Publisert: 30.01.2019 

Går for universell utforming – også av nordiske regelverk

Universell utforming av bygg skal bli big business. Det skal blant annet skje gjennom å gjøre det enklere å forholde...

Universell utforming av bygg skal bli big business. Det skal blant annet skje gjennom å gjøre det enklere å forholde seg til regelverkene i de ulike nordiske landene.

– Det norske byggemarkedet har en omsetning på flere hundre milliarder kroner i året. Det samme er tilfelle i våre nordiske naboland. Flere av aktørene som jobber i det nordiske byggemarkedet ønsker å kunne jobbe på tvers av landegrensene. De møter barrierer, fordi regelverkene ikke er samstemt landene imellom. I forbindelse med kravene til universell utforming har vi derfor allerede i flere år forsøkt å finne ting vi kan justere innenfor regelverkene, slik at det blir enklere å forholde seg til dem – uansett hvilket av de nordiske landene du opererer i, forteller senioringeniør Pål Lyngstad i Direktoratet for byggkvalitet.

Lyngstad arbeider med to kapitler i byggteknisk forskrift hos direktoratet. Det er kapittel 8: opparbeidet uteareal, og kapittel 12: planløsning og bygningsdeler i byggverk. Det er kapitlene som i størst grad omfatter universell utforming. Krav om tilgjengelighet dukket først opp i 1976. Da handlet det om krav til lettere tilgjengelighet til byggverk for personer med nedsatt bevegelighet.

«Vi har forsøkt å finne ting vi kan justere innenfor regelverkene, slik at det blir enklere å forholde seg til dem – uansett hvilket av de nordiske landene du opererer i.»

– Siden kom endringer i byggforskriften i 1985 og 1987, blant annet med krav om bruk av rampe og heis i boligbygningen. Ytterligere skjerpinger kom i kravene til byggverk for publikum (2003), og krav om tilrettelegging for personer med nedsatt hørsel (2007), inkludert krav om at møterom og resepsjoner skulle ha teleslynge.

Lytter til næringen

Ulempen med alle skjerpelsene er økte kostnader. Etter introduksjonen av Forskrift om tekniske krav til byggverk i 2010, også kalt «TEK 10», har myndighetene lyttet til innspill fra næringen om tiltak for å gjøre det billigere å bygge riktig i henhold til tekniske krav.

– Blant annet som følge av at Boligprodusentenes forening foreslo at det svenske kravet til snuareal for rullestol burde innføres i Norge, tok direktoratet kontakt med svenske myndigheter – Boverket – for å se hvor grunnlaget for deres krav kom fra. Svaret er forskning gjort på tidlig syttitallet der borte. Vi fulgte opp – og fikk i 2014 utført forsøk ved Norsk forskninglaboratorium for universell utforming ved NTNU på Gjøvik. Vi sjekket blant annet hvilke arealer rullestolbrukere har behov for i forbindelse med passering gjennom dører. Denne forskningen er interessant også for våre naboland.

Boverket startet også et forprosjekt for å se på muligheten for å harmonisere regelverket mellom landene i Norden. Det har resultert i politiske signaler fra alle de nordiske landene om at de ønsker en harmonisering av regelverkene fremover.

– Ministerrådet har pekt ut flere områder som er viktig å se på i forbindelse med harmonisering. De trakk blant annet frem universell utforming, brannsikkerhet og digitalisering. Universell utforming er utpekt som en pilot i dette arbeidet. I første omgang skal vi forske mer på dimensjonering, både for å teste ut det vi allerede har av norske forskningsresultater, men også for å se på andre aspekter ved krav til tilgjengelighet. Vi ønsker å gjenta i andre nordiske land flere av de forsøkene som ble gjort på Gjøvik, slik at vi får etterprøvet resultatene med flere og andre brukere.

Hva mener de store entreprenørene om dette initiativet?

– Slik jeg oppfatter det, hilser entreprenørene denne harmoniseringen velkommen. Vi går fra et marked som har 5 millioner innbyggere i Norge, til et nordisk marked på nærmere 20 millioner. Det innebærer stordriftsfordeler, og det kan indistrialisere byggeprosessen ytterligere. Det vil innebære gevinster i form av reduserte kostnader.

Forsiktig optimisme i næringen

Hos sekretariatet i Bygg 21 jobber de med en rapport om effektivisering og industrialisering i næringen, inkludert nedbygging av hindere. Bygg21 er et samarbeid mellom bygg- og eiendomsnæringen og statlige myndigheter. Målet for samarbeidet er å realisere bygg- og eiendomsnæringens potensiale innenfor produktivitet og bærekraft.

«Vi likte signalene som kom fra Nordisk ministerråd i sommer, der de slo fast at de ønsket en harmonisering av regelverkene i de nordiske landene. Vi håper det kommer noe ut av dette.»

– Vi jobber med en rapport og anbefaling i forbindelse med industrialisering av byggeprosjektene. Den går blant annet inn på nordisk harmonisering av byggeregelverket. Det er slik at det er kommunaldepartementet som skal ha vår rapport og våre anbefalinger på dette området først. Det er derfor ikke så mye jeg kan si om dette nå. Men det kommer forslag til konkrete tiltak fra vår side, og hva vi ser som muligheter og hindre i det nordiske markedet, bekrefter seniorrådgiver Arne Malonæs hos Bygg21.

– De aktørene vi har snakket med, ser positivt på dette. Vi likte signalene som kom fra Nordisk ministerråd i sommer, der de slo fast at de ønsket en harmonisering av regelverkene i de nordiske landene. Vi håper det kommer noe ut av dette, og vi er forsiktige optimister. Det er uansett bra at det er en slik stemning på det nivået, sier Malonæs.

Støtter opp om universell utforming

Direktoratet for byggkvalitet har jobbet med en forenkling av regelverket i Norge siden TEK 10, forteller Pål Lyngstad.

– Det lå blant annet mange anbefalinger i alle fagområder i TEK 10. Det skapte noe forvirring, for eksempel om det var krav eller anbefalinger om hvordan du kunne gjøre ting. Vi har også jobbet med klarspråk, og forsøkt å skrive regelverket så tydelig som mulig. Vi ser en effekt av det, ved at vi har færre henvendelser enn tidligere om spørsmål om forståelse av regelverket. Noe av utfordringen er ventetiden før du kan begynne med målinger av effekten av nye tiltak. Det går gjerne noen år. Først skal regelen i bruk. Så må vi vente på at nye prosjekter blir ferdig. Det går gjerne tre til fem år før vi kan se noen særlig effekt av endringer i regelverket.

– Når det gjelder krav til universell utforming i offentlige byggverk, vet vi at det allerede er en sterk tilslutning til dem, både i næringen, i kommuner og blant folk flest. Det har ikke vært samme tilslutning til boliger, men vi ser at tilslutningen øker – særlig etter at vi gjorde endringer i forskriften i 2015 og med TEK 17. Der justerte vi ned på noen krav til bolig. Kommunaldepartementet har bedt oss om å se etter både mulige forenklinger i lovverket og tiltak som kunne redusere kostnader. Vi ryddet opp i bestemmelser og i veiledningen, slik at det ble tydeligere hva som faktisk er krav.

– Det er viktig å ta vare på de bolig- og byggkvalitetene som er vesentlige for at folk skal kunne bo godt. Det er en balansegang hvor langt vi kan skvise regler for å møte ønsket om lavere byggekostnader. Det er et politisk valg. Vår jobb er å finne ut hva som er mulig, og så er det opp til ledelsen i de ulike landene å finne det riktige nivået. Har de et dokumentert grunnlag gjennom forskning, blir det enklere å vurdere hvor nivået bør være.

En spørreundersøkelse gjennomført for direktoratet tidligere i år viser fortsatt økende oppslutning om universell utforming blant kommuner og aktører i byggenæringen. Undersøkelsen blir trolig publisert før årsskiftet, ifølge Lyngstad.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring