Barliveien 21 i Fyllingsdalen skal transformeres fra et industriområde på over 46 dekar til et nytt boligområde. Ombrukskartlegging sikrer klimagassbesparelser i boligprosjektet. Illustrasjon: LINK Arkitektur
Publisert: 17.01.2024 

Jakten på de de gode ombruksskattene

I juli kom det nye krav til ombrukskartlegging, hvor dokumentasjon gikk fra frivillighet til lovkrav. Alt som skal rives må nå kartlegges for ombruk. Bakgrunnen er at det i dag rives 22 000 bygninger hvert år i Norge, til tross for at det er atskillig mer klimavennlig å ombruke fremfor å rive og bygge nytt.

Ombrukskartlegging gjennomføres før et bygg skal rives eller rehabiliteres og har til hensikt å få oversikt over elementer som kan ombrukes. Formålet er å øke graden av gjenvinning i prosjektene. Ombruk av stål og betong vil i særlig grad bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Men ombruksskattene finnes også i en rekke andre elementer, samt i interiøret og i landskapet utomhus.

Kriterier for ombruk

Forutsetningen for god ombrukskartlegging er kunnskap om lovkrav og betingelser, forankret i EUs taksonomikrav og TEK 17. En ombrukskartlegging innledes med screening av eksisterende konstruksjon og teknikk før jakten på de gode ombruksskattene kan begynne. Bygningselementene må kategoriseres i en matrise basert på kriterier for god standard, høy restlevetid, god kvalitet, enkel demontering, god fleksibilitet og grad av innebygd energi. Under ombrukskartlegging benyttes en kartleggingsmatrise hvor elementene kategoriseres i farlig avfall, demonterbarhet, restlevetid og tilstand etter gitt skala. Mengde, enhet og dimensjonsmål defineres. Deretter kodes antatt etterspørsel, kostnader og miljøeffekt.

Fra kartleggingsmatrise til ombruksrapport

Funnene fra ombrukskartleggingen beskrives i en rapport med en anbefaling for videre prosjektering av ombrukbare ressurser. Ombruksrapporten gir solid dokumentasjon på funnene og beskriver potensiale med forslag for logistikk og ombruk av disse ressursene.

En ressursbank

Ombruksskatter i bygg kan man spesielt finne i brukt betong og bærende konstruksjoner, himlingsplater, sanitærporselen, belysning, isolasjon, vinduer og dører, fasadeelementer, takstein samt ventilasjonssystemer.

Ombruksskatter utomhus kan man finne i både masser, vegetasjon og materialer. Bygg og uteområder screenes, livsløpsanalyse med naturverdier registreres og bevaringsplan utformes. Naturstein, betongheller og takstein kan brukes til infiltrasjonsbed, vegetasjon kan ombrukes og omplantes for å hensynta økologiske verdier, rensing av forurensede masser kan besørge biologisk mangfold.

En bevisstgjøring av hva som er ressurser framfor avfall er viktig for å kunne få kartlagt systematisk og jobbe mot klare miljømål. Arkitekten kan hjelpe kunden å tenke enda lenger, ikke bare innenfor de lovpålagte kravene, men som en del av et bærekraftprogram eller til en sertifisering.

Sirkulær strategi

En god sirkulær arkitekturstrategi kan bidra til at eiendomsutviklere og byggherrer når sine miljømål og at prosjekter reduserer sitt klimaavtrykk og miljøbelastning. Med sirkulær materialhåndtering kan man bidra til å løse materialrelaterte forsynings-, miljø- og helseproblemer. Avgjørende for dette er konsekvent implementering av sirkulære prinsipper. Sirkulær arkitektur sikrer bevaring, oppgradering og aktivering av eksisterende bygningsmasse og tar utgangspunkt i bygningen som et materiallager og en ressursbank.

Ekstra BREEAM-poeng

Nye BREEAM-NOR belønner de prosjektene som ikke bare sorterer, men også gjenvinner, de som får til ombruk og de som klarer å minimere avfallsmengdene. Ombrukskartlegging er minstekrav for alle sertifiseringsnivå der det finnes eksisterende konstruksjoner på tomten. For å oppnå sertifiseringsnivå Excellent må prosjektet ha klargjort 70 prosent av avfallet for ombruk, resirkulering og materialgjenvinning.

Ekstra verdi

Arkitekten kan bistå eiendomsaktører å utvikle bærekraftige prosjekter som styrker deres attraktivitet blant kunder og finansierende.

– Med et solid ombrukskonsept kan vi sørge for høy bærekraftsprofil i et prosjekt. Det gjelder å ta ansvar for bruk av ressurser og fremtidsrettet steds- og byutvikling. Med hensiktsmessige ombruksprinsipper legges det til rette for fremtidige kostnadsbesparelser samtidig som det leveres unike arkitektoniske kvaliteter av høy estetikk, forklarer Sandra Elbe i LINK Arkitektur.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring