører lokale.

– Dette fordi myndighetskontakt, jus og oppfølging i ettertid er enklere med lokal forankring. Dessuten er det positivt for miljø og estetisk uttrykk å bruke lokale leverandører, sier han.

Prosjektlederen forteller at det sjeldent bygges ambassader i de enkelte hovedstedene, kanskje hvert 40. år.

Foto: Statsbygg

– Derfor eksisterer det naturlig nok ikke entreprenører eller arkitekter som har arbeidet med Statsbygg tidligere, eller som skal gjøre det igjen. Som engangsbyggherre får vi andre utfordringer enn om vi skulle gjort dette i Norge. Det er sårbart å ikke kjenne markedet, vi har derfor hatt stort fokus på å finne de riktige samarbeidspartnerne. Vi forholder oss til amerikansk regelverk, på blant annet energimerking og bærekraft (LEED-sertifisering), samt juridiske standarder, sier han.

Prosjektlederen i Statsbygg sier jurister er sterkt involvert i byggeprosjekter i USA - i mye større grad enn i Norge.

– Det gir økte kostnader og tar lengre tid i planlegging, men gir også fordelen av en veldig ryddig og avklart prosess i utførelsesfasen, sier Arild Ravlo Hersleth.

Amerikanske Fentress Architects er arkitektene bak rehabiliteringsprosjektet, og generalentreprenør er Whiting-Turner.

Rehabiliterte embetsboligen før kanselliet

Mellom 2014 og 2016 ble første trinn av ambassade-rehabiliteringen i Washington D.C. utført i regi Statsbygg. Da ble embetsboligen (residensen) fra 1939 rehabilitert. Den er på 1230 kvadratmeter og oppført i klassisk stil. Arbeidet hadde i sin tid en totalkostnad på 32,5 millioner kroner (januar 2015-priser).

– Hovedtrekkene i rehabiliteringen av embetsboligen den gangen var å skape trinnfri atkomst til representasjonslokaler i andre etasje, installere toalett for bevegelseshemmede, etablering av heis, og bygge om soveroms-fløyen til en funksjonell og oppdatert leilighet. Tekniske anlegg ble oppgradert, i tillegg til fjerning av asbest, forteller Arild Ravlo Hersleth.

Norge ble selvstendig stat i 1905, og året etter ble ambassaden i 34th Street i Washington D.C. etablert.

Fakta:

Utenriksdepartementets bestilling på rehabiliteringen:

  • Lang levetid og høy miljøprofil: Materialvalg, energi- og vannforbruk.
  • Sikre, moderne, effektive og fleksible arbeids- og møteplasser: Arkitektur og design skal bidra til en effektiv og fleksibel organisasjon, der løsninger fokuserer på organisasjonens innhold, behov og oppgaveløsning.
  • Kvaliteten i bygget generelt skal være normalt god: I representasjonsområder eller møteplasser med spesiell profil, skal høyere kvalitet på overflater vurderes.

(Kilde: Statsbygg.)

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring