Illustrasjon: Praksis arkitekter / PIR II
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
03.feb.2021

Det største byutviklingsprosjektet i Steinkjer siden krigen

Rehabiliteringen av samfunnshuset fra 1952 og bygging av et nytt kulturhus, blir del av det største byutviklingsprosjektet i Steinkjer siden 2. verdenskrig. Hele 90 prosent av byen i Trøndelag ble da utradert etter tyske flyangrep.

Våren 2021 står renovert samfunnshus ferdig til bruk. Omtrent samtidig starter byggingen av det nye kulturhuset. Sistnevnte vil ferdigstilles i 2023. Totalentreprisen for bygging av kulturhuset er på nærmere 260 millioner kroner, mens rehabilitering av samfunnshuset vil koste 110 millioner kroner.

Vil gi et tilbud til flere generasjoner

Kulturhuset blir et flerbrukshus med bibliotek, kinosenter (4 saler med 40 til 210 sitteplasser) og storsal (591 sitteplasser). Det nye bygget blir på 9.000 kvadratmeter, som inkluderer et eksisterende bygg på 1300 kvadratmeter i Strandvegen 4 som vil bli renovert og inngå i nytt kulturhus. Storsalen på 870 kvadratmeter og de mindre salene skal brukes til både konserter og forestillinger. Bygget får i tillegg eget kunstgalleri, restaurant, museum og digitalt visningsrom (Steinkaret).

Byutviklingsprosjektet «Jakob» er oppkalt etter den kjente norske kunstmaleren Jakob Weidemann fra Steinkjer. Han er regnet som en foregangsperson innen norsk modernisme på 1950-tallet, men også på abstrakt malerkunst, i tiårene etter krigen.

Illustrasjon: Praksis arkitekter / PIR II

– Totalrenovering av samfunnshuset på torget og nytt kulturhus, vil samlet gi et tilbud for alle aldersgrupper i vår region, og er det største siden tyske bomber utraderte 90 prosent av byen vår under 2. verdenskrig. I kulturhuset vil kulturskolens tilbud til barn og unge ha sine lokaler. En ungdomsklubb og et aktivitetssenter for eldre ligger dessuten nært ved begge byggene. I tillegg kommer blant annet gallerifunksjoner der vi skal ta vare på den nasjonale arven etter Jakob Weidemann, samt arkeologiske utstillingsrom som utvikles i samarbeid mellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter og NTNU-vitenskapsmuseet. Vi får nytt bibliotek og flere flotte saler til ulike typer konserter og arrangementer. Vi får også et digitalt visningsrom (Steinkaret) som skal representere fremtidens formidlingsformer, med lyd og bilde på både tak, vegger og gulv, sier kultursjef i Steinkjer kommune, Leif Terje Nilsen til Fremtidens Byggenæring.

Bestiller og prosjekteier for «Jakob», som omfatter både rehabilitering av samfunnshuset og bygging av nytt kulturhus, er Steinkjer kommune. Steinkjerbygg KF, ved datterselskapet Steinkjer Kulturbygg AS, er byggherre for begge delprosjektene. Kulturhuset skal bygges av totalentreprenør Veidekke og datterselskapet Grande Entreprenør med underleverandører. Norconsult AS, Praksis arkitekter og PIR II har utarbeidet forprosjektet.

– Nytt kulturhus og renovert samfunnshus vil ikke kun gi Steinkjer utvikling av kultursektoren. Byggene vil inneholde attraksjoner av nasjonal, regional og lokal interesse. De vil styrke byen som administrasjonsby i Trøndelag, og gjøre kommunen mer attraktiv som bo- og arbeidssted for kommende generasjoner. Dette er derfor et veldig spesielt og viktig prosjekt for oss, sier Ingunn Ramdal, prosjektleder for Steinkjerbygg.

Kulturen skal tilbake til sentrum

Sivilarkitekt og daglig leder for Praksis arkitekter i Steinkjer, Arnodd Grøttum, forteller at den storstilte kultursatsingen skulle sikre at de tyngste kulturfunksjonene ble flyttet tilbake til hjertet av bysentrum.

– Torget utgjør selve origo i sentrumsbebyggelsen i gjenreisningsbyen. Byrommet har i alle år manglet en «vegg» mot nord, som nå blir ivaretatt med kulturhuset. Samtidig blir eksisterende samfunnshus oppgradert vesentlig. Sammen bringer disse bygningene og Steinkjer kirke et komplett, kulturelt og åndelig tyngdepunkt til torget, sier Grøttum.

Han forklarer at samfunnshuset er gjenreisningsbyens viktigste bygning, og får et grundig bygningsmessig og innholdsmessig løft.

– Det nye kulturhuset skal forholde seg til og innordne seg den eksisterende arkitekturen, og skape en helhet rundt torget.

Kulturhuset vil samtidig eksponere sitt mangfold av kulturtilbud ut i byrommene. Da vil sentrum vitaliseres på en optimal måte. Videre er det lagt vekt på at opplevelsene rundt huset, byens liv, landskapsrommene og elva skal oppleves fra huset, sier arkitekten.

Praksis arkitekter og Pir II har i designet tatt hensyn til byggets mangfoldige gruppe av brukere, som har helt ulike behov, ønsker og forutsetninger.

– Derfor skal det skapes en visuell og bruksmessig åpenhet mellom de forskjellige områdene, som har gitt en del utfordringer med tanke på logistikk og tekniske vilkår, som vi måtte finne gode løsninger på. Det er arbeidet mye og intenst med ytterflatene i bygget, slik at det skapes en sammenheng med øvrig bygningskultur i torgområdet. Det dominerende fasadematerialet er tegl. Steintypen har en lys, varm gulgrå tone, murt med fylte fuger som gir fasadene homogen slette flater som harmonerer godt med pussarkitekturen i den eksisterende bygningsmassen. Noen teglflater er tenkt artikulert ved at murverket brutt opp med profiler av tegl som utrekninger, vridninger av stein med mer. Konseptet vil tilpasse seg, men også gi bygget et unikt preg, sier han.

Utfordringene ved å bygge midt i byen og rett ved elva

Kulturhuset bygges midt i sentrum med de utfordringene det gir med tanke på trafikkavvikling og hensyn til sikkerhet, støy og støv. Det må løses med god planlegging og et godt sikkerhetsarbeid i hele byggeperioden, forteller Ingunn Ramdal.

– Bygget skal ligge inntil Steinkjerelva og man kan dermed få vanninntrenging i de delene av byggegropa som ligger under dimensjonerende vannstand (+2). Dette er i utgangspunktet tenkt løst med vanntett spunt rundt de delene av byggegropa som ligger under kote +2. Utslipp til elv skal ikke forekomme, sier hun.

Bygget vil få mange ulike lokaler med helt forskjellige bruksområder, og da også ulike krav til lyd, lys, klima og sikkerhet.

– Det blir avgjørende med gode akustiske forhold og god logistikk innad i huset. Det er lagt opp til sambruk flere steder i kulturhuset, blant annet i fellesområdene, lagerareal og administrasjon. Brukermedvirkning har vært høyt prioritert i utarbeidelsen av forprosjektet og vil fortsatt bli viktig når vi nå etter hvert går videre med detaljprosjektering, forklarer hun.

Vurderer solcellepanel på kulturhuset

Gjenreisingsarkitektur og miljøvennlige løsninger er viktige premisser for prosjektet. Kulturhuset vil få store glassfasader mot elva og på denne måten tas elverommet inn i selve bygget. Ved bygging av nytt kulturhus vil det dessuten etableres en elvepromenade mellom bygget og elva.

– Vi har utarbeidet et miljøprogram og miljøoppfølgingsplan (MOP) for prosjektet. Her er det satt krav til både grad av kildesortering i byggeperioden og bruk av miljøvennlige materialer. Planen inneholder i tillegg flere BREEAM-krav selv om det ikke er planlagt å BREEAM-sertifisere bygget. Muligheten for å installere solcellepanel på taket skal vurderes ut fra beregning fra energirådgiver, sier Ingunn Ramdal.

Torgeir Wiig, avdelingsleder for Veidekke Bygg, sier kulturhusprosjektet uten tvil er et komplekst, innholdsrikt og spennende bygg, som de gleder seg til å starte opp på.

– I starten av byggefasen vil det bli en stor og krevende oppgave å sikre at elven ikke påvirker byggetomten for mye under utgraving. Men dette vil bli godt ivaretatt med bakgrunn i prosjekteringen som er utført så langt og med videre detaljering av dette fremover. I tillegg vil det være fortsatt god tid i samhandlingsfasen til å planlegge grundig. Et tiltak som kan nevnes er plastring av elvebredden. I tillegg vil spunt, samt vannhåndtering av overvann være viktige forhold som krever nøye planlegging, sier han.

Torgeir Wiig forteller det allerede i konkurransegrunnlaget ble vektlagt å skape et bygg som får god akustikk og har rom med flerbruksfunksjoner. Dette tas nå videre i samhandlingsfasen og detaljprosjekteringen. Han sier Veidekke generelt har høye miljømål og jobber tydelig med å bidra til FNs bærekraftmål.

– Kravene som stilles i konkurransegrunnlaget viser god vilje til å jobbe med miljømål. Veidekke har stor tro på at vi kan spisse kravene enda mer i samhandlingsfasen sammen med byggherre, brukere og samarbeidspartnere, sier Wiig.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring