Når Nansenløkka på Fornebu i Bærum kommune er ferdig bygget ut, muligens i løpet av 2027–2028, består det av rundt 600 boliger oppført i 6 kvartal.

Halvere CO₂-avtrykket

Nansenløkka er et FutureBuilt-prosjekt med OBOS og Skanska som byggherre. Klimavennlig utbygging skjer gjennom fem delprosjekt (se faktaboks).

– Nansenløkka har som mål å redusere CO₂-avtrykket til prosjektet med 50 prosent, forteller Christian Myklebost, prosjektleder i OBOS Fornebu.

For å få til det skal bærekonstruksjonene støpes med lavkarbonbetong, det kommer solceller på de øverste takene, godt isolerte yttervegger skal ha forhøyet U-verdi, og stålet som skal brukes skal være resirkulert. Flere boliger bygges i massivtre. Nansenløkka skal også benytte gjenbrukstegl.

Ifølge Myklebost blir det ikke nødvendigvis dyrere av å bygge etter kravene i FutureBuilt, så lenge riktig løsning blir valgt.

– For eksempel er det fordyrende å bruke lavkarbonbetong. Men klarer man å prosjektere med mindre bruk av betong enn det som er vanlig, spares både CO₂ og kostnader, sier han.

Gjerrig med energi

Miljørådgiver Rolf Hagen fra Context, følger opp klimastrategien og har laget eller oppdatert klimagassregnskap for hvert igangsatt kvartal. Mens kvartal 1 og 2 fokuserte på svært energieffektive bygg, skal kvartal 4 føye til flere solceller på taket. For kvartal 5 der 50 boliger bygges i massivtre, planlegges det et enda større solcelleareal, siden dette kvartalet også skal oppfylle kravene til klimagassreduksjon i FutureBuilt ZERO.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Det jobbes for at alle kvartal får energieffektive bygningskropper ved å prioritere glass der dette bidrar til gode dagslysforhold, ha enkle bygningsformer, minimere kuldebroene, og ha en utførelse med høy bygningsmessig tetthet.

– Dette gir bygg med 5–10 prosent lavere netto energibehov per kvadratmeter enn standard TEK17-nivå, sier Hagen.

Ifølge miljørådgiveren skal eksempelvis kvartal 5 ha behov for levert energi på 88 kilowattime/kvadratmeter i året, i stedet for TEK17-nivået som ligger på rundt 95 kilowattime/kvadratmeter per år. Lokalprodusert solstrøm reduserer behovet for energi tilført utenfra. For kvartal 5 sin del beregnes det at 14,3 av kilowattime/kvadratmeter per år vil produseres lokalt av solcellene, slik at behovet for tilført energi reduseres til 73,7 kilowattime/kvadratmeter per år.

– Hovedvekten av dette vil være fjernvarme, med lav utslippsfaktor, poengterer han.

Møtes i gårdsrommet

Samtidig som byggene skal være klimavennlige, legges det opp til grønn mobilitet. Nansenløkka ligger nær den planlagte Fornebubanen. Området blir i hovedsak bilfritt og skal være enkelt og trygt å gå og sykle i. Det blir sykkelparkering i gårdsrommene, men også sykkelheis ned til sykkelparkering i kjelleren. Fellesfunksjoner, som blant annet sykkelverksted, etableres på bakkeplan.

Gårdsrommene blir en nøkkelfaktor for å skape trygge og gode bomiljø. For hvert kvartal omkranser hver sin frodige bakgård. At inngangen til hver bolig nås fra dette felles gårdsrommet, er bevisst.

– At vi har lagt inngangene inn mot gårdsrommet har et sosialt aspekt. Alle må krysse et felles gårdsrom for å komme til sin bolig. Hvis det var motsatt, at du gikk inn i boligen utenfra, ville du ikke visst hvem som bodde i den andre enden av kvartalet. Å vite hvem du bor sammen med skaper trygge nabolag og øker tilhørigheten, sier Siri Lundestad, partner og arkitekt i Transborder Studio, som sammen med Add arkitekter (tidligere Dyrvik Arkitekter) utviklet prosjektet som ligger til grunn for Nansenløkka.

Dyrker naboskapet

Grøntarealet, både «privathagen» inni kvartalene, samt felleshagen mellom de seks kvartalene, blir en blanding av nyte og nytte. Det blir blomster og trær, men også dyrkingsareal. Slik har det vært helt fra starten.

– Vi anbefalte å etablere en grønn hage med et felleshus for beboerne helt fra starten av. OBOS grep tak i det og etablerte en midlertidig pallekarmhage med eget hagelag på tomten, forteller sivilarkitekt Camilla Molden fra Add arkitekter.

Poenget med det, utenom matauk med kortreiste gulrøtter og salat, er å skape uteareal som legges til rette for alle aldersgrupper. Tradisjonelle boligområder har lekeplasser for barn, men skal bomiljøet være godt for alle, må det også finnes muligheter for at de voksne kan «leke» ute. For eksempel ved å dyrke mat i felleskap.

– Det gjør at også de voksne oppholder seg ute i fellesområdene. Pallekarmhagen er midlertidig, men opparbeides nå om til vanlig hage med organisert drift, sier Molden.

Det planlegges for 60 andeler for dyrking i den ferdige felles grønnsakshagen i samarbeid med U.reist.

Forsamlingshus

I tillegg til sosialt samvær ute over spade og greip, skal beboerne i Nansenløkka kunne møtes i et sentralt felleshus. Først et midlertidig, så et permanent.

– Vi søkte Bærum kommune om å få bygge et midlertidig felleshus der brukerne av hagen kunne samles, ha felles innhøsting og ulike arrangement. Dette midlertidige felleshuset var pilot og bygget med 100 prosent ombruksmaterialer og kortreist tre. Nå bygges det permanente felleshuset på nesten 200 kvadratmeter, med felleskjøkken og stort allrom i forbindelse med felleshagen. Felleshuset, som vi også har samarbeidet med Transborder Studio om, står ferdig like etter jul. Dette bygget er en sirkulær FutureBuilt pilot, murt i ombrukt lokal tegl fra prosjekt i Oslo, og med kalkmørtel. Det midlertidige felleshuset er flyttet til neste utbyggingsfelt og lever videre der, sier Molden.

Lundestad i Transborder Studios, mener Nansenløkka et gøy prosjekt.

– Ved å satse på pilotprosjekt har dette blitt en erfaringsbank både for oss arkitekter og for OBOS. Ikke minst med tanke på valg av materialer og satsing på sirkularitet. Jeg tror det blir strålende å bo på Nansenløkka, sier Lundestad.