Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Lenge leve «lyspærelinja» Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Emner
Byggenæringen


Tekst
Thor Lynneberg

Publisert
06.august.2019

Lenge leve «lyspærelinja»

«Du har alt for gode karakterer til å velge yrkesfag», fikk Eli Hermine Heyerdahl Eide vite da hun avsluttet ungdomsskolen. Sannheten er at det ikke finnes noen «lav» utdanning, sier fagsjefen for energi og miljø hos Rørentreprenørene Norge.

Mesterutdanning Articleboard

– Da jeg gikk ut av ungdomsskolen på midten av åttitallet – med veldig gode karakterer – ble jeg regnet som litt «gal», fordi jeg ikke valgte studieforberedende. Som min rådgiver sa: «Du har alt for gode karakterer til å velge yrkesfag». Det var slik allerede den gangen at det ikke var «bra nok» å gå yrkesfag, sier Heyerdahl Eide hos Rørentreprenørene Norge.

Blant rødrussen i Oslo var yrkesfag på Sogn videregående på den tiden kjent som «lyspærelinja». Du gikk der hvis allmennfag «ikke var din greie». Nudge, nudge.

– I dag skal «alle» ha høyere utdanning, som jeg heller ville kalle «lengre utdanning». Og folk vil helst drive med noe som gir status. Det er synd at den statusen yrkesfagene en gang hadde er blitt borte. Det er synd, fordi det er disse fagene som gjør at ting fungerer i samfunnet vårt.

Det finnes ingen «lavere utdanning»

– Jeg lurer på om vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å kalle det «høyere utdanning», fordi det indikerer at alt annet er det motsatte. Etter en fagutdanning på drøyt fire år – inkludert læretid – har du et yrke, og kan utføre en jobb som en fagperson. Etter tilsvarende på studieforberedende, har du egentlig ikke begynt ennå. Da blir det lett å tenke at de som har valgt yrkesfag ikke «har fått det til så godt her i livet», mens de som tar akademisk utdannelse har en «lovende fremtid». Slik er det ikke. Mange av de jeg vokste opp med har gjort det strålende som håndverkere.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Heyerdahl Eide mener det er flere årsaker til at yrkesfag har mistet sin status. Én av dem er dårlig omtale over mange år i mediene.

– Jeg husker da en av døtrene mine var ti – tolv år gammel. Hun spurte «hva må jeg gjøre for å bli sånn polakk?». I hennes verden var det en som bygget eller malte, en som «fikser ting». En polakk var en som jobbet manuelt, en som ikke jobbet med det alle andre jobbet med.

– Det har vært et veldig fokus på at ungdom skal ta høyere utdanning. Det har vi også klart å få til. Men en sideeffekt er at alt for få tar fagutdanning. Det er et problem for samfunnet, uansett hvor mye regjeringen måtte mene at det er like gjevt å være mester som å ha en master. Slik er det ikke. Kunnskapsdepartementet bør ta grep for å vise frem gode forbilder også fra yrkesfagene. Både elever og foreldrene bør kunne lære mer om yrkesfag.

– Det hever heller ikke statusen alle skriveriene om skattesnusk og dårlige arbeidsvilkår. Begreper som «lavstatus», «dårlig betalt» og «dårlige arbeidsforhold» selger ikke på noen måter disse yrkene. Derfor er det dessverre slik at vi sjelden rekrutterer fra øverste hylle fra ungdomsskolen til yrkesfagene.

– Det har også en sammenheng med at de som gir ungdommen råd i dag er akademikere med lang utdannelse. Vi har laget et system som ødelegger litt for rekrutteringen til yrkesfag.

Heyerdahl Eide etterlyser også god, gammeldags sløyd.

– Nå får ikke unge engang finne ut om det å lage ting med hendene sine er noe for dem. Det fratar mange mye mestringsfølelse. Det er lite som skjer på «guttas premisser». Vi snakker stadig om at de er taperne – men mange har lært mye bra matte av å hamre og sage.

Historisk nedsnakking

Direktør samfunnspolitikk Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), tror det har vært en lang, historisk undergraving av yrkesfag.

– Vi sliter nok med en lang utvikling helt siden etter krigen. Den gang snakket vi om at alle skulle ha mulighet til å få seg en utdanning, og etter hvert ble det synonymt med høyskole- og universitetsutdanning. Det ble «utdanning». Vi har altså i mange år «glemt» at vi har fagskoleutdanning, fagutdanning og mange andre typer utdanning. Videre gikk lærerutdanningen fra å være en profesjonsutdanning til å bli en bachelorutdanning. Politiet gjorde det samme. Slik at det er blitt stadig flere utdanninger som er gått fra å være en etatsutdanning til å sortere under høyskole- og universitetssystemet.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Distriktshøyskolen er forsvunnet, og blitt en del av universitetene. De er blitt rene forskningsinstitusjoner. Et sted på veien har vi glemt at Norge trenger også annen kompetanse. Vi må slutte å snakke ned fagutdanning uten å si det, gjennom å bruke begreper som «høyere utdanning». Hvem vil ha «lavere utdanning», egentlig? Retorikken rundt utdanningsløpet er med på å undergrave statusen til et fagbrev.

– En skitten rabagast som roter rundt

Hos Haaland VVS i Mo i Rana tenker Frank Gabrielsen at også foreldre kan være en årsak til at de unge velger en annen studieretning enn yrkesfag. De har gjerne en ide om at deres barn «skal gjøre det bedre» enn dem selv, mener han:

– Hvis foreldrene har akademisk bakgrunn, blir det gjerne vanskelig å se at barna gjør andre valg. Det er en litt misforstått status hos foreldrene. Jeg sitter i blant med en følelse av at de ikke helt vet hva yrkesfag innebærer. Hva ser en akademikermamma i en rørlegger? Det er en skitten rabagast som roter rundt i griseriet når noe er gått galt. Det er rett og slett ikke fint nok.

– Hvor mange lyrikere eller historikere trenger vi? Hvor mange advokater? Vann i springen og tilgang til et toalett trenger vi hele livet, inn i evigheten. Alle skal jobbe i media eller blir designere. Trendene kommer og går. Men sannheten er at håndverk er det alltid behov for.

– Jeg så en dokumentar nylig om robotisering av yrkeslivet. Spørsmålet var om vi blir arbeidsledige, fordi maskinene overtar? Det ekspertene er enige om, er at håndverket vil bestå. Det er et historisk faktum, uansett nyvinninger og innovasjoner opp gjennom historien. Også roboter og nye, smartere maskiner skal bygges, programmeres og vedlikeholdes.

Utdanningsnivået vil nok bli høyere blant håndverkere, men jobb – det har de.

 

 

Les Også

8 nominerte til Byggenæringens Innovasjonspris 2019

Bærekraft, konkurransekraft og verdiskapning står i fokus når juryen til Byggenæringens Innovasjonspris var samlet i forrige uke for å velge ut åtte finalister til Byggenæringens Innovasjonspris 2019.

Les Også

Liten nedgang i bygge- og anleggsaktiviteten

Produksjonen i bygge- og anleggsvirksomheten hadde et lite fall i 1. kvartal 2019 etter en sterk vekst i 2018. Sesongjusterte tall viser en nedgang på 0,3 prosent fra forrige kvartal.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.