Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Flyplassen i Tromsø for liten for trafikken

Emner
Flyplass


Tekst
Jørn Wad

Publisert
03.april.2019

Flyplassen i Tromsø for liten for trafikken

– Trømsø er en region i rask vekst på flere områder, og det har fått betydning for kapasiteten på stedets flyplass. Dermed var det duket for en utbygging, slik at Tromsø flyplass igjen kan bli en lufthavn som svarer til trafikkantenes forventninger.

Mesterutdanning Articleboard

Arkitekt Tom Holtmann i Nordic – Office of Architecture er delprosjektleder for terminaldelen av utbyggingen av Tromsø flyplass, en prosess som det knytter seg store forventninger til. Nylig knyttet man Rambøll om mot prosjektet som tekniske konsulenter. Det er Bård Sandberg fra Rambøll som er oppdragsleder, mens Holtmann er leder for arkitektgruppen. Et spennende samarbeide som vil bidra ytterligere til gode løsninger, er intensjonen.

Stort behov

– Hvor langt har dere kommet i prosessen til nå, Holtmann?

– Vi er jo bare i startgropen på dette prosjektet, helt i oppstarten, faktisk. Så det vi jobber med akkurat nå om dagen, er et forprosjekt, utdyper han. Likevel har man nå kommet så langt at man er i ferd med å få både økonomiske rammer for byggeprosessen, og ikke minst muligheter for å rigge prosessen videre.

– Kan du si litt mer om bakgrunnen for at det ble nødvendig å bygge ut flyplassen?

– Dette er jo en flyplass hvor trafikken har eksplodert i de seinere årene. For det første er tromsøværingene det folkeferd som reiser mest her i landet. Grunnene til dette skal jeg ikke spekulere i, men det er nå i alle fall et regionalt sentrum der man har både universitet og andre institusjoner som naturlig har en del reising knyttet til seg. Dessuten er dette en region i sterk vekst, og det betyr at i en landsdel der det er store avstander, blir det naturlig at folk forflytter seg med fly. Så vekst i regionen betyr en samtidig vekst i antallet flyreiser per år, slår han fast. Tromsø flyplass er rett og slett utviklet til å bli en HUB for en hardt presset region.

Turister

– Likevel er det ikke bare tromsøværingene som setter farge på trafikken?

– Nei, det skal være sikkert! For det første har det blitt en sterk økning i kinesiske turister, og det betyr et ytterligere press på flyplassen. Dessuten har antallet turister også økt parallelt med utviklingen ellers i regionen, og det betyr i sum at situasjonen er i ferd med å bli uholdbar, slår han fast.

Vi må skape en lufthavn som svarer på de utfordringene som man antar vil komme.

– Da må det være et visst press på å bli ferdig, allerede før man har satt spaden i jorden?

– Ja, det er jo av og slik med byggeprosjekter, at når man kommer så langt frem som til realisering av prosjektet, så har man veldig dårlig tid. Men jeg understreker at vi er svært tidlig i prosjektet, så at det kan komme justeringer underveis, skal man ikke se bort fra.

Sykler og ski

– Når en flyplass er blitt såpass underdimensjonert som dette, hva er det da dere kommer til å ha fokus på?

– En ting er nå de rent trafikale utfordringene, som er grundig målt og som er med på å legge premissene for utbygging. De skal være greie å forholde seg til. Men i tillegg har deler av de reisende med seg en del forskjellig utstyr som gjør at man får spesielle utfordringer i bagasjehåndteringen: Det er ikke få skipar og sykler og annet sportsutstyr som skal gjennom denne flyplassen i løpet av et år, så der kommer vi til å legge inn en innsats for å skape gode betingelser for en sømløs og god trafikkavvikling også når disse turistene skal blande seg med alle de andre reisende på denne lufthavnen, slår han fast.

– Har du noen mistanke om hvorfor det er såpass mange som tar med seg utstyr akkurat til Tromsø?

– Såvidt jeg har forstått, er grunnen ganske enkelt den unike plasseringen denne flyplassen har: For selv om den må kunne sies å ligge svært så bynært, ligger den likevel slik til at man sykle ut fra flyplassen på sommertid, eller nær sagt spenne på seg skiene inne på flyplassområdet på vinterstid, og så har man direkte tilgang til den omkringliggende naturen. Dette er en verdi som vi skal vite å ta vare på i dette prosjektet, men det er klart at det er et element som er litt mer utfordrende, sier han ettertenksomt.

– Hva blir den kortsiktige oppgaven for deg som delprosjektleder nå?

– Vi skal jo konkretisere det arkitektoniske konseptet som foreligger, og ut fra de premissene som allerede er lagt, legge fram løsninger som både vi mener at byggherre og publikum vil komme til å bli fornøyde med. Igjen er en av flere utfordringer at det kan se ut til at den virkelige utviklingen av antallet reisende fremover faktisk kan komme til å overskride prognosene, så vi er nødt til å legge dette inn i prosjektet. En slik utvidelse har en ganske lang levetid, og vi er opptatt av at brukertilfredsheten skal økes. Det betyr som jeg har vært inne på at funksjonaliteten i flyplassen må ta høyde for den faktiske og den antatt fremtidige utviklingen på det trafikale området, og vi må skape en lufthavn som svarer på de utfordringene som man antar vil komme, forklarer han.

– I tillegg er dere opptatt av gode løsninger på det miljømessige?

– Ja, vi har en kjerneverdi hos oss der vi vil arbeide for å overoppfylle kravene på det miljømessige området, og det kommer vi til å virkelig legge oss i selen for å få til også når det gjelder Tromsø flyplass, sier han til slutt.

Les Også

Anleggsboom på Evenes

Vel 20 entrepriser skal ut i 2019 i forbindelse med utbyggingen av nye Evenes flystasjon. – Vi arrangerte et entreprenørmøte for næringslivet 29. januar i Bogen, Evenes kommune, og vel 110 meldte sin interesse for møtet.I løpet av tre år skal nye Evene…

Les Også

Klart for byggestart på Rygge

Nå kommer ny base for redningshelikoptertjenesten på Rygge flystasjon. I går undertegnet Forsvarsbygg kontrakt med Backe Østfold AS. Kontrakten har en verdi på i overkant av 165 millioner kroner. Spaden settes i jorda i januar 2019, og anlegget skal st…

På Forsiden Nå

Stafa Industrier/Stansefabrikken utvider i Fredrikstad

Salgskonseptet til Stafa Industrier/Stansefabrikken utvides med ytterligere en fiber laser

På Forsiden Nå

Hvordan når vi den nasjonale miljøambisjonen?

– Det er ikke ett grep som vil føre oss i retning av den nasjonale miljøambisjonen, men mange små. Vi må forsøke å tenke så overordnet som vi bare kan, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Det er først når vi får til en samlet satsing på mange områder at vi kan lykkes.

På Forsiden Nå

Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning

Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.

På Forsiden Nå

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse

– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige funksjoner i en byggesak, må ha riktig kompetanse. Vi har hatt et samarbeidsprosjekt med Trondheim og Klæbu kommune, og resultatet er blitt en veileder.

På Forsiden Nå

Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye måter å jobbe på.