Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
– Høydeskrekken rammet Fornebu Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

Emner
Bygg


Tekst
Thor Lynneberg

Publisert
05.august.2019

– Høydeskrekken rammet Fornebu

Bærum kommunestyres nei til Kjell Inge Røkkes prosjekt «Store blå» kom etter diskusjoner om høyde og «stormannsgalskap». Det må vi lære av, mener de hos Norsk Eiendom.

Mesterutdanning Articleboard

«Store blå» skulle bli «et banebrytende nytt signalbygg for havet» og «et verdensledende senter for å løse miljøutfordringene i havet, et samlingspunkt for internasjonale havaktører og et nav for utvikling av nye, globale løsninger», ifølge utbyggerne FP Eiendom og REV Ocean.

Bygget skulle med sine cirka 22.000 m² romme blant annet kontorer, laboratorier, klasserom, showroom for ny teknologi og miljøløsninger, 3D-printing og metallverksted, konferansefasiliteter og hotell – med utkikkspunkt med amfi på toppen.

Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

Men etter at et flertall i Bærum kommunestyre stemte nei til planene i vinter, strandet det såkalte «Verdenshavets Hovedkontor» i prosjektmappen. Det er synd, mener fagsjef for bransjeutvikling hos Norsk Eiendom Carl Henrik Borchsenius.

– Debatten om Røkkes skyskraper har i stor grad handlet om høyde. Vi mener debatten burde handlet mer om hvilke behov, ønsker og visjoner både utbygger, naboer og myndighetene har for Fornebu. Hvilken utvikling er ønsket i området? Skal Fornebu bli et godt område å bo, jobbe, handle, spise, leke og må utviklingsprosjektene bidra til dette.

Hva er det politikerne i Akershus ikke forstår?

– Dette prosjektet ville kunne bidra til en positiv utvikling på Fornebu. Det ville også gitt en eierskapsfølelse i området, tror jeg. Men det ble helt borte i debatten. Jeg sier ikke at politikerne har misforstått. De må få gjøre sin jobb. Men det er ikke sikkert alle har sett saken i sin helhet, eller har diskutert den i sin fulle bredde.

Norsk Eiendom er en bransjeforening for eiendomsselskaper i Norge, både de som utvikler og selger eiendom, men også de som eier og leier ut næringsbygg. Foreningen jobber for forutsigbare rammevilkår betingelser, men også med bransjeutvikling.

– Vår jobb er å hjelpe våre medlemmer til å se det samfunnsansvaret de har. Når de skal bestille en rehabilitering eller en boligutbygging, må de vite hvordan de best mulig tar ansvaret sitt innen for eksempel miljø og klima, kontraktsbestemmelser og HMS. Videre er det viktig at de skaper positive bidrag i nærmiljøet, at de bidrar også mellom husene. Det handler altså om mer enn en mulig kontantstrøm.

– Vårt slagord er «Mitt prosjekt – vår by». Vi er nødt til å se stort på tingene: Eiendommene vi eier utgjør deler av en by vi alle skal ha glede av, inkludert leietaker, nabo, kunde på stedet eller hva det måtte være.

Hva er gått galt på Fornebu?

– I de store kontorområdene skrur de lyset av klokken 16.00, hvis jeg skal skyte fra hofta. Etter det, skjer det fint lite i det området før neste morgen. Sammenligner vi det med utviklingen for eksempel på Vulkan eller i Nydalen, ser du forskjellen. I Nydalen hadde de det samme problemet. Nå er det studenter i området, et yrende badeliv, folk går på café og konserter, de handler og barn leker i parken.

Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13

– Dette har de ikke lykkes med på Fornebu. Det er flere årsaker til det, inkludert politikk og markedskonjunkturer. Fornebu er så langt ikke blitt den yrende bydelen vi hadde håpet på. Det kan endre seg, med en bane til Fornebu og fremvekst av spennende boligprosjekter. I det kunne «Store blå» fått fart på utviklingen. Prosjektet kunne bidratt til at flere selskaper som nå vurderer Bjørvika og andre steder, heller ville valgt Fornebu.

Hva synes du om ideen om å flytte bygget til Bergen?

– Et hvert prosjekt må tilpasset området der det skal realiseres. Vi kan ikke bare kopiere planene for Fornebu, og realisere dem hvor som helst. Ideen om å bygge et spennende innovasjonsmiljø med spenstig arkitektur kan selvsagt bidra med mye også i Bergen, både for næringslivet som får et nytt innovasjonsmiljø – men også for byen generelt, som ville få en ny slags katalysator for utviklingen av et byområde.

Les Også

Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Statsbygg har revidert sin miljøstrategi. Klima, sirkulærøkonomi og lokalmiljøet er Statsbyggs fremste miljøsatsinger. Fremtidens Byggenæring har sett på strategien – og endringene. En av konsekvensene bør være at det bygges mindre her i landet, sier toppsjefen i Statsbygg.

Les Også

Mer realist enn optimist styrer Sykehusbygg

– Jeg er vel mer en realist enn optimist i grunnen. Og jeg har ikke kjedet meg i de 25 årene jeg har vært i byggebransjen til nå. Jeg går til denne oppgaven med forventninger og ydmykhet, og har møtt massevis av fantastiske medarbeidere og kolleger.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.