Publisert: 09.08.2018 

Lekent, inkluderende og naturlig i Råde

Natur og samhold har vært viktige faktorer i utformingen av den nye Spetalen skole, som nå har satt tettstedet Saltnes...

Natur og samhold har vært viktige faktorer i utformingen av den nye Spetalen skole, som nå har satt tettstedet Saltnes i Råde på det norske arkitekturkartet.

I april ble den nye Spetalen skole kåret til «Årets skolebygg 2018» under Nohrcon’s konferanse «Bygging av fremtidens skole 2018». Juryen trakk blant annet frem bruk av treverk som uttrykker vennlighet og trygghet, som er ønskelig i en skole, og mulighet for arenaer for samarbeid mellom flere lærere og elevgrupper.

Det var fem nominerte skolebygg, og den endelige vinneren ble kåret i en offentlig avstemming. De andre nominerte skolene var Brynseng skole i Oslo, Justvik skole i Kristiansand, Smøla barne- og ungdomsskole og Vågsøy ungdomsskole.

– Et smykke

I uttalelsen fra juryen om Spetalen heter det: «Bygningen er utformet som en landsby med rekker av småhus, og fasadene kommuniserer med bruk av treverk og glade farger, en vennlighet og trygghet som er ønskelig i en skole. Også innvendig er bruk av materialer og farger meget god. Klasserommene kan kobles sammen to og to og skape arenaer for samarbeid mellom flere lærere og elevgrupper. Uteområdene har soner for varierte aktiviteter og er planlagt for videre utvikling med skolehage og terrasse.»

I en pressemelding i forbindelse med kåringen omtaler Råde-ordfører René Rafshol den nye skolen som «et flott smykke man ser når man kjører gjennom Saltnes». Skolen, som også omfatter en flerbrukshall, er den største investeringen kommunen har gjort noen gang.

– Her ønsker vi aktivitet fra morgen til kveld syv dager i uka, sier Rafshol.

Godt samarbeid

1-7 skolen som sto klar i desember 2017 er tegnet av Link arkitektur, prosjektert av Multiconsult og bygget av Solid.

– Vi har hatt et kjempefint samarbeid mellom kommunen, entreprenøren og arkitekten. Når man har et velfungerende samarbeid, blir det også et velutformet prosjekt i sin allmenhet, sier sivilarkitekt MNAL Kennet Hald i Link arkitektur, som er leder for Team Fredrikstad, til Fremtidens Byggenæring.

Nybygget står der hvor den gamle skolen sto. I tillegg er et skolebygg som ble bygget på slutten av 90-tallet innlemmet i det nye prosjektet. Denne fløyen rommer nå administrasjonen. De ulike fløyene møtes i amfiet som er skolens «hjerte». Dette fungerer som hovedvestibyle, scene, aula og knutepunkt, og er omgitt av de mer offentlige rommene på skolen som tekstil- og håndverk, musikkrom, sløyd, skolebibliotek, cafe og mat- og helserom. Dette er rom som samme med amfiet kan leies ut til lokalbefolkningen i forbindelse med kurs, forelesninger og så videre.

Naturtomt

Hald mener at utfordringene på tomten er løst på en bra måte:

– I reguleringsplanen i Saltnes går det frem at alle bygg må ha saltak. Det betyr at det ville bli et veldig høyt og dominerende bygg. I stedet fremstår skolens langfasade nå som en rekke gavler. På den måten har man tatt ned byggets skala opp mot kontekstuell skala i Saltnes. Som en bonus fremstår takets form som et svar på fjellformasjonen bak

Selve tomta er en viktig del av skolen.

– Når vi går inn på en tomt ønsker vi alltid å bevare noen av de kvalitetene som er der. Her var det både fjellknauser og gamle trær som ga karakter til tomten, og som vi ville ta vare på, sier han og fortsetter:

– Vi har prøvd så vidt mulig å holde arealet som et naturlig landskap. For eksempel blir regnvann fra takene ledet i åpne kanaler på bakken. Når det regner må man ta et ekstra godt skritt, og det synliggjør problematikken rundt vannets fordrøyning. Vannet løper i et rennesystem og kanalene kan brukes som en del av aktiv lek i skolegården.

Skolens hjerte

Det naturlige uttrykket går igjen i fasaden som er kledt med Kebony.

– På sikt blir kledningen sølvgrå. Og vi har en god kontrastfarge i vinduene, med fire farger som står frem. Vinduene er plassert i ulike høyde for å vekke nysgjerrighet. Barna som er inne har muligheter til å benytte seg av de ulike høydene, og i de laveste vinduene kan karmen brukes som sittebenk.

Generelt har arkitektene lagt stor vekt på det sosiale i skolebygget.

– Jeg vil spesielt trekke frem amfiet som et kjempepluss, og det brukes nesten på ukentlig basis, sier Hald om rommet hvor alle skolens 280 elever kan samles på én gang.

– Det ble brukt mye energi og ressurser på å lage et slikt rom, så når det nå blir brukt aktivt, blir man varm om hjertet. Man ser at det har en kvalitet i hverdagen og det er et rom som fortjener å få litt fokus. Det er ment for å være i daglig bruk, ikke bare i høytidene. Vi må alle huske på at skoler er til for å bli brukt, også de delene som er påkostet.

Arkitektene har styrt unna smale korridorer.

– Det er blitt lagt veldig mye vekt på læringsareal tilknyttet klasserommene. Det er ikke bare en korridorskole, men korridorene er brede nok til å ta inn i seg et læringsareal som man kan bruke aktivt i undervisningen. Så det at man kan bruke de arealene til noe annet enn å bevege seg fra A til B er en kjempeviktig faktor. Fortsatt er det mange skoler med bare 1,6 meter brede korridorer som bare oppfyller kravet til transport. Det er et kjempepluss at man har valgt å flytte rundt på noen kvadratmeter og kanskje tatt noen grupperom og lagt dem til korridorene. Da blir det litt romsligere og lettere å tilpasse aktivitetene.

Én skolegård

Hald mener at både de brede korridorene, amfiet og skolegården er eksempler på egenskaper som Link arkitektur mener er viktige å ta med også i andre skoleprosjekter:

– Vi er veldig opptatt av dette med ikke å lage korridorskoler, og av å ha et amfi eller en annen form for samlingsareal. Det er oppe til diskusjon hvorvidt amfier er arealer som blir tegnet fordi det er «nice to have» eller «need to have». Man må ta den dialogen med brukerne, men jeg mener at det er en kjempekvalitet å få et rom hvor man kan samle hele skolen. Og hvis vi går tilbake til skolegården, er det med vilje bare laget én skolegård på Spetalen. Skolen etterlever prinsippet at alle tar vare på hverandre og dermed også skulle benytte seg av samme uteområdene. Det samme gjelder amfiet; det er et samlende midtpunkt med plass til høy og lav. Det er en del av en inkluderende skole.

Han legger ikke skjul på at det var stas at Spetalen ble kåret til årets skolebygg.

– Vi bygger ikke for kåringer. Men når man får en sånn anerkjennelse, er det en klapp på skulderen. Og det tydeliggjør at det er noe riktig i det vi gjør og at vi er med på å vise vei. Det er kjempeviktig.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring