Det er omkring 230 000 (Statistisk sentralbyrå, 2022) mennesker ansatt i bygg- og anleggsbransjen i Norge. 230 000 ektefeller, kjærester, samboere, foreldre, søsken og barn, som hver dag går på jobb og tar fatt på arbeidshverdagen i et av Norges farligste yrker.

Av totalt 319 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i Norge de siste ti årene (Statistisk sentralbyrå, 2013-2021og Arbeidstilsynet, 2022), har 80 tilfeller funnet sted i bygg- og anleggsbransjen. I gjennomsnitt mister åtte personer livet på jobb i bygg- og anleggsbransjen hvert eneste år.

Det er åtte familier som møter en tom stol ved middagsbordet.

– Det er forferdelig, og vi som bransje burde ha kommet lenger, forteller Lars-Morten Rostad, HMS-sjef i Ramirent.

Arbeidsulykker: Flertallet er mellom 20–24 år

I en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat blant 500 respondenter i bygg- og anleggsbransjen på vegne av Ramirent (Ramirentrapporten, 2023), oppgir tre av fem at det slurves med sikkerheten på arbeidsplassen.

På spørsmål knyttet til hvilken type arbeid og sikkerhetsrutiner det slurves med, svarer 35 prosent at det slurves med beskyttelsesutstyr generelt, og 19 prosent forteller at det slurves med sikkerhet knyttet til arbeid i høyden.

– Fallulykker er den vanligste årsaken til arbeidsskadedødsfall, og blant arbeidsulykkene det rapporteres hyppigst om i byggebransjen år etter år. Etterfulgt av arbeidsulykker med støt/treff av gjenstand, stikk/kutt av skarp gjenstand og elektrisk spenning, forteller Rostad.

I årene mellom 2015 og 2021 ble det rapportert om 4076 arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen knyttet til fall (Statistisk Sentralbyrå, 2023). Totalt ble det rapportert om 18 812 arbeidsulykker. Etter fall er vanligste arbeidsulykker: støt/treff av gjenstand (3748), ukjent årsak (2950), stikk/kutt av skarp/spiss gjenstand (2455), andre årsaker (1893) og elektrisk spenning (1203).

– Av disse er det mange unge som skader seg. Blant alle arbeidsskader rapportert per 1000 sysselsatt i bygg- og anleggsbransjen i 2022 (Arbeidstilsynet, 2022), er personer mellom 20-24 år størst representert, sier Cathrine Halvorsen, HMS- og opplæringskoordinator i Ramirent.

I undersøkelsen til Ramirent kommer det frem at én av ti at har vært hjemme fra jobb det siste året grunnet jobbrelatert skade.

– Det tilsvarer faktisk 23 000 jobbrelaterte skader, og gjør det ekstremt viktig å øke kunnskapen i bransjen, og få personer i alle ledd til å ta ansvar og forstå konsekvensene. Har du kunnskapen du trenger, og forstår hvorfor det er viktig, så gjør du det også, sier hun.

Ifølge Rostad er det samspillet mellom ekstreme krefter og det menneskelige aspektet som gjør bygg- og anleggsbransjen til en av Norges mest risikofylte yrker. Energi, tyngdekraft, masser og konstruksjoner, kombinert med mange aktører på ett sted og en arbeidsplass som stadig er i endring, skaper risiko. Det gjør at en solid sikkerhetskultur er essensielt.

– Det mest verdifulle på en byggeplass er våre ansatte, og vi har ingen å miste, sier han.

Veidekke: Store endringer etter dødsfall i 2018

Veidekke – en av Skandinavias største entreprenører, og en av Ramirent sine største kunder, er blant selskapene som har opplevd dødsfall på arbeidsplassen.

– Resultatene i undersøkelsen til Ramirent underbygger det vi har vært på sporet av lenge. Bygg- og anleggsbransjen har en nitrist historie når det gjelder alvorlige arbeidsulykker, forteller Hege Tungesvik, HMS-sjef i Veidekke.

– Vi opplevde selv to dødsfall på arbeidsplassen i slutten av 2018. To dødsfall på tre uker preger en organisasjon. Det er pårørende som har mistet en person de er glade i, og ansatte som har mistet en god kollega. Det viktigste er å ivareta de som er berørt på en god måte.

Et naturlig spørsmål blir – hvorfor skjedde det?

– Det er viktig med oppfølging for å finne svarene på dette. En granskning som tar for seg hendelsesforløp, direkte utløsende årsaker og bakenforliggende årsaker. Det er ofte blant sistnevnte at en finner de viktigste læringspunktene for å unngå at det skjer igjen.

I etterkant av dødsfallene ble det besluttet å forsterke HMS-arbeidet i Veidekke med tre nye fokusområder for implementering i de ulike enhetene: læring, risikostyring og sikkerhetskultur.

– Da vi gikk gjennom de mest alvorlige ulykkene fra 2018, kunne vi se at ulykkene skyldtes kjente årsaker. Det som har skjedd, har skjedd mange ganger før. Vi har kunnskapen og erfaringene for hvordan ulykkene skal unngås, men vi klarte å ikke ta med oss erfaringene fra ett prosjekt til et annet, forteller Tungesvik.

De trengte et godt, digitalt system som kunne hjelpe dem på veien videre.

– I mangel på en tilfredsstillende løsning på markedet, valgte vi å utvikle et digitalt system for risikostyringsprosess selv. Gjennomføringen av et prosjekt består av mange ledd, og sikkerhet må inn allerede fra prosjektering. Hvis ikke, forplanter det seg i utførelse. Det blir tatt risiko som kunne vært unngått fra start. Systemet hjelper oss å unngå dette, sier hun.

HMS-sjefen understreker imidlertid at kommunikasjon og dialog er like viktig.

– Sikkerhet og risikoforståelse er subjektivt. Det vil alltid være noen som aksepterer risiko, som selv mener at de jobber trygt. Derfor må en hele tiden jobbe med kommunikasjon, dialog og sikkerhetskultur.

– En person som ikke forstår risiko, eller som er villig til å ta risiko, er farlig. Det samme er et arbeidsmiljø der det er kollektiv aksept for raske løsninger. Det går bra, helt til det ikke gjør det, forklarer Tungesvik.

Stress på arbeidsplassen er den største årsaken

40 prosent av respondentene i undersøkelsen oppgir stress i forbindelse med leveringsfrist som den største årsaken til at arbeidsplassen oppleves som usikker.

– En utfordring for alle bedrifter er samsvar mellom forventinger og ressurser. Som arbeidstaker vet du at du skal jobbe trygt, men at det også er en tidsfrist å forholde seg til. Vi må derfor sørge for at arbeidstakerne opplever trygghet og ryggdekning til alltid å prioritere sikkerheten først, uansett tidspress, forklarer Rostad.

Halvorsen legger til at det som arbeidsgiver er viktig å legge inn nok marginer.

– Det vil alltid være noe som ikke går etter planen, og det er viktig å ta høyde for det fra begynnelsen. Snarveier som følge av at en person er stresset og sliten, kan på en byggeplass få fatale følger. Og ikke bare for den enkelte personen, men også for andre.

– Det er derfor viktig å kommunisere sikkerhetskultur på et personlig nivå og sørge for at alle tenker; min sikkerhet er viktigst, og viktigere enn at den maskinen starter akkurat nå.

Samtidig må det være rom for dialog og for å si fra på den enkelte arbeidsplass.

– Det psykososiale miljøet er viktig for HMS-arbeidet. Arbeidsplassen må være et sted der det er trygt å si ifra. Hvis du som ansatt ser noe du ikke synes er greit, skal du si ifra. Føler du deg ikke trygg, så skal du ikke være der, forklarer Halvorsen.

Rostad legger til at en viktig del av kommunikasjonsarbeidet og det å opparbeide en god sikkerhetskultur, er å se og anerkjenne alle ansatte som informerer, rapporterer og sier ifra.

– Det er først da en kan ta lærdom av det som har skjedd, og finne ut hvordan en kan unngå samme situasjon i fremtiden. For å få til en kollektiv aksept for å rapportere, er det viktig at vedkommende som rapporterer blir møtt på en god måte. Han eller hun skal bli tatt seriøst og se at det har en effekt, slik at de fortsetter å rapportere.

Det er imidlertid sånn med HMS-arbeid, at det ikke er så lett å se når en gjør en god jobb, men at det raskt blir synlig når det ikke går bra.

– Det er med HMS som med natteravnene – vi må være der da det IKKE skjedde, sier Rostad.