Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Lenge leve byggematerialene! Foto: Resirqel

Emner
Ombruk


Tekst
Thor Lynneberg

Publisert
06.januar.2020

Lenge leve byggematerialene!

Flere bruker byggematerialer om igjen, melder ombruksentreprenøren Resirqel. En mer effektiv og langsiktig utnyttelse av ressursene vil prege næringen fremover.

– I Norge bygger vi nå svært energieffektive bygg, etter mange års fokus på dette området. Effektiv og langsiktig utnyttelse av ressursene i byggematerialer har ikke hatt samme fokus. Nå merker vi at dette endres, sier Olav Sunde i ombruksspesialisten Resirqel.

Resirqel jobber med å bedre materialeffektiviteten i byggenæringen. Det gjør det gjennom å jobbe med ombruk, og kartlegging av ombruksmuligheter i rehabiliteringsprosjekter, samt at de jobber med overskudd fra materialforvaltning på byggeplasser.

Bedrer bunnlinjen – på sikt

Veldig lite av byggematerialer produsert i dag er laget med tanke på å kunne demonteres, og brukes flere ganger. Dette skjer, selv om levetiden potensielt er lenger for eksempel for et typisk kontorbygg. Det er én utfordring, mener Lasse Kilvær.

Foto: Resirqel

– En annen er at dagens regelverk er basert på benyttelse av nye varer. Det er derfor viktig å gjennomføre prosjekter med ombruk, slik at vi ser hvordan vi best kan tilrettelegge for dette på en forsvarlig måte også i de byggene som oppføres fremover.

– Når det gjelder alt annet enn laftet tømmer, er dette i stor grad nybrottsarbeid. Det oppstår bruksendringer ganske raskt i næringsbygg. Det kan være kontor hvor leietaker har behov for endringer allerede kort tid etter innflytting. Er det tenkt ombruk fra starten av, gir det en fleksibilitet i bygget som vil være et økonomisk og miljømessig fortrinn på sikt. I dag pusser vi opp relativt moderne bygg og lokaler basert på endringer i behov. Med dagens praksis skaper dette enorme mengder byggavfall, skyter Martin Eid inn.

 – Det er utfordrende å overbevise aktører i næringen om at det er økonomi i å satse på ombruk, når det foreløpig er så uvanlig. Det er jo ikke gitt at det lønner seg. Men ombruk åpner opp muligheter. Også økonomisk. Dette handler jo også om å ta samfunnsansvar for et enormt ressursforbruk, og på sikt tror vi derfor ombruk vil bli en hygienefaktor. Altså ha en betydelig økonomisk nedside å ikke ta tak i det, forklarer Kilvær.

Den største utfordringen i dag er at dagens regelverk og praksis ikke er utformet med hensyn til ombruk. Det er basert på produksjon av nytt.

– Det jobbes derfor nå iherdig med å etablere ny praksis for å kunne dokumentere på en standardisert måte, at materialer til ombruk faktisk har god nok kvalitet, forteller Sunde.

Et nytt loppemarked

– Jeg ser et stadig større fokus på å kjøpe brukt. Særlig blant yngre folk. De stiller helt andre krav. De stiller seg meg kritisk til bruk-og-kast-mentaliteten, en mentalitet som er og har vært veldig dominerende de senere år. Rett etter krigen hadde vi materialmangel i landet. Da hadde vi også et annet forhold til ombruk. Nå har vi et høyt fokus på effektivitet, fordi timelønnen er relativt sett mye høyere i forhold til materialkostnaden. Ting skal gå raskt, og økonomi er det dominerende kriteriet. Det har ikke vært noen som har tatt skikkelig ansvar for materialenes levetid i dette skiftet. Det ansvaret har vært pulverisert, sier Eid.

– Vi trenger en større omtanke for alt som er investert i et produkt av energi, arbeid, og naturressurser. Og det er på vei. eBay har for eksempel økt brukte gjenstanders verdi. De har på en måte solgt inn loppemarkedet igjen. Det andre har bruk for, har også en verdi. Det tror jeg vi kommer til å se mye mer av også i byggebransjen. Det vil særlig bli tydeligere når leietakere i større grad etterspør ombruksmaterialer. Men vi trenger insentiver for å få markedet i gang, og over kneika fra forbildeprosjekter til vanlig praksis.

– Folk er opptatt av historier. Det har en verdi for veldig mange, at en dør eller en kommode har en historie. Slik kan vi i langt større grad tenke, også i moderne næringsbygg. Vi oppnår helt andre uttrykk, dersom vi benytter noe med en historie – i stedet for å kjøpe nytt. Slik er det med gamle fabrikker som bygges om til bolig. Hvorfor kan det ikke gjelde komponenter, også? Mange arkitekter er fremoverlente på dette. De tenker i alternative spor, sier Sunde.

No items found
På Forsiden Nå

Derfor må bygg digitaliseres for å bli kommersielt attraktive

Direktør for digitalisering i Veidekke Eiendom, Mikkel Nielsen, sier digitalisering av bygg er en helt avgjørende suksessfaktor for bransjen. Om ikke byggene som skapes i dag er smarte nok: Da blir de verken kommersielt attraktive eller bærekraftige.

På Forsiden Nå

Et skoleeksempel på bærekraftig design

Store glassflater, dagslys og utsyn er bærebjelkene i landets grønneste skole. I det prisbelønte bygget som huser nye Horten videregående skole, har naturlige materialer og modige miljøvalg satt standarden for fremtiden.

På Forsiden Nå

Enklere å velge teknisk godkjente byggevarer

Norsk Byggtjeneste og SINTEF har gått sammen om en ny løsning for automatisk overføring av SINTEF Teknisk Godkjenning, SINTEF Produktsertifikat og CPR-sertifikat til NOBB (Norsk Byggevarebase).

På Forsiden Nå

Snart byggestart for ny fotballhall i Drammen

Drammen eiendom KF har signert samspillskontrakt med entreprenøren Peab om oppføring av ny fotballhall på Åssiden i Drammen.

På Forsiden Nå

Nedre Foss bypark tildelt DOGA-merket for design og arkitektur

DOGA-merket for design og arkitektur er DOGA (stiftelsen Design og arkitektur Norge) sin anerkjennelse til norske virksomheter og utøvere som utmerker seg gjennom fremragende bruk av design og/eller arkitektur. Merket er i januar 2020 tildelt Bymiljøetaten Oslo kommune og Norconsult for arbeidet med Nedre Foss bypark.