Rehabiliteringen av fasaden til Sintefs 65 år gamle lab- og kontorbygg i Oslo er nylig begynt. Foto: SINTEF
Tekst
Gunn Iren Kleppe
Publisert
20.jul.2021

Helhetlig omstilling

Vi snakket med konserndirektør for SINTEF Community om hva som trengs i byggebransjens grønne omstilling. Hun tror både sirkulær økonomi og innovasjon er nødvendig.

Siri Hunnes Blakstad startet som konserndirektør for SINTEF Community i februar i fjor. Før det var hun senior forretningsutvikler ved SINTEF Byggforsk. Blakstad har bred erfaring fra forskning, undervisning og næringsliv. Tidlig i karrieren var hun også innom SINTEF som forsker og forskningssjef. Blakstad er utdannet sivilarkitekt med doktorgrad innen arkitektur, eiendomsutvikling og forvaltning.

Her er et utdrag fra vårt intervju med Blakstad:

Hva er ditt perspektiv på den grønne omstillingen?

Foto: Titt Melhuus

– Jeg mener at byggenæringen skal og må være en viktig del av løsningen når det kommer til tema som klima. Det krever digitalisering og omstilling i næringen. Det krever samarbeid; det krever innovasjon og forskning kommer til å bli en viktig faktor for å løse utfordringene.

Hvordan kan byggenæringen bli mer bærekraftig?

– Temaet sirkulær økonomi må komme mye sterkere inn i planleggingen til bedriftene. Rehabilitering for å forlenge levetiden til eksisterende bygninger er en viktig del av dette. I tillegg vil sirkulære forretningsmodeller og nye måter å planlegge, bygge og bruke bygninger på, kanskje være det viktigste.

– Vi har jobbet lenge med energieffektivisering, fra lavenergi til passivhus og i dag bygg som produserer energi. Det er viktig i energiomstillingen. Jeg drømmer om at vi skal gjøre det samme når det gjelder utslipp av klimagasser. At vi i fremtiden kan ha bygninger og infrastruktur som fanger klimagasser, som er klimapositive.

Blakstad tror også at aktørene vil måtte samarbeide på litt andre måter, gjøre ting annerledes og gi rom for nye typer aktører.

Hvordan blir vi bedre på avfallshåndtering og materialbruk?

– Byggenæringen er jo en verdikjede med veldig mange aktører. For å få redusert avfall så må man få til en mer effektiv flyt av materialer og prosesser. Og vi må også kunne merke ting så vi vet hva vi har med å gjøre fra den ene fasen til den andre. Dette stiller krav til godt samarbeid og informasjon mellom aktørene, understreker Blakstad.

Virkemidler kan være gode anskaffelsesprosedyrer med insentiver, krav til dokumentasjon og å sette mål i forhold til avfall. I prosjektering og design må det planlegges for gjenbruk og ombruk. Standardisering og presis bestilling på byggematerialer og elementer er andre virkemidler. En optimalisert og digitalisert produksjon behøver ikke å bety at alt skal se likt ut, digitaliseringen gir oss nye muligheter for å produsere effektivt og tilpasse elementer til bruk og god design. Dette kan redusere materialbruken. I tillegg er det viktig å velge materialer som kan gjenvinnes eller ombrukes.

Sporing av materialer kan vise om de kan gjenbrukes, og hvilke bestanddeler og egenskaper de har. Sertifisering og testing er også viktig, så man vet at gjenbrukte materialer tilfredsstiller gjeldende krav. Vi må også lage systemer for å kunne måle og følge opp.

– I dag er det krav til sortering i byggeprosjekter men ikke krav til avfallsreduksjon, så det kan være noe å hente også på kravsiden, legger hun til.

Pisk og gulrot

Hva skjer med klimagasskrav?

– I dag er det jo sånn at kravene stilles til energibruk, svarer Blakstad, som tror på endringer, spesielt siden det jobbes med problematikken i EU.

Foto: Element Arkitekter AS

– For å få til endringer trenger vi krav og insentiver som gjør at det faktisk blir mulig å få ned klimagassutslippene i praksis. Jeg tror det er viktig at vi har noen fremoverlente aktører som kan gå i bresjen, og vi trenger en kombinasjon av både pisk og gulrot.

Hva med sirkulære bygg – betydning og nødvendige endringer?

– Det er kjempeviktig å få til en sirkulær omlegging, men det krever en helhetlig endring i alt fra anskaffelser, prosjektering, produksjonsmetoder, merkeordninger – til forretningsmodeller og livsløpsvurderinger som er annerledes enn det vi har i dag, gjentar Blakstad.

I fjor publiserte SINTEF en scenarioanalyse hvor de så på hva som skal til for å nå klimamålene. I to av fire scenarier ble FNs 1,5 gradersmål nådd. Det ene baserer seg på ny teknologi og digitalisering, det andre krever redusert levestandard, sirkulær økonomi og kreativ gjenbruk av ressurser.

– Jeg tenker at en kombinasjon av de to er egentlig det vi trenger: både å bruke mindre ressurser og å ta vare på det vi har, kombinert med innovasjon, nye løsninger og digitalisering.

Og hva med ombruk?

Blakstad forundrer seg over at man bygger nye kontorbygg når mange står tomme.

– Da går det jo ofte på holdninger, eller hva som gir høyest prestisje.

– Vi må renovere mer. Vi trenger insentiver for å renovere mer, og det må bli kulere å være i brukte bygg.

Internasjonal anerkjennelse

SINTEF rehabiliterer også?

Blakstad viser til rehabilitering av Forskningsveien 1 i Oslo, hvor de beholder betongskjelettet.

– Dermed blir det CO2-reduksjon i forhold til å bygge nytt siden vi både gjenbruker de delene av bygget som er bra, og fordi vi monterer en fasade som gir bedre dagslys og energiytelse enn det som var der fra før. Vi klarer faktisk passivhusstandard, og det blir noe rimeligere å rehabilitere og så slipper vi å flytte.

Kan du si litt om ARV-prosjektet?

Blakstad forteller at prosjektet ved Voldsløkka skole i Oslo er et av seks europeiske pilotområder som går inn i det EU-finansierte forskningsprosjektet ARV. NTNU er i førersetet, SINTEF er samarbeidspartner og Oslobygg er utbygger.

– Det er veldig viktig for næringen at noen tar ledelsen i slike forsknings og utviklingsprosjekter, understreker hun.

– At vi posisjonerer oss på helhetlig omstilling i den norske byggenæringen og får internasjonal anerkjennelse for det, er jo kjempeartig.

Den beste jobben

Kan du si litt om jobben?

– Det er jo den beste jobben du kan ha, svarer Blakstad.

Foto: Titt Melhuus

SINTEF Community jobber med næringsrettet forskning der alle prosjekter har direkte relevans inn mot næringslivet. Og det er spesielt i brytningen mellom forskning, det akademiske og næringen hun trives best.

– Det var en av grunnene til at jeg ønsket meg tilbake til SINTEF etter å ha gjort andre ting i noen år. Og så er det omstillingen i næringen. Vi er med [på] å forske frem fremtidens løsninger for bygg og byer, og de fysiske omgivelsene rundt oss. Det synes jeg er kjempemotiverende.

– Mine ambisjoner for instituttet er at vi skal bli ledende på vårt område og være med i den nødvendige omstillingen av byggenæringen som vi står overfor. Målet er et vi sammen med næringen skal komme frem med de gode løsningene vi har snakket om.

Og hva liker du å drive med privat?

– Når jeg ikke er på jobb er jeg på tur eller så holder jeg på med hage og dyrking, kompost og drivhus. [Og] vi er en familie med mange dyr: kanin og katt og hund og hest. Og best for hagen er hesteskitt og kjøkkenkompost. Jeg er opptatt av å ha sirkulære løsninger også privat.

– Jeg er også opptatt av biologisk mangfold, og arter som forsvinner i raskt tempo på verdensbasis. Det er et stort miljøproblem som vil påvirke oss mye i framtida.

Blakstad bor i fødebyen Trondheim, hvor hun har kjøpt barndomshjemmet sitt. Og hun har selvfølgelig rehabilitert huset. I hagen er det mange planter som biene og humlene liker.

– Det som er godt for naturen er også godt for folk.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring