Illustrasjon: Sapa
Publisert
29.mar.2021

Å designe bærekraftige fasader i en sirkulær økonomi

Hvordan vet du om det resirkulerte aluminiumsystemet er laget av aluminium som har blitt brukt før eller er ‘rent’ avfall fra produksjonsprosessen, og hvorfor skal du egentlig bry deg om dette? I økende grad ser ingeniører og arkitekter mot design som essensielt for sirkulær økonomi.

Som du sikkert vet, er aluminium et av de få materialene som ikke mister noen av sine opprinnelige egenskaper etter resirkulering. Aluminium er et miljøvennlig metall og et bærekraftig byggemateriale fordi aluminium kan smeltes om i det uendelige, og brukes i nye produkter.

Det du kanskje ikke vet er at aluminium ikke bare er aluminium. Det samme gjelder det resirkulerte innholdet. Feilaktig bruk av termer kan føre til at man overvurderer de miljøvennlige fordelene til aluminium, og underspiller troverdigheten i aluminiumindustrien. Dette skjer ofte når fasadebyggere snakker om at deres systemer er produsert av resirkulert aluminium, ved å bruke termer som prosesskrot, produksjonsskrap og forbrukerskrap. Derfor er det viktig å kjenne til forskjellen mellom disse.

Prosesskrot/produksjonsskrap vs. forbrukerskrap – Hva er forskjellen?

For det første, begge består av resirkulert innhold.

  • Resirkulert produksjonsskrap
    En kilde til resirkulert innhold er aluminiumsavfall fra produksjonen, såkalt produksjonsskrap (prosesskrot), fra ekstruderingsprosessen. Dette er avfall fra endekapp og annet avfall som oppstår under produksjon av det ferdige forbrukerproduktet. Mye av avfallet er anodisert eller lakkert, men det har faktisk ikke vært i bruk. Det har blitt samlet opp fra produksjonen, deretter returnert til et gjenvinningsanlegg og omsmeltet. Denne omsmeltingen er positiv, med tanke på at når vi resirkulerer aluminium så sparer vi omtrent 95% av energien det er behov for ved produksjon av primæraluminium.
  • Forbrukerskrap – «End-of-life» aluminium
    Forbrukerskrap er metall fra et produkt som har vært i bruk, og er klart for resirkulering eller gjenbruk. For eksempel kan et aluminiumvindu i en bygning ansees som forbrukerskap når vinduet er demontert fra bygget, sendt til omsmelting, og til slutt brukt på ny, i et nytt produkt.

Hva betyr egentlig forskjellene – jo høyere andel resirkulert forbrukerskrap, desto lavere karbonavtrykk.

Det er vanskeligere å produsere høykvalitetsmetall som har høy andel resirkulert forbrukerskrap, men det gir et lavere karbonavtrykk. Derfor er høy andel resirkulert forbrukerskrap attraktivt fra et bærekraftig perspektiv. Et aluminiumvindu har antagelig blitt anodisert eller lakkert, og inneholder isolersteg – isolasjon i vindusprofilen. Til sammenligning, er produksjonsskrap et «rent» metall. Å resirkulere aluminium fra en vinduskarm er en kompleks prosess med mange steg. Undersøkelser, demontering av materialer, sortering, fjerning av overflatebelegg etc. Deretter må aluminiumlegeringene sorteres ved røntgen. Hvorfor? Fordi like legeringer må resirkuleres sammen dersom kvaliteten på legeringen skal forbli like god.

Ved å unngå at aluminiumsavfall blir søppel har Hydro, SAPAs morselskap, utviklet Hydro CIRCAL. Dette er en serie aluminiumprodukter som er laget med resirkulert forbrukerskrap. Det vil si produkter som for eksempel fasader, vinduer, og dører som er demontert fra bygninger og fullstendig resirkulert. Hydro tilbyr per i dag, Hydro CIRCAL® 75R, med minimum 75% resirkulert aluminium fra forbrukerskrap – med et av de laveste karbonavtrykkene i verden – på under 2,3 kg CO2-utslipp per kg produsert aluminium. Dette er kun 14% av det globale gjennomsnittlige CO2-utslippet for produksjon av primæraluminium. Hydro jobber kontinuerlig med å produsere nye produkter med enda høyere innhold av resirkulert aluminium.

For ikke å villede kundene burde en produsent som markedsfører sine produkter med et gjennomsnittlig resirkulert innhold høyere enn 90% kunne redegjøre for produktenes andeler av produksjonsskrot og resirkulert forbrukerskrap. For å møte den økende etterspørselen etter bærekraftige produkter i byggeprosjekter er alle SAPA vinduer, dører og fasader produsert med Hydro CIRCAL® 75R – resirkulert høykvalitetsaluminium, eller Hydro REDUXA – en produktserie med sertifisert lavkarbonaluminium produsert med fornybar energi fra vann, sol eller vind. Dette betyr at for deg som arkitekt og foreskriver av SAPAs byggsystem vil dine produkter oppfylle miljøsertifiseringer som LEED, BREEAM-NOR og DGNB.

Hva annet bør man sjekke for å sikre troverdig bærekraft ved beskrivelse av fasader, vinduer og dører i aluminium?

Sjekk sporbarheten
Et godt utgangspunkt er å sjekke om produksjonen av aluminium er fullt sporbar, og om produksjonsprosessen er sertifisert av en uavhengig tredjepart, som for eksempel DNV-GL.

Oppfyller produktet miljøvennlige byggestandarder eller sertifiseringer?
Har byggesystemet standarder som Svanemerket, eller miljøsertifiseringer som EPD, Cradle to Cradle™, ift Rosenheim eller BREEAM-NOR?

Hvordan kan du sikre en høy andel resirkulert aluminium i ditt neste bygg?
Dersom det i ditt neste byggeprosjekt stilles krav til et bærekraftig aluminiumsystem, kan man spesifisere dette i anbudsdokumentet med følgende tekst:

Byggsystemet i aluminium inneholder resirkulert materiale som følger:
Aluminium med minst 75% end-of-life (EoL) materiale, e.g. EN AW-6060 T66.
Aluminium med EoL materiale viser at aluminiumet har vært brukt i, og er demontert fra en bygning, og som deretter er resirkulert.
Aluminiumlegeringen med minimum 75% andel resirkulert forbrukerskrap (≥ 75% EoL materiale) må være verifisert av en uavhengig tredjepart.

Casestudie: Økern portal
Et prosjekt i Norge med Hydro CIRCAL® 75R er Økern Portal. Prosjektet vil være BREEAM-NOR Excellent-sertifisert, som er en av de høyeste sertifiseringene for bygg. Bærekraft har vært i fokus i alle deler av byggeprosessen. Hydro CIRCAL® 75R har hjulpet både utbygger og arkitekt til å møte bærekraftmålene. For å skape et bærekraftig bygg, må det være et godt og tett samarbeid med leverandøren av byggsystemet i aluminium tidlig i prosessen.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring