Foto: Asplan Viak
Thor Lynneberg
Publisert: 13.mai.2022 

Blågrønne tak: Jakten på den riktige balansen

Det er mange fordeler ved å installere takanlegg som både holder på og drenerer overvann, samt åpner for lokal vegetasjon. Én god intensjon må imidlertid ikke være til hinder for en annen, advarer ekspertene.

– Kommunene krever at utbygger håndterer overvann ved kraftig regn på egen tomt. Det gjør at vi må finne en balanse når det gjelder blågrønne tak. Hvor raskt ønsker vi at vannet skal dreneres? Hvordan påvirker hydrologiske initialbetingelsene ytelsen, for å si det med fagprat. Anleggsgartnere vil jevnt over ønske at fuktigheten i jorda bevares, mens urbanhydrologene vil ha tørre forhold som øker vannlagringsevnen ved ekstrem nedbør, sier førsteamanuensis Kim Paus ved institutt for bygg- og miljøteknologi på NMBU.

Foto: NMBU

– Jeg håper vi relativt raskt får på plass systemer som legger til rette for optimaliserte løsninger. Da kan vi skåne bygg, ta vare på biotopen og samtidig tilpasse oss klimaendringene.

Må spre kunnskap

Vega Scene på Grünerløkka i Oslo er et referanseprosjekt innen blågrønne tak i Norge. Prosjektet ble ferdigstilt i 2019, og nå kommer etter hvert viktige erfaringer fra nærmere tre års drift.

– Våre erfaringer så langt er svært gode både når det gjelder takets evne til å håndtere overvann, og utvikle naturmangfold, sier landskapsarkitekt Rune Skeie, fagansvarlig for byøkologi og bærekraftsystemer hos Asplan Viak.

Selv om det ikke har vært lekkasjer på Vega Scenes tak understreker Skeie viktigheten av optimalisert utførelse for å unngå skader, tydelige ansvarsforhold, og ha systemer som varsler dersom det skulle oppstå lekkasje.

– Skulle noen slå en spade ned i membranen, må vi få beskjed. De som gjør jobben må dessuten dokumentere arbeidet på en god måte.

Skeie mener kunnskapsdeling er en nøkkel, for å åpne flest mulig dører inn til de mange mulighetene blågrønne tak kan gi.

– Vi anbefaler en tredjepartsvurdering, slik vi har fått på plass. Da får du dokumentert hvordan taket fungerer i praksis, med riktig stell, ettersyn, vedlikehold og oppfølging. Det må også være riktig jordblanding, som holder seg over tid. Blandingen må ikke tilslammes, og den må ikke ha for mye kalk. Det kan føre til avleiring i rør.

Sikrer biologisk mangfold

Hans Martin Hanslin hos Nibio forsker på nettopp på naturbaserte løsninger, og da særlig overvannshåndtering. Han jobber også med natur og økologi i og rundt by.

– Blågrønne tak har to hovedfunksjoner for naturen. Det ene er et sted å leve, og det andre er å øke forbindelsene i landskapet. Slike tak kan gjøre det enklere for disse organismene til å bevege seg gjennom et bylandskap.

Hanslin mener det beste utbyggere kan gjøre, er å planlegge tidlig – sammen med fagfolk:

– Mange utbyggere har fine ambisjoner, men mangler kunnskap om for eksempel biotoptak. Det er derfor viktig å få blågrønne tak inn tidlig i planleggingsfasen, slik at rådgivere og konsulenter kan hjelpe til med å matche ambisjoner med muligheter.

Kan spare milliarder

Skeie og hans kolleger skal bidra til å utarbeide et faktaark om prosjektet på Vega Scene, der de dokumenterer hva som har fungert bra og hva de mener kan gjøres bedre.

Foto: Asplan Viak

– Vi anbefaler for eksempel at disse takene med stauder får 40 centimeter med jord, selv om vi har mindre på Vega. Med så mye jord, oppnår du mer stabile plantesamfunn. Slukløsning og de nederste 20 centimeterne med jord er avgjørende for å håndtere større regnhendelser, og vil derfor få ekstra fokus når blågrønne tak 2.0 skal utvikles.

Får vi på plass optimale løsninger for blågrønne tak, er fordelene enorme:

– Oslo kommune har regnet ut at hvis vi gjør dette riktig, og har tilstrekkelig med gode anlegg i områder med store problemer med overvann, kan samfunnet spare milliarder i VA-oppgraderinger. Det er slik jeg ser det helt vilt at ikke flere utvikler slike arealer.

Må unngå feil

Blant utfordringene med blågrønne tak er skader på bygningen. Med blågrønne tak kommer en del nye betingelser i bygging og drift av taket, understreker forsker Erlend Andenæs ved institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.

– Det er nok litt nytt for mange utbyggere at med slike tak tilfører du nye fag og en del nye fysiske forhold på taket . Mange tenker nok at «vi bygger et tak, og så legger vi det grønne oppå». Så enkelt er det selvsagt ikke. Det påvirker hvordan taket prosjekteres og bygges, og vi må sikre oss at byggdetaljer blir vanntette og at materialene er intakte.

– Det er vanskelig å inspisere en takmembran på et grønt tak. Da er det helt avgjørende at den taktekkingen ble gjort riktig, og at det er tett. Like viktig er det at arbeidet med det grønne på toppen ikke går utover det som ligger under. Det må ikke oppstå noen situasjoner hvor noen får det for seg at de skal bore litt i en parapet, for å trekke en ledning eller feste noe teknisk utstyr, for eksempel. Da blir det lett å gjøre feil.

Ofte er grønne tak i tillegg brukstak, påpeker Andenæs. Da blir det enda mer aktivitet der oppe, gjerne med behov for rekkverk og belysning.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur