Å være miljøledende er en av Entras tre strategiske pilarer ved siden av lønnsomhet og kundetilfredshet.

– Vår erfaring etter hvert er at disse tre pilarene er gjensidig forsterkende og bygger på hverandre. Det å tenke miljø er for oss også god butikk, sier Entras CFO, Anders Olstad.

– Vi har institusjonalisert hvordan vi tenker rundt miljø. Det er ikke bare å føre opp et grønt bygg og så er du ferdig.

Entras cirka 90 næringsbygg i Norge har rundt 400 offentlige og private leietakere. Her har Entra redusert energiforbruket betydelig.

– Det vi har jobbet lengst med er energiforbruk i byggene våre. Vi har gått fra 211 kW/t i 2011 til 142 i 2018. Vi er blitt flinkere til å drifte byggene våre, fortsetter han.

Gjennom grønne fordelsavtaler gjør Entra byggene mer miljøvennlige og reduserer energiforbruket. Entra tar kostnaden up-front, så betaler leietakerne tilbake over to-tre år og får deretter hele gevinsten.

– Leietakerne sparer penger pluss at Entra har fått et bedre bygg, påpeker Olstad, som mener påvirkningen på den løpende driften er viktig.

Forsyner andre med strøm

– Alle nybygg skal være BRREAM-NOR Excellent eller bedre. Alle rehabiliteringer skal minimum være BRREAM-NOR Very Good, sier Olstad, noe som betyr at hele porteføljen etter hvert blir miljøbygg.

Men det tar tid. Rehabilitering skjer normalt først ved slutten på levetiden av et bygg.

Anders Olstad Entra. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Entra har fem rehabiliteringsprosjekt som de har gjort om til Powerhouse, definert som bygg som produserer mer energi enn de bruker. Nylig bygget de også et stort, state-of-the-art Powerhouse i Trondheim. Her har de også andre fremoverlente nybygg, inkludert et nytt skolebygg for BI.

– Det er stas at vi eier hele rekken med bygg langs sjøkanten. Powerhuset pluss BI-bygget forsyner de andre byggene med strøm, forteller han.

– Det har ikke vært lett å få dette til. Det er ikke alltid rammene rundt ligger til rette for å være miljøvennlig, sier han, siden dette eksempelvis krever registrering som kraftselskap.

Leietakere må sette krav

Ting begynner å skje, men for langsomt, ifølge Olstad.

– Det som vil drive skiftet videre er at også leietakere setter krav til de selskapene de leier av. Det hadde gått mye raskere dersom leietakerne hadde satt miljøkrav til byggene de sitter i.

Ifølge Olstad koster det rundt 3 – 5 % mer å bygge miljøvennlige bygg, derfor er leienivå viktig for lønnsomheten.

– Vi ser villighet blant noen til å betale litt mer. Vi tror at leieprisene komme til å være høyere på miljøbygg i fremtiden, men vi er ikke der ennå.

– 62 % av våre leietakere er offentlige. Offentlige leietakere fokuserer normalt mer på pris enn på miljø, og det synes vi er leit, sier Olstad.

Det offentlig er en såpass stor leietaker at hvis de krever miljøbygg, vil dette påvirke hele bransjen. Private velger miljø i større grad, fordi det er viktig for deres profil.

– Det vi derimot ser er at verdien av et miljøbygg nå er åpenbart høyere enn for ikke-miljøbygg. Verdien av våre bygg er viktig for oss. I transaksjonssammenheng blir vi nå priset høyere.

Grønn finansiering

Når eiere og aksjonærer fokuserer på miljø, tvinges selskapene til å fokusere på miljø. I 2017 merket Entra at finansmarkedet begynte å bry seg om miljø.

– Når vi snakker med investorer i dag, er miljø tema på over 60 % av møtene. Som miljøleder er Entra da en attraktiv investering, sier han.

– Det er som en flodbølge som kommer nå. I 2014 var det ikke ett spørsmål om miljø, bare finans. Det har skjedd de siste to årene. Det er fantastisk spennende å være med på en sånn total endring.

Og med grønn finansiering kan man finansiere grønne bygg til betydelig lavere kostnad enn med vanlig banklån og obligasjoner.

Det er også viktig for omdømmet, noe som gir utslag i økt rekruttering av flinke mennesker som ønsker å jobbe i et selskap med miljøfokus.

– Samfunnet rundt oss er opptatt av dette, investorer og banker verdsetter det og det er svært viktig for våre nåværende og fremtidige ansatte. Vi forventer økt bevissthet også blant leietakerne våre fremover så vi er på god vei, avslutter Olstad, som mener det åpenbart er riktig og at det lønner seg.