Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

Emner
Smart Teknologi


Tekst
Gunn Iren Kleppe

Publisert
08.august.2019

Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye måter å jobbe på.

Mesterutdanning Articleboard

Tommy Hagenes fra Energy Control AS og Roar Smelhus fra 6CST samarbeider i rehabiliteringsprosjektet PropTech Bergen, en kombinasjon av co-work og PropTech. Næringsbygget fungerer som en «living lab», blant annet med testing av trådløs eiendomsteknologi.

Norge har mange små næringsbygg. Ifølge Hagenes skal det ikke mye til for å gjøre et lite næringsbygg smart. Første punkt er å kun bruke energi når det trengs. Da må man vekk fra kalenderstyring og la sensorer fortelle når det er folk til stede. Det viktigste er å sørge for godt klima og god luft når folk er på jobb. Ellers kan bygget være i standby modus.

– 80 % av bygg står uten styring i dag. Jeg er ikke overrasket over at man kan spare opptil 40 % med skikkelig styring, sier Hagenes.

Teknologien finnes

Først må man hente inn informasjon fra eksisterende systemer og supplere med sensorikk der det trengs. Det finnes en jungel av sensorer, så det er viktig med en god plan og å velge formålstjenlige sensorer.

– Vi har en masse trådløse varmeovner, de har stått der lenge og varmer basert på kalenderen. De snakker heller ikke med ventilasjon eller kjøling. Vi prøver å få dem til å snakke med resten. Vi har «hackaton» der vi prøver å hente ut informasjon. Da kaster vi ikke brukbare ovner, forteller Hagenes.

Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

Man må selvfølgelig se hvert tilfelle an, men han er overbevist om at trådløs teknologi er tingen. Selv i nye bygg trekkes det kilometervis med kabel. Med trådløse løsninger blir det lettere å gjøre endringer for nye leietakere.

– Begrensningene er ikke lenger teknologien. Teknologien er der, slår Hagenes fast, men understreker at målet ikke er at det skal være fullspekket med teknologi.

Data må deles

Man må ha en overordnet strategi på datainnsamling der alt går til en datasjø. Når man supplerer med sensorikk og nytt utstyr er det også viktig med åpne protokoller. Data fra sensorer skal videre til andre systemer som lys, ventilasjon og varme.

Dobbelt utstyr er ikke uvanlig. Ikke bare er det dyrt, men man risikerer å både varme og kjøle samtidig. Rehabilitering kan derfor innebære å kutte ut komponenter.

Videre har eldre styringssystemer med gamle protokoller ofte sikkerhetshull.

– Vi konverterer de gamle testanleggene, vi får de ut i skyen vår på en trygg og sikker måte, forklarer Hagenes, noe som viser at idéen fungerer selv med et tradisjonelt system.

– Vi anbefaler ikke å kaste det som virker. De dataene som er i bygningsmassen er gull verdt.

Smart og bærekraftig

– Når vi går inn i et bygg, forventer vi at også bygget er smart. Vi forventer at det skal spille med oss og tilpasse seg etter brukeren, sier Smelhus, som mener det smarte og bærekraftige henger sammen.

– Det vi prøver å gjøre her er sirkulær økonomi, gjenbruk. Vi ser at det vi kan gjøre smart, det gjør vi. Man trenger ikke bruke penger på det som ikke behøver å byttes ut. Vi bruker mindre penger og setter i stand det som allerede er der.

Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

Imens står mange bygg tomme. Løsningen kan være litt annerledes bruk med co-work og kortreist arbeid.

– Det er en stor samfunnsutfordring, vi ser stadig mer tomme arealer i sentrum, påpeker Smelhus.

Høye leiepriser skyver virksomheter vekk. Men med smarte bygg og gjenbruksløsninger kan start-ups og frilansere finne rimelige lokaler og øke overlevelsesevnen.

Vil innovere

– Vi vet at 80 % av dagens byggmasse skal bestå i 2050. Hvis man skal bytte all teknologien i alle disse byggene, så vil det kreve store investeringer, påpeker Smelhus.

– Vi gjør det også for å spare energi i det skiftet som vi er inne i. Det er rett og slett et samfunnsansvar. Byggebransjen står for cirka 40 % av klimagassutslippene.

– Bransjen jobber veldig tradisjonelt. Vi ønsker å heve ambisjonene. Vi ønsker å skape interesse, å teste ny teknologi. Vi ønsker at det skal være åpent og transparent i bransjen. Vi ser at vi trenger den testarenaen for å innovere. Nå er det opp til bransjen å bruke det, oppfordrer han.

Les Også

Byggoptimalisering fra innsiden: Smart Plants gir eldre bygg nytt liv

Oppstartsbedriften Smart Plants AS har funnet løsninger for store besparelser for byggeiere og leietakere. Løsningen innebærer store besparelser med små investeringer. Eldre bygg blir over natten mer bærekraftige.

Les Også

Tre sterke industriselskaper i finalen om å bli Norges smarteste

De nominerte som kniver om å bli Norges smarteste industribedrift 2019 er klare. I år er det tre sterke industrihelter som kjemper om tittelen: Tronrud Engineering, Moelven industrier og Aarbakke.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.