Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Hvordan definerer man et nullutslippsområde? Illustrasjon: Tegn_3

Emner
Nullutslipp


Tekst
Jørn Wad

Publisert
08.august.2019

Hvordan definerer man et nullutslippsområde?

– Vi har utarbeidet en rapport i samarbeid med over femti aktører og eksperter fra forskningssenteret for nullutslippsområde i smarte byer hvor vi presenterer første versjonen av en definisjon av hva et nullutslippsområde er. Vi har sett på viktige indikatorer, og ikke minst hvordan man kan arbeide for å utvikle samfunnet i den retningen.

Mesterutdanning Articleboard

Marianne Rose Kjendseth Wiik er forsker og arkitekt, og har sitt daglige virke hos SINTEF. I det som har fått navnet «ZEN rapport nr. 7» har hun sammen med folk fra NTNU/SINTEF, industri og kommuner utviklet en definisjon av det som skal kunne kalles nullutslippsområder i smarte byer. Det viser seg riktig nok at det vil være svært vanskelig – for ikke å si umulig – å oppnå et absolutt fravær av utslipp. Men det bør ikke deprimere oss, mener Marianne Wiik – for vi kan nemlig komme ganske nær.

Nabolag

– Det første rapporten gjør, er å definere hva et nabolag er, og det er i denne sammenheng «en gruppe tilknyttede bygninger med en sammenkoblet infrastruktur» lokalisert innenfor et klart definert geografisk område.

– Det høres ut som det er store greier?

– Både ja og nei. Vi har noen pilotprosjekter som er ganske så små, men det finnes jo også planer for temmelig omfattende områder, for eksempel det som skal skje i forbindelse med utbyggingen av Bodø by etter at flyplassen blir flyttet. Til sammen har forskningssenteret over 1 million kvadratmeter av pilotområde som skal testes ut konseptet nullutslippsområde med om lag 30.000 beboere. Når vi så ser på hva en definisjon av et nullutslippsområde er i denne rapporten, så handler det om «et område som tar sikte på å redusere sine direkte og indirekte drivhusgasser ned mot null i løpet av analyseperioden.

Foto: Sintef

– Da trenger man altså ikke å oppnå fullt ut å komme i null – men det må settes som mål?

– Ja, vi har satt opp en liste med krav som slike områder bør arbeide etter. For det første bør man jobbe mot nullutslipp ved planlegging, design og drift av bygninger og infrastruktur i dette definerte området ha null klimagassutslipp. Bygningen bør være svært energieffektive, og få sin energiforsyning fra fornybar energi som er en del av områdets felles energisystem. Det bør finnes et system som styrer energiflyten mellom bygningene i området som sikrer fleksibilitet, og som optimaliserer bruken av energi. Området skal også promotere bærekraftige transportmønstre og smarte mobilitetssystemer. I tillegg er det tre andre krav i vår definisjon.

Økonomi

– Hva dreier det seg om?

– Vi har lagt inn et element om at området skal arbeide for bærekraft rent økonomisk sett, ved å se på en reduksjon av livssykluskostnader for prosjektene. Dessuten har vi lagt inn behovet for å planlegge og bygge uteområder som er trivelige å være i, og som bidrar til og stimulerer til bærekraftig adferd og gode stedskvaliteter. Det siste poenget i vår definisjon, er at utviklingen av slike områder skal være preget av innovative prosesser basert på nye former for samarbeid mellom forskjellige samarbeidspartnere som kan lede til innovative løsninger.

– Det høres ikke helt enkelt ut dette?

– Kanskje ikke, og det er da heller ingen enkel eller selvinnlysende løsning på å få dette på plass. Jeg er sikker på at det ligger mye arbeide foran oss før vi kan få på plass løsninger som vil kunne sørge for nullutslippsområder, selv om jeg samtidig opplever at de pilotene som nå er i ferd med å komme på plass, avgjort peker i riktig retning. Når det er sagt, har det også vært viktig å utarbeide definisjoner man kan være enige om, og som samtidig vil kunne peke fremover, og by på utfordringer for dem som skal arbeide med dette, erklærer hun.

Jeg er sikker på at det ligger mye arbeide foran oss før vi kan få på plass løsninger som vil kunne sørge for nullutslippsområder.

– Er det store forskjeller mellom store og mindre prosjekter?

– Vår definisjon er i sin natur skalerbar, men den bør alltid tilpasses med tanke på lokale stedskvaliteter, økonomi, teknologi, miljø, styring og regulering samt sosiale forhold. I tillegg tror jeg det er viktig at man etablerer et klart sett av vurderingskriterier og nøkkelindikatorer for alle sider ved definisjonen, sier hun til slutt.

Les Også

Fra drøm til virkelighet, oppskrift til effektive bygninger

– Det er ofte stor forskjell på beregnet energibruk som er planlagt for et bygg, og den vi faktisk måler når bygget er ferdig. Bedre forståelse av dette avviket er viktig for å velge de rette tekniske løsningene, og oppnå god driftsstyring av bygg som…

Les Også

Nullutslipp på alle områder

Lurer du på hvordan fremtidens nullutslippsområder skal utformes og bygges? 17. april arrangeres den første ZEN-konferansen med dette som tema. The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (FME ZEN Centre) er et forskningssenter…

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.