Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Gunn Iren Kleppe
Publisert
05.jan.2021

Kunnskapen er der – men byggherre kan bli bedre på å stille krav

De fleste selskaper har nå en miljøstrategi. Det speiles ikke alltid i deres tilbudsforespørsler og leverandører velges gjerne ikke basert på bærekraft. Norconsults bærekraftdirektør synes kundene bør stille større krav.

Bærekraft er et strategisk satsningsområde for Norconsult og en viktig del av selskapets rådgivning. Men selv med økt fokus er det umulig å oppnå 100 % bærekraft i prosjektene i dag. Dermed er selskapet opptatt av å bevege seg i en retning der bærekraft får stadig mer plass, og å passe på at de ikke grønnvasker.

– Den største påvirkningen vår er gjennom rådene vi gir til kundene, sier Janicke Poulsen Garmann, konserndirektør Norge/Regioner og konsernansvarlig for bærekraft i Norconsult.

– Det er kundene som bestemmer til slutt. Vi jobber mye med hvordan vi kan gi kundene gode råd.

Selskapet bruker mye tid på intern opplæring og på å skape engasjement for bærekraft innen de forskjellige fagene. Ifølge Garmann er det mange i konsernet som er opptatt av og jobber med bærekraft innenfor sine områder.

Bygg og eiendom står for rundt 35 % av Norconsults virksomhet. For å fokusere satsingen på bærekraft her har Norconsult blant annet ansatt arkitekt Ellen Heier som bærekraftansvarlig for bygg og eiendom fra 9. september. Heier har lang erfaring fra flere store arkitektselskaper, inkludert Snøhetta hvor hun jobbet med flere Powerhouse-prosjekter. Hun har hatt spesifikt fokus på bærekraftig arkitektur i snart ti år og er sertifisert i BREEAM AP.

Bærekraftig arkitektur

– Bærekraft handler om at vi får dekket våre behov uten at det går på bekostning av fremtidens behov, sier Garmann, og understreker at både miljø, sosial bærekraft og økonomi må til for å skape bærekraftig arkitektur.

Arkitektene har blant annet en viktig jobb innen områdeutvikling, og i det å skape balanse. Ikke bare skal det være pent, man må bygge varig og fleksibelt så byggene kan brukes lenge og man slipper å rive eller bygge om. Man må også tenke mobilitet og tilgjengelighet og ivareta behovet for grøntområder. Her mener Garmann det er viktig å tenke tverrfaglig tidlig i prosjekter.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Bærekraft handler også om å sløse minst mulig, og om hvordan få mest mulig utav minst mulig ressurser. Man må spørre hva man virkelig trenger og om det holder med å bygge om istedenfor å bygge nytt.

– Det vi designer nå skal vare i lang fremtid. Det er viktig å tenke varig arkitektur; hvilke behov vil de ha, de som kommer etter oss, sier hun.

Alle produkter har miljøeffekt

Man må også tenke over materialbruk og innsatsfaktorer.

– Det er ikke noe som heter miljøvennlig produkt, opplyser Garmann, som tidligere har jobbet for Svanemerket.

– Det er miljøeffekter med alle produkter. Og et materiale vil ikke alltid være bedre enn et annet. Tre er veldig i vinden, men det er ikke dermed sagt at det er best i alle situasjoner. Andre materialer kan gi bedre varighet, bedre fleksibilitet, eller lavere total miljøbelastning, sier hun.

– Vår jobb er å ha kunnskap om, og gi gode råd om det å tenke varighet i bygg, og hva som er bra for de som skal bruke det. Det er også økonomisk bærekraftig. Men det å tenke at man skal bruke minst mulig betyr ikke at man ikke skal bruke noe, da dekker vi ikke dagens behov.

Garmann nevner eksempler på prosjekter med høye miljøambisjoner som inkluderer Norconsults og Nordic – Office of Architectures egne kontorer i Kongensgate i Oslo, hvor de innredet kontorer i et 100 år gammelt bygg. Et annet er MAX-bygget i Trondheim, som skulle rives for å bygge nytt. Her ble kunden påvirket til å rehabilitere og å ha høye miljøambisjoner. Resultatet er et bygg som oppnådde BREEAM Outstanding.

Et tredje eksempel er Orkdal Folkehelsesenter hvor flere fag samarbeidet om et folkehelseprosjekt. Her ble det lagt vekt på å redusere materialproduksjon og energi og å utnytte spillvarme og lokal energi. Resultatet ble et folkehelsesenter som kan produsere mer energi enn det bruker.

Hvem er det vi designer for?

Vi spurte om norske arkitekter satser nok på miljø og bærekraft.

– Både ja og nei. Jeg vil i hvert fall ikke si nei. Men vi kan alltid bli bedre. Kunnskapen er der, svarer Garmann, som mener man er blitt flinkere, man har fått til bedre samspill, at nye kontraktsformer hjelper, og at man får brukt kunnskapen bedre.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Byggherre kan bli bedre til å stille krav. Der har det også skortet litt. I en periode har det vært mye fokus på kost, sier hun, og selvtilliten til å utfordre kunder kan bli litt bedre.

– Kompetanse, det har vi, understreker Garmann, som tror det kan bli spennende diskusjoner rundt hva som utgjør fremtidens estetikk.

– Hvem er det egentlig vi designer for? Hvordan vil de tenke rundt bærekraft og hvordan ønsker de at samfunn og bygg skal se ut som om 20-30 år, i 2050?

Stort potensial

Satsing på grønn eiendom er noe Garmann tror blir enda viktigere fremover.

– Bank og forsikring er opptatt av grønne bygg, og leietakere er opptatt av det, sier hun, noe som kan gi bedre betingelser gjennom at bygg med høy miljøstandard kan få bedre lånebetingelser og høyere leieinntekter, og at kjøpere kan være villige til å betale mer.

– Bygg og eiendom står for 40 % av energibruken og 40 % av CO2-utslippene globalt. Det er klart det påvirker klima. Men her er det er også et stort potensial til forbedring. Det handler om å redusere bundet energi, energi brukt i produksjon av materialer, og energibehov i bruksfasen, fortsetter Garmann, som minner om at bygg også påvirkes av klima.

Sirkulærøkonomi er også et viktig begrep. Det handler om å sløse mindre, og å sørge for gjenbruk og at det man bygger i dag vil være relevant i fremtiden.

Bestillere må stille krav

– Klima har drevet bærekraftarbeidet, selv om bærekraft er så mye mer enn klima, fastslår Garmann, som tror vi er kommet inn i den grønne revolusjonen.

– At man tar tak i det mest vesentlige, det blir kjempeviktig fremover. Og at de store bestillerne stiller krav. Vi er klare til å hjelpe dem, forsikrer hun.

– Hvis vi ser på hjemmesidene til kundene, har de en miljøstrategi nesten alle sammen. Men ser vi det igjen i tilbudsforespørslene? Nei, ofte ikke. Det er få som velger leverandør basert på bærekraft. Men det er muligheter for å foreslå løsninger og påvirke etter at vi har kommet inn i prosjekter. Det er ganske mange kunder som har begynt å stille krav, men det er ikke alle. Jeg skulle ønske det var flere, understreker Garmann.

– Vi ser også eksempler på at digitalisering og bærekraft går hånd i hånd. Bruk av digitale verktøy gjør det lettere å optimalisere og å få oversikt over effekter.

Garmann erkjenner at dilemmaer vil oppstå underveis.

– Det må man løse fra gang til gang. Er arkitekter villige til å kompromisse på estetikk for å ta hensyn til miljø? Det kan jo legge litt begrensninger, påpeker hun.

– Det må vi bli flinkere til å diskutere. Jeg tror det handler om å tørre å ta den diskusjonen med kunden og hverandre i et prosjekt, så kan det hende vi finner løsninger hvor man kompromisser litt på begge sider.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring