Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Anleggselever skal lære GPS-jobb

Emner
Anleggsbransjen

Publisert
07.februar.2019

Anleggselever skal lære GPS-jobb

Mesterutdanning Articleboard

– Det er klart at dette er en fantastisk flott gave som vi setter veldig stor pris på. Nå skal det bli enklere å lære elevene hva de skal se etter – og hvordan de bør arbeide. Men det er fortsatt øynene som er det viktigste redskapet elevene har.

Avdelingsleder Lars Ole Hansen ved anleggslinjen på Sam Eyde videregående skole på Myra i Arendal, er svært glad for utstyret som gavene fra henholdsvis Maskinentreprenørenes forbund (MEF) og OKAB – Opplæringskontoret i Aust-Agder har muliggjort. Til sammen fikk nemlig skolens anleggsavdeling hele 450.000,- kroner i «innflytningsgave» i forbindelse med at de nylig ble samlokalisert med resten av skolen.

Nye lokaler – nytt utstyr

– Dere kan riktig flotte dere nå, med både nye lokaler og nytt utsyr?

– Nåja, vi flotter oss jo ikke akkurat da, bremser Hansen smilende. Men han lar det likevel skinne gjennom at både han og elevene satte stor pris på utstyret som gjør det mulig å jobbe med GPS på 4 av skolens maskiner – i tillegg til den ene de har fra før.

– Men dere har likevel utfordringer, er det så?

– Å jada, dem er det mange av. Men det er vi vant til å håndtere, så det skal gå bra, sier den tidligere Vegvesen-karen. Men han er opptatt av at selv om GPS-utstyret var en flott gave som de satte stor pris på, gjenstår det mye både av kompetanseheving og tilpasning av utstyr før de kan få full utnyttelse av det:

– Den viktigste nytten elevene kommer til å få av dette på kort sikt, er å lære seg hvordan GPS virker i anleggsmaskinene. Det er klart dette er en veldig viktig forberedelse på arbeidslivet, men dersom vi skulle fått full utnyttelse av utstyret, måtte vi ha kunnet styre dette fra kontoret, og det kan vi ikke foreløpig. Så dermed er det fortsatt det gamle slagordet mitt som virker: Det gjelder å bruke øynene, humrer han.

Øynene er viktigst

– Så her er det også «øynene som ser» som er viktigst altså?

– Når man skal jobbe på et anlegg – som ellers i livet vil jeg si, så er øynene våre noe av det viktigste utstyret vi kan ha. Alle tekniske hjelpemidler er veldig fint å ha, men det vi forsøker å lære elevene, er hvor viktig det er at de følger med, bruker øynene, og ikke minst analyserer det de ser. Det er nemlig først da at de kan få noe ut av de tekniske hjelpemidlene vi nå har fått til rådighet, understreker Hansen.

– Mange ungdommer – også blant dem som vil jobbe i anleggsbransjen – har solid bakgrunn som «gamere». Er det en fordel eller en ulempe?

– Konsekvensen av å gjøre feil ute på en anleggsplass er jo noe helt annet enn å tape når man spiller et dataspill. Her nytter det ikke å «reloade» og så være tilbake der man startet. Å gjøre feil på et anlegg har helt andre konsekvenser, og derfor legger vi opp til å lære ungdommene at det er svært viktig at de lærer seg til å analysere de dataene som de får tilgang til. Dette er ikke en kunnskap de uten videre synes er så morsomt, men den er nyttig. Jeg husker selv at jeg syntes det var mindre spennende å skulle tegne en del av de oppgavene vi fikk da jeg studerte for å bli ingeniør, men jeg har innsett seinere hvor viktig det var. Når man kjenner utstyr og arbeidsformer fra bunnen av, er det først da man virkelig kan utnytte det, og det kommer vi til å være nøye på i opplæringen, understreker Hansen.

Rekruttering

– Likevel er det viktig med rekruttering, og nytt utstyr virker vel tiltrekkende på mange unge?

– Det er klart at det er veldig viktig at vi får til en skikkelig rekruttering, og både nye lokaler og godt utstyr er viktig i så måte. Men jeg vil også si at å gå på anleggslinjen kan være spennende av mange andre grunner enn utstyr: Tenk å lære seg hvordan man skal behandle de dataene som det nye utstyret gir en tilgang på, og ikke minst hvordan man skal kunne rette opp de konsekvensene som blir av at man «trodde» feil? Å ha større muligheter for å bruke teknisk utstyr betyr at de som virkelig setter seg inn i bruken av den nye teknologien, kommer til å bli solide håndverkere som anleggsbransjen kommer til å få stor nytte av i fremtiden, og som kommer til å oppleve å være ettertraktet. Den nye teknologien er samtidig en streng læremester, som viser veldig klart konsekvensene for dem som ikke følger med – eller ikke gidder å lære seg å tenke gjennom hva som er konsekvensen av de dataene som produseres: Nå har vi fått gode og spennende arbeidsverktøy, og det er opp til oss selv – både lærere og elever – å få maksimalt ut av det, sier en fornøyd, men tankefull avdelingsleder.

Les Også

Vil lokke flere til å bli håndverkere

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) møtte Hussain Fares (25).

Les Også

Stor interesse for Bygg Reis Deg 2019

– Det er med stor glede vi registrerer at vi i dag har passert 18.500 kvadratmeter solgt messeareal. Det betyr at vi har passert størrelsen for messen i 2017.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.