– Vår visjon er å forme fremtidens fjordby for alle. Når vi omgjør tidligere havneområder til byrom har vi sett hvordan et mangfold av funksjoner; kulturbygg som Deichmann, møteplasser som Operastranda, boliger og arbeidsplasser skaper et levende og inkluderende byliv gjennom hele døgnet og året rundt, sier Døvle Kalland.

Førsteetasjer med aktivitet

Men næringsbygg som virkelig fungerer, har aktiviserende førsteetasjer, minner han om. Disse er viktige: Ikke bare for dem som jobber der, men også andre som bor og ferdes i området.

– Vi ser også at næringsbygg er viktige brikker i det store puslespillet. Næringsbygg kan for eksempel sørge for byreparasjon og positivt innhold på vanskelige tomter. Områder som i dag oppleves som avstengt og lite trygge kan dermed inkluderes i et positivt og inkluderende bybilde, sier Kalland.

Må være nært kollektivknutepunkt

Han sier at fra et samfunnsperspektiv, er det samtidig helt essensielt å utvikle kontorarbeidsplasser tett på eksisterende kollektivknutepunkt, slik som Oslo S.

– Bjørvika ligger tett på landets viktigste kollektivknutepunkt. De neste årene vil vi planlegge og ferdigstille noen av landets aller mest attraktive næringsbygg for tusenvis av arbeidstagere. Dermed kan tusenvis av arbeidstagere bytte ut bilen med månedskort på Ruter, noe vi vet er avgjørende for en vellykket overgang til et mer bærekraftig samfunn, sier han.

Om å ta hensyn til folk

Hva tenker Kjell Døvle Kalland ofte har vært gjort «feil» eller lite gunstig i norsk byplanlegging? Spesielt med tanke på plassering og utforming av næringsbygg?

Foto: Tomm W. Christiansen

– Når du bygger midt i en by må du ta hensyn til folk. For oss er det åpenbart at næringsbygg skal spille på lag med byen og tilføre området nye kvaliteter, til glede for alle. Tiden da man kunne sette opp næringsbygg som står tomme på kveldstid og i helger er definitivt over, og skaper ikke bylivet vi forventer som besøkende. Fjordbyutviklingen har blitt mer populær enn noen kunne sett for seg da det startet opp, nettopp fordi vi har utviklet næringsbyggene i Bjørvika med utadrettet virksomhet og levende bygulv, kombinert med inkluderende møteplasser, sier han.

Suksessen ligger i miksen

Han trekker frem at noe av det som har vært mest vellykket her, er nettopp miksen av næringsbygg, kulturbygg, møteplasser og boliger.

– Når vi nå skal i gang med Grønlikaia, som er det siste store utviklingsområdet i Bjørvika, har vi brukt mye tid på å gjennomføre en omfattende medvirkningsprosess. Da har vi tatt med ulike mennesker i byen, for å høre deres tanker om hva Grønlikaia kan tilføre området, sier han.

Hen mener at byutvikling altfor ofte blir overlatt til ressurssterke enkeltmennesker og grupperinger.

– Derfor har vi heller oppsøkt folk som vanligvis ikke deltar i beslutningsprosesser. Grønlikaia skal komme hele byen til gode og utvikles med et bredt tilbud av arbeidsplasser, service, bolig, møteplasser og opplevelser. Da er det for oss en selvfølge at byens egen befolkning tidlig skal få påvirke prosessen, sier han.

Hva med fremtiden?

Hvordan ser Kjell Døvle Kalland for seg «fremtidens næringsbygg» i byene? I Norge om 10 til 15 år? Han sier at i Hav Eiendom er de overbevist om at de mest bevisste virksomhetene og enda flere arbeidstagere vil forvente mer av næringsbygg:

– Stadig høyere krav til bærekraft, sentral beliggenhet og bilfri reisevei – men også næringsbygg som spiller på lag med byen og som tilfører merverdi til sitt nærmiljø, sier han.

Han tilføyer samtidig at det også vil bli mer etterspurt med et levende bymiljø.

– Vi ser allerede en klar tendens til at de mest ettertraktede arbeidstakerne, forventer at arbeidsgivere tilbyr en arbeidsplass i et levende og urbant miljø. Tendensen er blitt forsterket gjennom pandemien. Arbeidsgivere som ønsker å tiltrekke seg og beholde den beste kompetansen er klar over dette og konkurransen om de mest attraktive næringsbyggene vil intensivere seg i årene som kommer, sier Kalland.