Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet Illustrasjon: Dronninga Landskap AS

Emner
Landskapsarkitektur


Tekst
Gunn Iren Kleppe

Publisert
07.august.2019

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet

Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det grønne skiftet.

Mesterutdanning Articleboard

Ifølge FN viser forskning at vi kun har et drøyt tiår på oss for å nå et «akseptabelt» nivå av klimagasser som kan sikre en levelig planet i fremtiden. Vi spurte Rainer Stange, styreleder i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), hvordan landskapsarkitekter bidrar til det grønne skiftet.

– Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt, påpeker han.

– Dette er landskapsarkitekturens århundre. Vi er utdannet til å svare på dette.

Landskapsarkitekters arbeid innebærer nettopp bruk av blå-grønne verktøy i utforming av landskap, inkludert grøntområder med beplantning som fanger opp CO2 og bedrer luftkvaliteten. Det gir også bedre betingelser for biodiversiteten, spesielt ved hjelp av grønne korridorer for dyr og insekter.

Landskapsarkitekter kan også planlegge for økologisk drift og vedlikehold av grøntområder. Da er det gjerne fordelaktig med stedegne planter.

Overvannshåndtering

Landskapsarkitekter kan planlegge den mest hensiktsmessige vegetasjonen for et skiftende klima, kortreist vegetasjon og vegetasjon som tiltrekker insekter og sommerfugler. Det kan også bety planter som fordrøyer overvann.

Landskapsarkitekter utformer også områder med tanke på vannsig, overvannshåndtering ved ekstremregn og fordrøyning.

Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt.

Det skjer mye interessant innen overvannshåndtering, spesielt i forbindelse med Oslos Vann- og avløpsetats bekkeåpningsprosjekter. Her er man kommet langt med å rense vann, åpne bekker og etablere parker langs bekkene. Et av eksemplene er Hovinbekken, hvor man transformerer landskapet ved å bygge syv kilometer bypark som binder sammen Marka og fjorden.

– Vann- og avløpsetaten blir den nye parketaten, konstaterer Stange.

Disse store prosjektene blir en slags anvendt forskning. De skaper internasjonal interesse og har vært medvirkende til valget av Oslo som miljøhovedstad i 2019.

Gatetrær viktig

I byene er det spesielt aktuelt med tiltak som grønne vegger og tak. Her er bergknapp (latin: Sedum) en vanlig beplantning, men det har blitt påpekt at disse er lite populære blant sommerfugler og insekter. Heldigvis finnes det alternativer.

– Hvis vegetasjonen har et mer frodig uttrykk så vil insekter og sommerfugler foretrekke den også, sier Stange.

Foto: Vlad Lyakhov

Blå-grønn faktor er et nyttig tiltak. I kommuner som gir poeng for blå-grønn faktor belønnes man ikke bare for overvannsløsninger, men også for å ta vare på gamle trær og å plante nye.

Overvannshåndtering er viktig, men Stange mener at bare det å ha gatetrær utgjør en forskjell.

– Intet fortau uten gatetre, oppfordrer han.

– Trær er viktig for å skape et godt klima i bykjerner. Ofte er kampen for det grønne et gatetre. Det å ha ordentlige gatetrær viser bærekraft og blå-grønn politikk i praksis.

Fremtiden går på skinner

Økt samarbeid mellom landskapsarkitekter og andre fag, pluss økt bruk av landskapsarkitekter innen byplanlegging, er også viktige bidrag i det grønne skiftet. Stange understreker viktigheten av å legge inn grønne strukturer fra starten av.

Stavangers byparker og de stille vannspeilene til Breiavatnet og Mosvatnet er gode eksempler. Pluss Madlabekken som er en 1,5 km vellykket tynnpark mellom Stora Stokkavatnet og den glitrende Hafrsfjorden.

Landskapsarkitekter bidrar også i overgangen til miljøvennlig transport med å planlegge utformingen av områder langs skinnegang og ved stasjoner. Et eksempel er Bane NORs InterCity-prosjekt som skal binde sammen Østlandet. Her er landskapsarkitekter aktivt med i byplanleggingen rundt de nye stasjonene.

– Fremtiden går på skinner, hevder Stange, som oppfordrer til større fokus på kollektiv og skinnegående trafikk.

Korte flyturer burde erstattes med togreiser, og det trengs dobbeltspor i hele Norge for å bli bærekraftig.

– Bybanen er et av de viktigste og vakreste prosjektene i Skandinavia. Hele arbeidet er et strålende eksempel, avslutter han.

Les Også

100 ÅR med landskapsarkitektur

I år er det 100 år siden utdanningen i landskapsarkitektur ble etablert på Ås, den første av sitt slag i Europa. Jubileet feires gjennom hele året med et mangfold av aktiviteter.

Les Også

Studentby med blågrønn ramme

Campus Ås skal få nesten 800 nye studenthybler i massivtre. Swecos rådgivere har vært med på prosjektet fra dag én. – Det er stor stas å få følge et prosjekt helt fra tidlig fase til realisering, sier Swecos landskapsarkitekt Ingrid Fallet. Til studies…

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.