Solceller på fasadene kan være en fordel i et land som Norge: Dette til tross for at man i utgangspunktet skulle tro at solceller er mest effektive på tak, fordi man der har bedre tilgang til himmellyset, mener seniorrådgiver Tore Kolås i SINTEF.

– Men på grunn av at solen står lavt på himmelen i Norge, store deler av året, har det vist seg at fasader i enkelte tilfeller kan gi like høy produksjon per kvadratmeter som et flatt tak, sier han.

I tillegg påpeker han at solceller på fasader også kan dra nytte av den høye albedoen eller solreflektansen til hvit snø som ligger på bakken foran en slik fasade. Det betyr at man med solceller på fasadene kan få økt produksjon også på vinteren når det er sol. 

Større produksjon om vinteren

Et viktig moment å ta hensyn til med solceller på fasadene, er at de blir mer synlige enn på et tak.

– Dermed vil estetiske aspekter være av mye større betydning på en fasade, påpeker han.

Dette trenger likevel ikke være noen ulempe hvis man for eksempel velger å bruke fargede solcelle, for å gi en arkitektonisk attraktiv utforming av fasaden. Fargede solceller har ulempen av at de har en noe høyere kostnad og litt lavere virkningsgrad. I forskningsprosjektet SuSolTech har SINTEF sett på ulike teknologier som kan brukes for å oppnå farge, og på hva fargen og lysheten til solcellene betyr for virkningsgraden.

– Visuelt attraktive solceller på fasader gir gode muligheter for å vise fram solcelleteknologien på en positiv måte, som for mange kan være et mål i seg selv, legger han til.

Solceller på fasader har også muligheten til å gi større produksjon om vinteren, ettersom de heller ikke vil bli dekket av snø. Dette er nemlig, ifølge Kolås, en av utfordringene med å ha solceller på taket.

Stor satsing på solceller

Seniorrådgiveren fra SINTEF forteller at det nå for tiden er stor satsing på solceller i byggebransjen.

– Flere selskaper med lang tradisjon i denne bransjen har de senere årene jobbet med å integrere solceller i produktene sine, forteller han.

Som eksempel trekker han frem Isola Solar som nå produserer et modulbasert system for skrå tak, vegg og fasade, mens Skarpnes produserer solcelletakstein med integrerte solceller.

– Sagstuen kan integrere solceller i flere av sine produkter, inkludert i balkongrekkverk og glassfasader, forteller han.

– Disse er noen av dem som var tidlig ute, men flere andre produsenter innen byggebransjen ser på mulighetene for å integrere solceller i produktene sine.

Ikke alle bygninger egner seg like godt for solceller, verken på taket eller på fasaden. De som egner seg best er ifølge ham bygg som har store, sørvendte fasadearealer.

– Det er en fordel dersom fasadearealet har mest mulig fri sikt mot himmelen, uten for mye skjerming fra for eksempel andre bygninger, trær eller naturlandskaper som åser eller fjell i området, sier Kolås.

Solcelleeksperten forteller at det begynner å komme en del eksempler på bygg med solceller i fasaden, også i Norge.

– I Drammen har vi et tidlig eksempel i Solsmaragden, samt også et nyere eksempel i bygget til Ticon Eiendom, med grønne solceller, forteller han.

Mer og mer vanlig

Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen, forteller at det blir flere og flere som velger å bruke solcellepaneler på fasaden.

Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen. Foto: Kristin svorte/Solenergiklyngen

– Det blir mer og mer vanlig, spesielt i urbane strøk, på skoler og offentlige bygg, forteller hun.

Hun forklarer at det i mange tilfeller er mer praktisk å legge solcellepanelene på fasadene, siden taket ofte har andre hensyn å ta, som drenering av overvann.

– Fasadepaneler har blitt veldig attraktivt, sier hun og viser til Oslobygg KF som har flere prosjekter der bygg har blitt utstyrt med solceller på fasadene, blant annet flere skoler og en barnehage. Både Brynseng skole, Nordseter skole, Holmlia skole og Kilden barnehage har solceller på fasadene. Brynseng skole har for eksempel 166 kWp på fasaden og produserer omtrent 105 000 kWt per år, mens Holmlia skole kan produsere rundt 200 000 kWt per år.

For å unngå energitopper og for å kunne lagre solenergien har man tatt i bruk brukte elbilbatterier. Dermed kan man utnytte en stor del av den produserte solenergien på eget bygg. 90 prosent av solenergien utnyttes på egne bygg, mens resten selges tilbake i strømnettet.

Kopstad understreker likevel at det slett ikke bare er i Oslo kommune man har tatt i bruk solceller i fasadene på offentlige bygg. Hun viser til lokalene til Oljedirektoratet i Stavanger der man har en fasade med solceller på 1000 m2 i tillegg til solceller på taket.