– Hvis det bygges nytt, er første trinn for å øke et byggs bærekraft å redusere mengden med materialer ved å designe en mer materialeffektiv form. Når unødvendige arkitektoniske krumspring tas bort, kan materialbruken med enkle grep ofte reduseres med 5–10 prosent. Opp mot 20 prosent er oppnådd i noen prosjekter, sier Eivind Selvig fra Civitas.

Det betyr ikke at Civitas kjemper for en kjedelig bygningsmasse.

– Det vil fortsatt være rom for å lage spennende arkitektur. Ikke minst gir ombruk av bygningselementer og materialer spennende muligheter, presiserer Selvig.

Unødvendig komplisert gjenbruk

Gjenbruk og ombruk av materialer og komponenter fra eksisterende bygg slår også positivt ut i et byggs klimaregnskap.

Ifølge Mario Obmascher, arkitekt og partner i arkitektbyrået embark i Oslo, omfatter mange av deres prosjekter transformasjon, ombygging og tilbygg. Til disse oppdragene forsøker de å gjenbruke så langt det lar seg gjøre, og begrense nybygg eller tilbygg til det strengt nødvendige. I konseptfasen gjøres derfor byggherrene oppmerksomme på verdiene og mulighetene som ligger i det eksisterende bygget.

Men byggherrer er ikke de eneste som må overbevises om at gjenbruk og ombruk er bra. Obmascher synes kommunal saksbehandling i saker med ombruk er unødvendig krevende og byråkratisk.

– Tekniske forskrifter er myntet på nybygg, og det er krevende, om ikke umulig, å fullt ut imøtekomme gjeldende krav ved gjenbruk av eksisterende bygg og bygningsdeler. Vi skulle gjerne sett at våre helhetlige vurderinger som arkitekter ble tillagt større vekt, særlig i forbindelse med søknader om unntak fra tekniske krav i tilfeller der hensikten er å gjenbruke for å begrense prosjektets klimafotavtrykk, sier han.

Grønne tak og vegger viktigere for estetikk enn for klima

Grønne tak kan redusere fordrøyning av overvann noe og dermed lette presset på ledningsnettet, samtidig som det er gunstig for det biologiske mangfoldet.

– Sånn sett er dette tiltak arkitekten med god samvittighet bør spille inn i prosjektene fordi fordelen veier godt opp den lille ekstra investeringen. Foruten det estetiske ser vi ingen særskilte miljømessige fordeler med grønne vegger, men vi har ikke så mye erfaring med slike løsninger, sier Obmascher.

Selvig fra Civitas ser ikke mange klimamessige fordeler med grønne tak, heller ikke når det gjelder fordrøyning, utenom at de er gunstige for lokalt bymiljø.

– Om taket er grønt eller ikke, betyr ikke så mye for fordrøyningen, for du kan etablere løsninger som samler vann og fordrøyer på takkonstruksjonen, sier han.

Velg resirkulert

Betong og stål er de store bidragsyterne til et byggs klimagassregnskap. Deres bidrag kan dempes blant annet ved å velge nye og mer klimavennlige betongtyper. Det går også an å bruke resirkulerte alternativ.

– Alle metaller med høy resirkuleringsgrad har lavere klimaavtrykk enn metall fra malm. For eksempel er fotavtrykket til resirkulert aluminium om lag en tidel av ny aluminium. Derfor er det spesielt viktig å legge til rette for bruk av resirkulerte metaller. Men også å velge betongtyper med tilslag av knust gammel betong, sier Selvig.

Velg tre

Obmascher synes det er vanskelig å trekke fram byggematerialer som er mer miljøvennlige enn andre, for i Norge er tilgangen på kortreiste materialer hovedsaklig begrenset til tre og stein, noe som sjeldent er sentrale komponenter i arkitekturen til store kommersielle byggeprosjekt.

– Tre og stein er rett og slett for dyrt, sammenlignet med tilgjengelige systemløsninger, sier han.

Bærende strukturer begrenses til betong, stål eller tre.

– I de tilfellene det er aktuelt med bærende konstruksjoner i tre, forsøker vi å legge det til grunn, hovedsakelig av hensyn til inneklima, og støy og støv på byggeplassen, sier Obmascher.

Selvig oppfordrer også til mer bruk av tre innvendig, men gjerne nøysomt.

– Skog er også en betinget fornybar ressurs, så jeg argumenterer ofte for å bruke lettere trekonstruksjoner i stedet for massivtre. Det er for eksempel unødvendig med massivtre til alle innervegger, sier han.

En fordel med innervegger og etasjepåbygg i et lett materiale som tre, er at bygget blir lettere.

– Et lettere bygg reduserer materialmengden til grunn og fundamenter, dermed reduseres klimagassutslippene, sier han.

Hamp i veggen

Andrea Pinochet, grunnlegger av +groma arkitekter og universitetslektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, interesserer seg spesielt for «gamle» materialer som jord, halm og hamp, og hvordan disse materialene kan brukes på nye måter ved hjelp av ny teknologi.

Siden produksjon av materialer som betong og plast har negative klima- og miljøkonsekvenser, ønsker hun at materialer som kan høstes lokalt, som halm eller hamp, kan tas i bruk.

– Betong og plast er også fantastiske materialer som trengs til mange formål, så jeg vil ikke avfeie dem som dårlige materialer. Nøkkelen er å bruke disse kun når det virkelig er nødvendig, for vi trenger faktisk ikke disse materialene til det meste av det vi bygger i dag, poengterer hun.

Pinochet tror prefabrikerte halmelementer, trefiberisolasjon og hempcrete, har stort potensiale.

Når det gjelder «Hempcrete» forteller hun at dette komposittmaterialet laget av hamp og kalk, møter flere av betongens kvaliteter, selv om det er mye lettere.

– Hempcrete har utrolige fordeler, blant annet er den diffusjonsåpen, hypoallergen, karbonnegativ og brannsikker. Men måten du bygger det på er litt annerledes enn den typiske stenderverkkonstruksjonen, sier hun.

Ifølge Pinochet er slike nye materialer ikke alltid vel ansett av utførende, delvis fordi det ikke finnes lett tilgjengelige byggestandarder eller produkter i bransjen.

– Hempcrete er «The new kid in the block», som de fleste utførende ikke har blitt kjent med ennå. Det har blitt forsket mye på det de siste årene, og det blir raskt tatt i bruk over hele Europa. Jeg gleder meg veldig til å se noen hus som bygges med det her i Norge, sier Pinochet.