Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
100 ÅR med  landskapsarkitektur Foto: Benjamin A. Ward

Emner
Landskapsarkitektur


Tekst
Gunn Iren Kleppe

Publisert
17.June.2019

100 ÅR med landskapsarkitektur

I år er det 100 år siden utdanningen i landskapsarkitektur ble etablert på Ås, den første av sitt slag i Europa. Jubileet feires gjennom hele året med et mangfold av aktiviteter.

– Det vi ønsker er å løfte bevisstheten om landskapsarkitekturen som fag, sier Tove Rømo Grande, rådgiver ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitets Fakultet for landskap og samfunn.

Jubileet feires blant annet med utstillingen «Utestemme» på Nasjonalmuseet, der poenget er å snakke høyere om betydningen av uteområdene vi bruker til daglig. Det blir også en rekke arrangementer og konferanser gjennom hele 2019, blant annet en forelesningsserie og forskjellige vandringer i Oslo, Kragerø og Ås hvor deltakerne får nye impulser og innblikk i landskapsarkitektur.

Det er allerede stor interesse for vandringene, som også inkluderer vandring i forskningsparken på Ås, Nordens største nyklassiske park. Det arrangeres også en større hagefest i juni for bransjen og NMBUs venner. På jubileumssidene www.nmbu.no/go/la100 finner du en oversikt over aktivitetene.

– Det vi feirer er jo Europas første utdanning i landskapsarkitektur. Det er overraskende for mange at Norge var først ut, forteller hun.

– Utdanningen har utviklet seg fra hagekunst til noe veldig mye større i dag. Offentlige områder, som for eksempel Sørenga i Oslo, er landskapsarkitekters verk.

Tove Rømo Grande, Rådgiver, Fakultet for landskap og samfunn , NMBU. Foto: Håkon Sparre

Utdanningen ble startet i forbindelse med nasjonsbygging og et ønske om å heve det kulturelle nivået i Norge, blant annet ved satsing på utdanning.

Da landskapsarkitektutdanningen ble etablert på det som før het Norges landbrukshøgskole (NLH), var det ingen lett fødsel, ifølge instituttleder Tore Edvard Bergaust. Ingen stod parat til å ta undervisningen og de første årene var det kun en håndfull med studenter.

– Disse pionerne gjorde en stor innsats, selv om de ikke var mange, sier han om de første studentene som gikk inn i nøkkelstillinger etter utdanningen.

Ved å kombinere det vakre, det sunne og det sosiale tilrettela de både for sosiale behov samtidig som de ivaretok folkehelsen.

– De var nok forut for sin tid, mener han.

Studiet vokste langsomt, mens både modernismen og miljøbevegelsen stimulerte til videre vekst. Da man beveget seg ut i de store landskapene på slutten av 60-tallet i forbindelse med kraftutbygging, ble det et skifte fra hagekunst til landskapsarkitektur.

Over tid har antall studenter økt og utdannelsen ble etter hvert forlenget til femårig utdannelse. I dag tas det inn 50 studenter ved opptak.

Klimatilpasning

I dag handler det mye om klimatilpasning og det grønne skiftet. Bergaust mener det krever en helt annen bevissthet. Spesielt i forbindelse med fortetningspolitikk er det viktig å se helheten i områder og forstå økosystemet og naturens egne teknikker. En utfordring med klimaskiftet er at vegetasjonen får andre vilkår og at paletten endrer seg i forhold til vegetasjon man kan bruke.

Instituttleder Tore Edvard Bergaust. Foto: Håkon Sparre

– Vi som utdanningsinstitusjon må se disse endringene og forstå dem og formidle det til studentene, understreker han.

– Jeg tror vi er et viktig fagfelt, også i forhold til de klima- og miljøutfordringene vi står overfor, sier Bergaust, som understreker viktigheten av å samhandle med andre fagområder for å skape et godt samfunn for morgendagen.

– Vi må ha langtidsperspektiv. Vegetasjon er en del av det langsiktige, det langsomme skuespillet. Vi må tenke hva vi skal ha om 50 år. Det er et stort lerret, fra det storskala landskapet ned til byen, plassen, [og] gatesnittet som er en møteplass.

– Vi skal skape gode omgivelser for fremtidige generasjoner. Vi har en stor rolle der, avslutter Bergaust.

Les Også

Studentby med blågrønn ramme

Campus Ås skal få nesten 800 nye studenthybler i massivtre. Swecos rådgivere har vært med på prosjektet fra dag én. – Det er stor stas å få følge et prosjekt helt fra tidlig fase til realisering, sier Swecos landskapsarkitekt Ingrid Fallet. Til studies…

På Forsiden Nå

Fremtidens tak er flerfunksjonelle

Hager og terrasser. Idrettsanlegg og lekeplasser. Solfangere og solcellepaneler. Men også bikuber. Alt kan plasseres på et tak. Salgsdirektør Frank Utheim hos Protan, sier fremtidens tak er flerfunksjonelle og bærekraftige.

På Forsiden Nå

Bør bygge omdømme på klimasaken

Byggenæringen har ennå ikke helt «draget» på de unge, og særlig ikke unge kvinner. Slik bør det ikke være, mener konserndirektør Hanne Rønneberg hos Sintef. Er du ung og brenner for klimasaken, gir det mening å velge byggfag og byggenæringen.

På Forsiden Nå

Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Hvor miljøvennlige er trebygninger? Og hvorfor bruke tre som materiale i store byggeprosjekter? NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en fornybar ressurs, og at tre er godt egnet som byggemateriale også i høyhus. Det er ikke uten grunn at verdens høyeste trehus står i Brumunddal.

På Forsiden Nå

Større stas med solenergi

Stadig flere bruker tak og fasader til egenprodusert strøm, melder ekspertene. Nå modner også markedet for integrerte solceller i bygningselementene.

På Forsiden Nå

Vi kan automatisere alt vi vil

– Med vår teknologi er det i prinsippet mulig å automatisere alt vi ønsker innenfor et bygg. Man kan spare store utgifter på denne måten, og samtidig skape sikkerhet.