Av Av Poul Møller Hansen, Head of Innovation & Regulatory Affairs i Flügger. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjemi er for eksempel det som gjør at materialene våre holder i lang tid, noe som er en viktig del av bærekraft. Det er viktigere enn noen gang å forstå hvordan vi bruker kjemi på en smart måte, og ikke gjøre det til et mål i seg selv å unngå den.

Kjemi er også det som binder fargestoffene i maling, sikrer en jevn overflate, beskytter mot fukt og slitasje og forlenger levetiden på både bygninger og andre produkter. Uten riktig kjemi ville vi ikke hatt produkter som kan motstå vær, vind og daglig bruk i flere tiår. Moderne malingsteknologi viser hvordan kjemi, når den brukes målrettet, kan forbedre funksjonalitet samtidig som den reduserer klimabelastningen.

Kjemi som gjør en forskjell

Hos Flügger møter vi ofte på skepsis når vi begynner å snakke om kjemi. Det er fullt forståelig. De fleste av oss har vokst opp med forestillingen om at kjemi er noe farlig. Men virkeligheten i dag er langt mer nyansert, og jeg håper at samtalen om kjemi i fremtiden vil preges av nysgjerrighet fremfor frykt.

Utviklingen innen malingsteknologi er et godt eksempel på hvor langt vi er kommet. I gamle dager jobbet malerne i dampen fra kraftige løsemidler og risikerte allergiske reaksjoner eller i verste fall «malerhjerne». I dag er moderne maling hovedsakelig vannbasert, med lite avgasser og minimal allergirisiko.

Det er kjemien som har gjort det mulig å fjerne de skadelige stoffene – samtidig som malingen fortsatt dekker, binder og holder som den skal. Dette er et resultat av målrettet innovasjon, ikke fravær av kjemi.

I dag er det faktisk kjemi som gjør malingen holdbar og bærekraftig. Den beskytter bygninger mot fukt og mugg, noe som reduserer slitasjen på treverk og andre bygningsdeler. Dette bidrar til å forlenge levetiden på husene våre, til beste for miljøet. Det er kjemien som gjør at utvendig treverk ikke må skiftes ut med bare noen få års mellomrom, noe som ellers ville ført til økt avskoging.

Regulering skaper nye dilemmaer

EU-regulering og miljømerker som Svanemerket har bidratt til å fase ut mange skadelige stoffer, noe som utvilsomt har vært nødvendig. Samtidig skaper det nye utfordringer for produsentene. Når man fjerner løsemidler og begrenser bruken av konserveringsmidler, blir vannbaserte produkter mer sårbare. Malingen går raskere ut på dato, holdbarheten reduseres, og risikoen for svinn øker.

Dette skaper et dilemma der de gode intensjonene bak reguleringen faktisk kan gå på bekostning av bærekraften. I forsøket på å gjøre malingen «renere» risikerer vi å skape mer avfall og dermed øke klimabelastningen.

Det betyr ikke at reglene ikke er viktige. Tvert imot har reguleringen gjort en stor forskjell. Stoffer som tidligere skapte allergiske reaksjoner, er fjernet, og både malerne og forbrukerne er langt bedre beskyttet i dag. Men vi må passe på at funksjonen bak kjemien ikke går tapt i forsøket på å bruke så lite kjemi som mulig. Her er det viktig å forstå kjemien ikke bare som en ingrediens, men som et verktøy til å forene sikkerhet, holdbarhet og bærekraft.

En ærlig og fremtidsrettet debatt

Det gjør meg bekymret når kjemi fremstilles som den store skurken i samtaler om miljø og klima. Hvis vi skal få noe ut av denne debatten, må den handle mindre om fraværet av kjemi og mer om ansvarlig og relevant bruk av den. Kjemi kan, når den brukes riktig, bidra til mer holdbare produkter, mindre svinn og bedre beskyttelse av bygninger og mennesker. Den er en del av løsningen på utfordringene vi står overfor i bygg- og anleggsbransjen.

Det er gjennom forståelse og innovasjon at vi kan utvikle enda bedre og mer bærekraftige produkter. Og det er slik vi unngår uønsket kjemi, samtidig som vi bevarer funksjonalitet og holdbarhet.

Kjemi er ikke et problem i seg selv. Men vi må bruke den riktig.