– Vi begynte med å installere sensorer for å finne ut hvordan det egentlig stod til med bygget, sier teknisk sjef i Bara Eiendom, Christer E. W. Nilsen.

På bybanens endestopp i sentrum ligger eiendommen Telegrafen. Bygget ble reist i 1927 og huset i mange år Bergen rikstelegraf og rikstelefon. Telenor stod som eier av bygget helt frem til 1998, da de flyttet til Kokstad. Da Telenor flyttet, sikret Bara eiendom seg det historiske bygget. De har over flere omganger gjort betydelige oppgraderinger.

For et par år siden bestemte de seg for å ta fatt i byggets innvendige, tekniske kvaliteter, hvor luftkvalitet og energibruk var sentrale størrelser. For å avdekke de faktiske forhold, tok Bara kontakt med Energy Control.

– Sammen med de installerte vi trådløse sensorer som kontinuerlig overvåket inneklimaet og hva som til enhver tid kjørte av tekniske anlegg, sier Nilsen.

Dataene viste at ventilasjonsaggregatene gikk med 100 prosent pådrag i normal driftstid for bygget. Etter en del frem og tilbake ble det bestemt at byggets fire ventilasjonsaggregater skulle byttes ut med moderne aggregater som kunne styres basert på faktisk behov. Dette ble gjort tidligere i år og resultatene av jobben er betydelige.

– Elektrisk energi til drift av vifter i ventilasjonsaggregatene er nesten halvert. Vi kan nå automatisk styre ventilasjonen basert på hvor mye folk som er til stede, sier Nilsen.

Han understreker at dette gjelder både butikkene på gateplan og kontorene oppover i etasjene.

– Dataene fra sensorene gav oss først innsikten vi trengte for å ta de rette grepene. Deretter tok sensorene over styringen av bygget, og nå styrer vi derfor ventilasjonen i bygget basert på dataene fra sensorene, sier Nilsen.

Selv om Bara har kommet et godt stykke på vei i Telegrafen, understreker Nilsen at de bare er på begynnelsen av en lengre energireise.

– Når det gjelder ventilasjon, så har vi tatt de største grepene, men det er fortsatt rom for besparelser. Sammen med Energy Control ser vi nå på hvordan vi kan oppnå ytterligere reduksjoner, uten at det går ut over inneklimaet i bygget, sier Nilsen.

Han er også i gang med å se på bedre behovsstyring av fjernvarmen i bygget. Fjernvarmen er byggets største energikostnad, og med de grepene som allerede er gjort har de begynt å se betydelige resultater.

– Jeg skulle gjerne hatt litt mer dokumenterbare tall, men foreløpige tall viser nesten en halvering også dette området. Vi går nå i gang med behovsstyring av vann og da tror vi at det vil være potensial for ytterligere reduksjon, sier Nilsen.

Tommy Hagenes forteller at Telegrafen er et prakteksempel på hva man kan oppnå med bruk av ny trådløs teknologi.

– Deler av bygget er vernet, så det er begrenset hvilke grep man kan gjøre. Trådløse sensorer kobles rett på veggen, uten noen former for fysiske inngrep. Det er derfor en veldig enkel måte å samle data fra bygget på. Nå har vi også tatt i bruk sensorene til å styre bygget, sier Hagenes.

Han forteller at det finnes en rekke lignende bygg, hvor teknologien har et betydelig potensial.

– Alle bygg er ikke vernet, men mange har et begrenset budsjett. Med trådløse sensorer får man raskt kontroll over bygget, til en brøkdel av hva det ellers ville kostet, sier Hagenes.

Nilsen forteller at de er svært fornøyde med de foreløpige resultatene og at de derfor fortløpende vurder om lignende tiltak skal gjøres i andre bygg.

– Vi er så fornøyde at vi allerede er i gang med et annet bygg, og det kan fort komme flere, sier han og avslutter:

– Det er en del som uttrykker skepsis til trådløse sensorer og frykter at de er lite stabile. Det har overhode ikke vært et problem. Sensorene har levert hundre prosent av tiden, uten noe som helst nedetid. Vi er derfor veldig fornøyde med resultatene, sier Nilsen.