Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Emner
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
09.apr.2021

Campus Ås er et bygg ulikt noe annet i Norge

Norges nest største passivhus består av 8 sammenknyttede bygg, med et bruttoareal på over 63.000 kvadratmeter. Komplekset skal brukes til forskning, diagnostisering og behandling av dyr, men også undervisning. Avanserte tekniske løsninger ivaretar strenge smittevernskrav. Innovativ arkitektur gir brukervennlige lokaler.

– Hovedutfordringene har hele veien vært det tekniske. Et av hovedmålene var en bygning som ikke slipper ut smittet materiale, verken i luft eller vann. Gasstette gjennomføringer, renseanlegg for vann og gjødsel, samt doble hepafiltre for luft ut, er bare noen av tiltakene som er spesielle. I tillegg har Statsbygg hatt ansvar for innkjøp av brukerutstyr for mer enn 1 milliard. Mye avansert utstyr til blant annet laboratoriene er innkjøpt i utlandet, og må installeres og testes av leverandørene. Brukerne er i gang med å flytte inn, men offisiell åpning blir nok ikke før høsten 2021. På grunn av pandemien sier det seg nok selv at forsinkelser og ekstra kostnader har oppstått, sier Kim Østenby, prosjektdirektør i Statsbygg.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Veterinærbygget skiller seg fra klassiske undervisningsbygg ved at det også rommer akvarier, anatomisaler og laboratorier til forskning og undervisning. Det skal i tillegg bygges klinikker og oppstallingsarealer for alle typer dyr: Fra små kjæledyr til store produksjonsdyr.

– Likevel har vi klart å få til Norges nest største passivhus etter Gardermoen, som varmes opp med kortreist flis fra fjernvarmeanlegget ved siden av. Campus Ås får verdens største kuldeenergilager gravd ned på tomten, som skal optimalisere driften på byggets kjølemaskiner og vil spare både miljøet og lommeboka. På taket har vi 17.000 kvadratmeter med sedumplanter. Sedumdekket gir bolig for insekter vi ønsker å ta vare på, og sørger for at det ikke blir oversvømmelser på bakken ved store regnskyll, sier Østenby.

Har vært arbeidet med i over 10 år

I over 10 år har mer enn 50 arkitekter og konstruktører fra Henning Larsen Architects og FABEL Arkitekter vært involvert i arbeidet med Campus Ås. Anlegget får maksimal sikkerhet for mennesker og dyr. Samtidig skal alle 2500 rom i bygget fungere optimalt som studie- og arbeidsmiljø for 700 studenter og 930 ansatte: Rom som staller, fjøs, bur, akvarier, laboratorier, undervisningsrom, kontorer, obduksjonsrom, bibliotek, kantine og dyrehospital. Karoline Igland, assisterende disiplinleder fra Henning Larsen Architects og Rolf Erik Wahlstrøm, disiplinleder arkitekt fra FABEL Arkitekter, forteller at den største utfordringen har vært å implementere enorme og høyteknologiske veterinærfasiliteter, i et landlig universitet, med verneverdige bygninger og parkanlegg.

– Arkitektonisk skyter basen ut fra Campusnivået og er kledd med 17.000 kvadratmeter sedum, slik at den knytter seg visuelt til det åkerlandskapet. I basen kunne da alle arealer med ekstra krav til romhøyde og teknikk få plass, sier Wahlstrøm.

Her kunne alle nødvendige gårder for inn og uttransport legges inn: Som lommer i en frakk.

– Slik kommer publikum tett inntil bygningsmassen på nesten alle sider, på sin vandring gjennom det 150.000 kvadratmeter store nye park og landskapsområdet, sier Igland.

Teknisk og klinisk bygg – som fungerer for mennesker

Komplekset er hovedsakelig et teknisk avansert, nøkternt og klinisk bygg hvor funksjonskravene måtte oppfylles ned til minste detalj, sier de to.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Derfor har vi i kontor og studentarealene valgt en kraftigere fargepalett som framhever de varme trespilene, som fungerer akustisk i de store overlysrommene, der åpne korridorer, uformelle møteplasser og uthengte møteromsbokser skaper liv og aktivitet, sier Wahlstrøm.

Det har vært viktig for arkitektene å slippe inn lys, skape utsyn, gjennomsyn og opplevelsesrikdom. Slik blir det enklere å orientere seg i bygget og det skapes gode rom og romforløp, sier Igland og Wahlstrøm. Et samarbeid med KORO har gitt integrert kunst i gulvet, på vegg, i glassrommene ut mot campus og i parken.

– Fellesbygget, med utvendige, grove trespiler, lå lenge plassert midt i parken og brøt den visuell kontakt mellom eksisterende campus og de nye veterinærbygningene. Nå ligger det skjøvet til siden og er åpent og innbydende. Samtidig forblir uttrykket diskret og underordner seg gammel og ny teglbebyggelse. Teglen som dekker fasaden er håndbanket, utlektet, opphengt og større en vanlig murt teglstein. Den bidrar til å binde hele anlegget sammen og knytter det opp mot den antikvariske bygningsmassen, sier Igland.

Operativt dyresykehus, forsknings- og undervisningsbygg

Prosjekteringsgruppeleder, Geir Juterud fra Multiconsult, forteller det nye veterinærbygget måtte ha et godt læringsmiljø, men samtidig tilfredsstille strenge krav til smittevern.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Bygget inneholder forsknings- og undervisningsarealer for smittefarlige dyresykdommer, sammen med klinikker for behandling av friske hester og smådyr (hund og katt) lokalisert i et samlet kompleks. Ut ifra smittevernhensyn må det da skapes stor avstand mellom disse rommene. Kompleksitet og omfang av tekniske installasjoner er derfor langt større enn på et sykehus, sier Juterud.

Torill Wiig, fagansvarlig ventilasjon, Rune Johansen, prosjekteringsleder for tekniske fag og Guri Bergsbak, seksjonsleder for helse- og laboratoriebygg hos Erichsen Horgen, forteller Campus Ås er et helt spesielt bygg, uten sidestykke i Norge. I tillegg til å være et undervisningsbygg er det også et fullt operativt dyresykehus med funksjoner og tekniske løsninger som ikke er bygget noe annet sted i landet tidligere.

– Dyrene kan være oppstallet over lengre tid, og vi måtte derfor ta hensyn til drift døgnet rundt, dyrevelferd, opprettholdelse av trykkhierarki (på grunn av smittebarrierer og lukt med mer). Alle disse parameterne stiller krav til tekniske anlegg. I det mest ekstreme bygget fylte vi hele tre etasjer med teknikk for å skape én funksjonell etasje, sier Wiig.

Rom med krav til tetthet har kontinuerlig overvåkning av trykkforhold, på grunn av smittevernkrav: Smitte mellom dyr og mellom dyr og mennesker må ikke forekomme.

– Rommene er nødt til å bestå strenge krav til trykktesting, og ventilasjonsanleggene skal testes under ulike driftssituasjoner. Eksempelvis skal et rom kunne dekontamineres etter endt forskningsoppdrag, mens naborommene er i normal drift. Det skal ikke forekomme spredning av smitte ut av bygget, og kontaminert materiell skal inaktiveres før det tas ut av bygget, tilføyer Guri Bergsbak.

Hun beskriver Campus Ås som et moderne bygg for mennesker og dyr, der krav til både dyrevelferd, energibruk, rasjonell drift og vedlikehold ivaretas. Tekniske løsninger (som gjødselsug), letter håndtering av dyrestell, drift av lokaler og smittevernhåndtering.

– Estetikk, form og farger på installasjoner er tilpasset omgivelsene, der blant annet luftinntak går i ett med fasaden og samtidig ivaretar funksjon, lufthastighet, trykkfall, snøinntrenging, fare for ising og lignende, sier Rune Johansen.

Siden smittevernkrav er absolutte, måtte de prioriteres foran kravene til energibruk. Derfor kreves bruk av batterigjenvinnere, siden roterende gjenvinnere med høyere virkningsgrad, kan overføre luftbåren smitte.

– I bygget der det foregår disseksjon og obduksjon, ventileres det med rundt 4 ganger så mye luft som i et vanlig kontorbygg. Dette for å ivareta smittevernskonseptet og for å redusere lukt. Dette forhøyer energibruken i slike typer arealer, sier Wiig.

God planlegging + godt samarbeid = Suksess

Pål Oraug, prosjektleder i AF Gruppen, forteller det enorme prosjektet krevde god planlegging, samarbeid og logistikk gjennom flere år.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Alle store prosjekter med grensesnitt mot tidligere entrepriser og parallelle entrepriser, vil være spesielt krevende. Vær og føre er jo generelt også utfordrende i en tetthusentreprise. For oss som entreprenører var det blant annet viktig å få på plass god logistikk på alt fra volum på stillaser, løfteplattformer, lifter, kraner til HMS, sikkerhetsarbeid i høyden, rekkefølge og avhengighetsproblematikk mellom ulike fag, sier han.

Effektiv kommunikasjon og godt samarbeid understrekes som en suksessfaktor også av arkitekt Rolf Erik Wahlstrøm og prosjekteringsgruppeleder Geir Juterud.

– God kommunikasjon og respekt for hverandres roller har vært viktig for å lykkes. Det er naturlig nok krevende når mange mennesker skal samhandle og jobbe mot samme mål, på et enormt prosjekt, gjennom mer enn 10 år. I overgang til byggefase var det viktig å formidle forutsetninger og krav til tekniske løsninger til mer enn 700 håndverkere som har omsatt tegninger og modeller til et ferdig byggverk, sier Juterud.

– På et prosjekt som involverer så mange ulike fagmiljøer over så lang tid, har kompetanse og samarbeidsevne vært avgjørende for planlegging, framdrift og resultat, tilføyer Wahlstrøm.

Øyvind Ramsø, prosjektleder fra HENT sier at med såpass mange underentreprenører, sideentreprenører, arkitekter og flere forskjellige sluttbrukere er det mange interessenter som måtte hensyntas underveis.

– Kompleksiteten ligger også i å best mulig tilpasse bygget til alle de helt forskjellige funksjonene og brukerne. Forventningene hos alle sluttbrukere er svært høye og vi har derfor brukt mye tid på brukertilpasninger i sluttfasen, sier han.

Campus Ås i tall
Oppdragsgiver: Brukere: Veterinærhøgskolen (ca 700 studenter og 650 ansatte) og Veterinærinstituttet (ca 280 ansatte). Prosjekteringsgruppe: Multiconsult AS, Henning Larsen Architects A/S, FABEL Arkitekter AS (tidligere ØKAW Arkitekter), Link Landskap og Erichsen & Horgen AS. Brutto bygningsareal:63100 kvm (Veterinærbygget, inkl. Fellesbygget på 2.100 kvm) + 11.800 kvm (Senter for husdyrforsøk). Byggestart/ferdigstilling: 2013/2020. Kostnadsramme: 8,35 mrd. Kr. (Brukerutstyrsprosjekt: 1,22 mrd. kr.)
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring