Av Kristoffer Tungland og Torgeir Midthun Fadnes i COWI. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Erfaringene fra Nye Stavanger Universitetssykehus og ledende BIM-miljøer i Asia viser at svaret kan ligge i mer industrialisert bygging, prefabrikasjon og Design for Manufacturing and Assembly (DfMA). Spørsmålet er ikke om vi må endre oss, men hvor raskt vi klarer det.

Industriell bygging og digitale verktøy i praksis

Nylig deltok vi på vegne av COWI og Nye SUS på KIBIM 2025 Symposium i Seoul, et internasjonalt forum for digitalisering, BIM og intelligent bygging. Her var vi de eneste representantene utenfor Asia.

Illustrasjon: COWI

Vi presenterte erfaringer fra Nye SUS, et av Norges mest komplekse sykehusprosjekter, der BIM, industrialiserte designprosesser og spesialutviklede digitale verktøy har vært sentrale virkemidler. Prosjektet har benyttet en kombinasjon av prefabrikkerte elementer, modulbygging og automatiserte arbeidsprosesser.

Resultatet har vært bedre designprosesser, færre feil, høyere kvalitet, lavere kostnader og økt bærekraft.

Gjennomføringen av Nye SUS viser at industrialisert bygging ikke bare er mulig i Norge; det er en viktig del av løsningen for å snu den negative produktivitetsutviklingen som har preget byggenæringen de siste 20 årene.

Hva kan vi lære av Asia, og hva kan Asia lære av oss

Symposiet i Seoul viste tydelig at entreprenører i Sør-Korea og andre deler av Asia ligger et godt stykke foran oss når det gjelder praktisk industrialisert utførelse på byggeplass. Dette skyldes ikke nødvendigvis mer avansert planlegging, men blant annet at man i større grad bygger ensartede bygninger, noe som gjør industrialisering enklere å gjennomføre i praksis.

Den norske bygningsmassen er mer variert, og erfaringer fra Sør-Korea kan derfor ikke overføres direkte til norske forhold. Samtidig viste dialogen med koreanske aktører at vi i Norge og Norden ligger langt fremme innen digitalisering og DfMA-tilnærming i designfasen.

Kort sagt: Sør-Korea ligger foran på praktisk industrialisering i utførelsen, mens vi ligger foran innen digital designmetodikk. Det betyr at begge regioner har noe å lære av hverandre. 

DfMA – en modell for fremtidens bygging

På tvers av landegrenser ser vi nå økende oppmerksomhet rundt prinsippene bak Design for Manufacturing and Assembly (DfMA). Dette handler om å designe bygningskomponenter med tanke på effektiv produksjon og enkel montering, en tilnærming som tilsvarer måten bilindustrien setter sammen standardiserte deler på.

Innen bygg kan dette drastisk forkorte byggetiden, redusere logistiske utfordringer og behovet for arbeidskraft på byggeplass, samtidig som kvalitet og kostnadskontroll forbedres betydelig.

En sentral styrke ved DfMA er at industrialisering tenkes inn fra første stund. Man kan bruke mer tid på å utvikle gode løsninger for komponenter som gjentas mange ganger, og samtidig bruke digitale verktøy til å håndtere plassering og optimalisering av disse på tvers av fag i modellen.

Dette gir store fordeler både ved modulbygging, prefabrikkerte løsninger og såkalte flatpakkede systemer. Men også i mer tradisjonelle byggeprosjekter kan DfMA gi betydelige gevinster, fordi flere rom og løsninger blir like.

Håndverkerne kan dermed arbeide raskere og mer effektivt for hver repetisjon. I tillegg gir tilnærmingen betydelige miljøgevinster gjennom bedre ressursutnyttelse og reduserte utslipp.

Fra pilotprosjekter til industristandard

Veien videre handler ikke bare om ny teknologi, men om mentalitet. BIM og industrialisert bygging må betraktes som industristandard, ikke som eksperiment. Vi må lære av internasjonal beste praksis og systematisere digitaliseringsarbeidet på tvers av prosjekter.

Nye SUS er et tydelig eksempel på at dette lar seg gjøre i Norge. Prosjektet viser at det er store gevinster å hente når digitalisering, automatisering og industrialisering brukes konsekvent.

Et teknologisk skifte – ikke bare et nytt verktøy

Digitalisering og BIM er ikke bare nok et nytt verktøy. Det er et teknologisk skifte som vil definere fremtiden for bygg og anlegg i flere tiår fremover. Teknologien gir nøkkelen til en mer effektiv, bærekraftig og forutsigbar byggenæring. Det er til fordel for både byggherrer, entreprenører og samfunnet som helhet.

Skal vi møte fremtidens krav, må byggenæringen våge å ta hele steget: mer prefabrikasjon, mer modularisering, mer automatisering og mer systematisk bruk av digitale modeller. Først da kan vi gjøre byggeplassen smartere, sikrere og grønnere, slik industrien for øvrig har gjort i flere tiår.

Byggenæringen står midt i et teknologisk skifte, men jobber fortsatt ofte som før. Erfaringene fra Nye SUS og internasjonale BIM-miljøer viser at industrialisering, prefabrikasjon og DfMA kan gi et kraftig løft i produktivitet, kvalitet og bærekraft. Nå handler det om å gjøre dette til normalen, ikke unntaket.