Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Hvordan når vi den nasjonale miljøambisjonen? Bildene av Førland-Larsen i Link er tatt på locations hvor deler av materialene har blitt gjenbrukt (trevegg i bakgrunn hvor han sitter på pulten, trekonstruksjon i døråpning og hele trappa han lener seg på). Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Emner
Miljø


Tekst
Jørn Wad

Publisert
09.august.2019

Hvordan når vi den nasjonale miljøambisjonen?

– Det er ikke ett grep som vil føre oss i retning av den nasjonale miljøambisjonen, men mange små. Vi må forsøke å tenke så overordnet som vi bare kan, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Det er først når vi får til en samlet satsing på mange områder at vi kan lykkes.

Mesterutdanning Articleboard

Sivilingeniør og leder for Team Bærekraft hos LINK arkitekter, Arne Førland-Larsen er opptatt av helheten i tenkingen vår om fremtiden, og er overbevist om at dersom vi skal ha noen sjanse til å nå de nasjonale målene som er satt for 2050, nemlig å bli et nullutslippssamfunn, haster det med tiltakene. Det er dessuten mange tiltak som ikke vil gi utslag før på lengre sikt.

Strakstiltak

– Mange mener vel at det er nå – akkurat nå – man trenger at tiltakene virker, ikke om 4-50 år?

– Det er jeg avgjort enig i, men det ene utelukker ikke det andre. Det er for eksempel vel og bra at det bygges energisparende hus som gir oss besparelser i klimagassutslipp på sikt, men saken er at det er for lenge til. Vi er nødt til å fokusere mer på tiltak som gir raskere utslag. Likevel er det viktig at vi altså har øye for helheten, og at vi ikke uten videre kaster oss på en effektiviseringsbølge innenfor energisektoren for eksempel, bare fordi det ser tiltalende ut. Jeg understreker altså at jeg ikke er uenig i en slik satsing, men den kan ikke komme alene.

– Hva bør gjøres etter ditt syn?

– Jeg er som nevnt opptatt av at vi tenker helhetlig. For skal vi få til en enighet om satsingen, og dette nye og viktige fokuset på en mer bærekraftig byggestil skal ha suksess, nytter det ikke bare å se ensidig på energi og miljø. Vi må vinne modeller som virker – på svært mange områder. Vi må altså se på økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljømessig bærekraft – alt på samme tid.

– Hvordan kan man få til det da?

– Jeg tror blant annet at man må starte innefra i huset: Man må se på muligheten for rehabilitering, skape bygg med lang levetid, se på lokalisering / transport , se på hvem som skal bo i bygningene, og så videre. Altså hele tiden være bevisst på dette helhetsperspektivet jeg snakker om – og som vil kunne være avgjørende for hvilken grad av suksess vi skal kunne ha.

Bruk fornuft

– Likevel er det vel et faktum at satsingen på energisparing har vært en suksess?

– Joda, alt sammen er vel og bra. Men om vi skal gå får et nullutslipps-samfunn i 2050, hjelper det jo lite med tiltak som først vil ha virkning i perioden frem mot 2080? I en del tilfeller er det kanskje ikke så interessant – eller engang klokt – å gå etter den aller siste innsparte krona. Kanskje vi skal vise en viss fleksibilitet, og heller satse på tiltak som i sum vil bidra sterkere? Og så er det jo en annen ting vi må ha klart for oss: Om det ikke finnes økonomi eller er sosialt mulig å gå for de absolutt optimale løsningene, så er det kanskje slik at man i alle fall kan gjøre NOE? Litt er bedre enn ingenting, og litt mer er enda bedre, smiler han. For han er svært opptatt av at det er summen av alle tiltak som vil komme til å få utslippene ned, ikke at man har verdens beste prosjekter her og der.

– Kan BIM være et bra hjelpemiddel for de tiltak som må gjøres?

– Ja, det vil jeg absolutt mene. Gjennom å bruke BIM og 3-D modeller kan vi så tidlig som mulig i prosessene få fram kvalifiserte beslutninger, slik at det blir enklere å få på plass løsninger som kan skape miljømessig langt bedre bygninger enn vi ellers hadde klart.

– Men de perfekte løsningene finnes ikke, slik du ser det?

– Å joda, det finnes mange supre byggeløsninger, men jeg er ganske usikker på om det er lurt å gå etter dem hele tiden. Kanskje vi er tjent med å være fornøyd med 80%-løsningene, ganske enkelt fordi at de er praktisk gjennomførlige, i motsetning til en del av de løsningene som vi kan si ville ha fungert i teorien, men som er vanskeligere å realisere?

Ombruk

– Hvordan skal vi så finne disse prosjektene?

Foto: Erik Burås / STUDIO B13

– En av mange muligheter er ombruk av bygninger: Det finnes massevis av bygninger i bruk i dag som er dårlig isolert for eksempel, og som fører til et energiforbruk som er både unødvendig og dyrt. Dersom vi hadde greid å forbedre disse bygningene gjennom aktive og passive tiltak , ville vi både ha skapt økonomisk bærekraftige løsninger, sosialt akseptable, og miljømessig bærekraftige i en langt større grad enn hvis vi velger å rive å bygge nytt. Så er det riktig at vi pådrar oss miljøutslipp ved nybygg på grunn av byggematerialene, men her kunne man kanskje se for seg ombruk av dette også til en viss grad. Hele tiden må vi altså være på jakt etter de løsningene som gir oss positive effekter, ikke bare lete etter det som rent teoretisk ville ha vært perfekt.

– Her kommer også fasadene inn kanskje?

– Ja, det utvikles stadig nye systemer som er bedre enn de gamle, og jeg er sikker på at det vil komme enda bedre systemer i fremtiden. Systemer for rehabilitering av fasaden, systemer for aktiv energiproduksjon på fasaden og systemer for dynamisk tilpasning av fasaden etter bygget behov, vil være sentrale når vi skal ombruka alle eksisterende bygg. Ombruk trenger vi, for kun med ombruk og ikke med nybygg , som gir oss lavere utslipp om 40-50 år får vi de lavere utslipp vi trenger NÅ, og det er det vi må sikte oss inn mot. Produkter som har fokus på hvordan vi kan gjenbruke både boliger og andre bygg fremfor å bygge nytt, hilser jeg velkommen. Derfor skulle jeg gjerne sett for eksempel materialkataloger – digitale og fysiske – som viser hvilke ressurser det er å hente i et gitt eksisterende bygg. Først da kan vi virkelig få fart på å hente fram de løsningene som faktisk vil fungere – både økonomisk, sosialt og miljømessig.

 

 

Les Også

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

Les Også

Hvordan når vi den nasjonale miljøambisjonen?

– Det er ikke ett grep som vil føre oss i retning av den nasjonale miljøambisjonen, men mange små. Vi må forsøke å tenke så overordnet som vi bare kan, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Det er først når vi får til en samlet satsing på mange områder at vi kan lykkes.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.