Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Ifølge FN viser forskning at vi kun har et drøyt tiår på oss for å nå et «akseptabelt» nivå av klimagasser som kan sikre en levelig planet i fremtiden. Vi spurte Rainer Stange, styreleder i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), hvordan landskapsarkitekter bidrar til det grønne skiftet.
– Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt, påpeker han.
– Dette er landskapsarkitekturens århundre. Vi er utdannet til å svare på dette.
Landskapsarkitekters arbeid innebærer nettopp bruk av blå-grønne verktøy i utforming av landskap, inkludert grøntområder med beplantning som fanger opp CO2 og bedrer luftkvaliteten. Det gir også bedre betingelser for biodiversiteten, spesielt ved hjelp av grønne korridorer for dyr og insekter.
Landskapsarkitekter kan også planlegge for økologisk drift og vedlikehold av grøntområder. Da er det gjerne fordelaktig med stedegne planter.
Landskapsarkitekter kan planlegge den mest hensiktsmessige vegetasjonen for et skiftende klima, kortreist vegetasjon og vegetasjon som tiltrekker insekter og sommerfugler. Det kan også bety planter som fordrøyer overvann.
Landskapsarkitekter utformer også områder med tanke på vannsig, overvannshåndtering ved ekstremregn og fordrøyning.
Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt.
Det skjer mye interessant innen overvannshåndtering, spesielt i forbindelse med Oslos Vann- og avløpsetats bekkeåpningsprosjekter. Her er man kommet langt med å rense vann, åpne bekker og etablere parker langs bekkene. Et av eksemplene er Hovinbekken, hvor man transformerer landskapet ved å bygge syv kilometer bypark som binder sammen Marka og fjorden.
– Vann- og avløpsetaten blir den nye parketaten, konstaterer Stange.
Disse store prosjektene blir en slags anvendt forskning. De skaper internasjonal interesse og har vært medvirkende til valget av Oslo som miljøhovedstad i 2019.
I byene er det spesielt aktuelt med tiltak som grønne vegger og tak. Her er bergknapp (latin: Sedum) en vanlig beplantning, men det har blitt påpekt at disse er lite populære blant sommerfugler og insekter. Heldigvis finnes det alternativer.
– Hvis vegetasjonen har et mer frodig uttrykk så vil insekter og sommerfugler foretrekke den også, sier Stange.
Foto: Vlad Lyakhov
Blå-grønn faktor er et nyttig tiltak. I kommuner som gir poeng for blå-grønn faktor belønnes man ikke bare for overvannsløsninger, men også for å ta vare på gamle trær og å plante nye.
Overvannshåndtering er viktig, men Stange mener at bare det å ha gatetrær utgjør en forskjell.
– Intet fortau uten gatetre, oppfordrer han.
– Trær er viktig for å skape et godt klima i bykjerner. Ofte er kampen for det grønne et gatetre. Det å ha ordentlige gatetrær viser bærekraft og blå-grønn politikk i praksis.
Økt samarbeid mellom landskapsarkitekter og andre fag, pluss økt bruk av landskapsarkitekter innen byplanlegging, er også viktige bidrag i det grønne skiftet. Stange understreker viktigheten av å legge inn grønne strukturer fra starten av.
Stavangers byparker og de stille vannspeilene til Breiavatnet og Mosvatnet er gode eksempler. Pluss Madlabekken som er en 1,5 km vellykket tynnpark mellom Stora Stokkavatnet og den glitrende Hafrsfjorden.
Landskapsarkitekter bidrar også i overgangen til miljøvennlig transport med å planlegge utformingen av områder langs skinnegang og ved stasjoner. Et eksempel er Bane NORs InterCity-prosjekt som skal binde sammen Østlandet. Her er landskapsarkitekter aktivt med i byplanleggingen rundt de nye stasjonene.
– Fremtiden går på skinner, hevder Stange, som oppfordrer til større fokus på kollektiv og skinnegående trafikk.
Korte flyturer burde erstattes med togreiser, og det trengs dobbeltspor i hele Norge for å bli bærekraftig.
– Bybanen er et av de viktigste og vakreste prosjektene i Skandinavia. Hele arbeidet er et strålende eksempel, avslutter han.
