Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring
Emner
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
27.apr.2020

Midt i Oslo ligger en grønn takhage med drivhus, bikuber og høner

De færreste av Oslos 14 millioner kvadratmeter med takareal er grønne. Men i sentrum av bygen ligger et 270 kvadratmeter stort grønt tak. Her vokser tomater, urter og blomster. Hønene legger egg. Biene surrer mellom bikubene. Er flere slike grønne tak egentlig en urealistisk fremtidsdrøm?

– I kompakte byer der grøntarealer fortrenges til fordel for bygninger, er det behov for grønne takhager. Grønne tak gir enormt mange muligheter, for det meste kan flyttes opp på flatt tak: Alt fra parsellhager, til lekeplasser og parker. Det finnes mange typer grønne tak, men det vi i Nabolagshager har arbeidet med å utforske er grønne tak som også har en sosial dimensjon. Rett og slett grønne takhager og kjøkkenhager der mennesker kan samles, der mat og blomster kan dyrkes, og som kan håndtere overvann, sier Helene Gallis, daglig leder for firmaet Nabolagshager. Nabolagshager ble etablert i 2013 og arbeider med utvikling av grønne byromsløsninger.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Er det Oslos grønneste tak?

Nabolagshager drifter en grønn takhage på toppen av et seks etasjers kontorbygg i Schweigaards gate 34C. De omkringliggende takflatene ligger i svart og hard kontrast til den blomstrende og levende takhagen. Helene Gallis forteller takhagen er en felleshage for alle som deler kontorer i bygget. Takhagen som er etablert her er på rundt 270 kvadratmeter, og har drivhus, bikuber, frukttrær, grønnsaks-planter og blomster.

– Vi har nettopp høstet modne tomater og agurker. La oss heller ikke glemme de 3 hønene som holder til her oppe. De legger egg hver dag til oss, og er sosiale dyr det er artig å stikke bort til. Takhagen fungerer som et stort sosialt fellesareal som vi alle har glede av, sier Helene Gallis til Fremtidens Byggenæring.

En presset bransje har nedprioritert grønne tak

Morten Sandbekklien er produktansvarlig for Nittedal Torvindustri, som er Norges største produsent av vekstmedier til grønne takløsninger. Nittedal Torvindustri AS har levert vekstmedier til entreprenører og byggevaren og byggevaren siden 1988. Han skryter av Nabolagshagers engasjement og arbeid for å gjøre grønne tak mer kjent - og forhåpentligvis mer ettertraktede.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– I Norge startet det pent og forsiktig på slutten av 80-tallet med torvtak til hytter. Men de siste årene har grønne taks evne til å holde tilbake store mengder regnvann fra næringsbygg kommet mer i søkelyset. Nå begynner i tillegg mange anleggsgartnere å snakke varmt om grønne takløsninger, og det har kommet flere inn på markedet i Norge som jobber med grønne tak. Vi trenger virkelig flere i denne bransjen, sier Morten Sandbekklien.

I samarbeid med SINTEF Community har de utviklet vekstmedier som er optimale for overvannshåndtering. Grønne takløsninger forlenger levetiden på takmembranet under, gir lydisolasjon og avkjøling på varme sommerdager – dessuten gir de økt biomangfold og øker byggets totalverdi.

– Byggebransjen og entreprenørene har vært ekstremt presset, og kortsiktige økonomisk gevinst har derfor blitt prioritert. Det har nok ikke vært tid til å se på alle fordelene med grønne tak, ei heller å se på de kommersielle fordelene med grønne tak, sier Morten Sandbekklien.

Oslo lanserer ny strategi for grønne tak

Helene Gallis i Nabolagshager har arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar i Spania, USA, Tyskland og Norge hos globale aktører som Worldwatch Institute og FNs utviklingsprogram. Hun forteller at Oslo kommune snart lanserer en ambisiøs strategi for grønne tak og fasader i Oslo, som var på høring i desember 2018.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Alle takflater totalt i Oslo tilsvarer dimensjonene til 2000 fotballbaner. Om kun ¼ av dette arealet kunne brukes til grønne tak, ville byen fått et grøntareal tilsvarende 500 fotballbaner med parker, parsellhager, lekeplasser, og ikke minst viktige områder for å ivareta biomangfold og overvannshåndtering, sier Helene Gallis.

Morten Sandbekklien hos Nittedal Torvindustri håper tak-strategien kan føre til noe mer konkret. Men han er i tvil.

– Selv om det grønne skiftet har bidratt til en del endringer i kommune-Norge, så går utviklingen veldig sent. USA har kommet veldig langt på grønne tak, og Danmark er langt foran Norge. Som ellers i politikken blir mange luftige strategier planlagt, men det er konkrete, håndfaste tiltak som må til. Norge må sørge for å komme med flere statlige insentiver for å anlegge grønne tak, sier Morten Sandbekklien.

Oslo kommune har selv uttrykt bekymring for klimaendringenes konsekvenser i en mer og mer fortettet by. I «Strategi for overvannshåndtering i Oslo: 2013-2030» kommer det klart frem at grønne tak og flere grøntarealer skal gjøre Oslo mer robust mot klimaendringene og sørge for naturlig drenering og overvannshåndtering: «Å åpne lukkede elver og bekker, bruke grønne tak og grønne og gjennomtrengelige flater istedenfor tett asfalt, er bare noen av tiltakene som kan gjøre oss bedre rustet til å takle stadig mer regnvær», står det i strategien.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Aspelin Ramm Eiendom sparte 350. 000 kroner på å legge grønt tak

Da Aspelin Ramm Eiendom i 2013 skulle oppføre et påbygg på 750 kvadratmeter, valgte de torvtak fra Nittedal Torvindustri. Krav om overvannshåndtering fra Oslo kommune ville ha påkrevd et fordrøyningsbasseng på 20 kubikkmeter, flere rørinstallasjoner og forflytning av masse.

– Ved å i stedet legge grønt tak sparte selskapet 350.000 kroner. Grønne takløsninger er ikke så dyre som en del entreprenører skal ha det til, og besparelser i form av overvannshåndtering, økt levetid på taket og muligheten til å kutte ut dyre fordrøyningsanlegg gir et godt regnestykke, sier Sandbekklien.

SINTEF Community har gjort forsøk på overvannshåndtering med grønne tak, på oppdrag for Nittedal Torvindustri. Forsøkene viste at torvtak iblandet en gressfrø-blanding (som etter hvert omformer det grønne taket til en gress-eng), har god fordrøyningsevne. Sedumtak, som er et grønt tak basert på sukkulent-planter, har ikke tilstrekkelig kapasitet for overvannshåndtering.

– Det har naturlig nok å gjøre med at når en slik plante er fylt opp med vann, så kan den ikke ta imot mer regnvann. Vekstmediet under er heller ikke så tykt, sier Morten Sandbekklien hos Nittedal Torvindustri.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring